Du som følger meg på bloggen vil se at jeg har en tendens til å trekke ut mot havet, og når jeg reiser fra vidunderlige Smøla i Møre og Romsdal skal jeg egentlig innom Trondheim, en av mine absolutte favorittbyer, men jeg gjør andre spontane valg underveis. Jeg havner rett og slett på plasser jeg på forhånd ikke så for meg. Er det rart jeg elsker dette frie livet som reisende fant?
Et tips fører meg snaue tre mil nordøstover fra Tornes Fjordcamping til Eide, og jeg får lynraskt kjenne på kroppen hvorfor Bergtatt er navnet på det jeg skal være med på. Og når den åttende etappen av turen min rundt i Norge også handler om et besøk på Smøla, da er jeg totalt blåst av banen og bergtatt for andre gang på to dager.
Til nå har bobilturen her på Vestlandet vært en drøm, og jeg har ingen planer om å våkne fra drømmen på en god stund. Men når jeg reiser fra Balestrand er det en årvåken sjåfør som kruser videre på spennende vestlandsveier på jakt etter nye perler. Og nå er det Møre og Romsdal som skal få besøk. Så får vi se hva som dukker opp.
«Balestrand er perla ved Sognefjorden som du ikke vil reise fra», skrives det på visitbalestrand.com. Og det er så sant! Jeg kommer til dette tettstedet en halvgrå ettermiddag, og skjønner umiddelbart at jeg har kommet "hjem". Jeg bestemmer meg rett og slett der og da for å bli et par dager her i kunstnerbygda. Dessuten er det meldt knallvær.
Hvis du som fersk bobilsjåfør tenker at det å kjøre på veiene her i vest er en smal sak, så har du så inderlig rett. Ja, det er smalt. Å kjøre bobil her kan bli ekstremt spennende. Men er du «godt trent» og ekstra fokusert når du kjører vil det gå veldig bra, og du kan senke skuldrene og nyte det vidunderlige landskapet, de vakre fjordene og de mektige fjellene. Alt hva denne landsdelen har å by på.
Da jeg kom til Haukeliseter var jeg klar på at jeg skulle til Bømlo dagen etter. Men på vei nedover mot Røldal gjør jeg om på planene. Det blir vakre Hardanger og Rosendal først og Bømlo i morgen. Og sånn går no dagan i bobil. Nye planer blir til ved neste veikryss. Er det rart jeg elsker dette livet?
Jeg forlater Ekebergparken og de frodige damene i krom og bronse og setter jeg kursen vestover. Først innom MobileZentrum i Hokksund for en morgenkaffe hos folket jeg kjøpte den geniale bobilen av. Så kruser jeg videre gjennom vakre Telemark. Dagens reisemål er Haukeligrend eller Haukeliseter. Jøss! Nesten et klart reisemål for en gangs skyld. Jeg kommer meg!
Denne dagen har jeg ventet lenge på! Endelig er jeg i gang med årets langtur. Og jeg starter selvfølgelig i Oslo, hjembygda mi, et «glemt» reisemål for mange nordmenn. Så bli med meg til noe av det flotteste og mest spektakulære Oslo har å vise frem. Selveste Ekebergparken.
Det tar bare 40 minutter å kjøre hjemmefra til Nesoddtangen. Og da er man nesten i Oslo igjen, bare en halv times fergetur unna Aker Brygge. Til tross for at Nesodden er like rundt hjørnet for oss som bor i Oslo må jeg innrømme at jeg kjenner lite til hva denne halvøya innerst i Oslofjorden har å by på. Til nå. Bli med på tur!
Hva gjør man når gata på øya der jeg bor er stappfull av badegjester, så mange at jeg ikke en gang kommer frem med en bitteliten bybobil? Jo, jeg snur tvert og reiser til en plass jeg aldri har besøkt med bobil, selv om jeg har bodd i nabolaget i mange år. Til Ekeberg Camping.