Verona er omgitt av vingårder. Så jeg reiser selvfølgelig innom en av dem når jeg forlater den vakre byen. Og det er spesielt en vingård som vekker interessen min, midt i selveste Valpolicella Classico-området. En liten familiedrevet gård, helt etter mitt hjerte. Så da er det bare å trille den korte veien til vingården FlaTio ved landsbyen San Pietro in Cariano.
24. mars 2024
Fra Camping Verona Village er det bare en snau halvtimes kjøretur til vingården jeg har valgt å besøke. Hvorfor akkurat denne vingården? Fordi jeg vil besøke en mindre og familiedrevet gård, og fordi vinprodusent Flavio virket så trivelig på telefonen.
Så dette blir spennende!
Og det skal vise seg at spenningen dukker opp lenge før jeg kjører inn på tunet til FlaTio.
I følge GPS’en er dette veien til vingården.
Ops! Dette ser ikke lovende ut. Så jeg stopper og spør en ung kar som står utenfor huset til venstre bak hekken på bildet. Mannen skjønner ikke et ord engelsk, men når jeg nevner navnet på landsbyen, der vingården ligger, da kvikner han til.
– Due chilometri, smiler han, og peker i retningen jeg kvier meg for å kjøre.
Med hjertet litt lenger opp enn der det vanligvis sitter triller jeg forsiktig videre på den altfor smale kjerreveien.
Men det går utrolig nok bra, og snart svinger jeg inn på tunet til vingården FlaTio, som du ser til venstre på bildet. Ikke akkurat noe vinslott, som det jeg besøkte i Bordeaux for noen år siden, men sjarmerende i all sin enkelhet.
Elsker steder som dette!
Vingården ligger bare en drøy kilometer fra den lille byen San Pietro in Cariano. Så her kan du oppleve både by og bygd på samme turen, hvis du tar deg en tur innom dette klassiske vinområdet.
Jeg parkerer her og blir tatt hjertelig imot av trivelige Daniela.
Daniela forteller at det nå er hennes bror Flavio som driver gården.
I generasjoner har familien viet sitt liv til dyrking av vintreet, og siden 1946 har Daniela og Flavios bestefar og onkel satset på druer til vinene Valpolicella og Amarone. De seneste årene under navnet FlaTio, som er et sammensatt begrep basert på slektsnavn.
For noen år siden gikk stafettpinnen videre til Flavio, som med stor lidenskap har videreført kunnskapen fra sin far. Og midt i Valpolicella Classico-distriktet leverer de fire klassiske viner, som den unge og friske Valpolicella Classico Superiore, Ripasso, Valpolicellas eldre bror, den mektige og «vanedannende» Amarone og dessertvinen Recioto.
Så har de to viner til, nemlig Teodora, rødvinen som bærer mammas navn, og en rosévin, Rosa del Basilio.
Her forteller Daniela om prosessen og lagringen av Valpolicella-vinene. Og tønnene hun viser her er forbeholdt selveste «kongen», nemlig Amarone.
Vi går inn i gårdens vinshop for smaksprøver. Gleder meg! Men før jeg får smake på de edle dråpene viser Daniela meg et kart over Valpolicella Classico-området, med FlaTio og landsbyen San Pietro in Cariano midt i smørøyet av dette eldste vinområdet, rett nordvest for Verona, ikke så langt unna Gardasjøen.
– Dette er det opprinnelige distriktet for produksjon av Valpolicella, og samtlige viner som er fremstilt her er merket med Classico, forteller Daniela, før hun bretter ut kartet og viser meg hele Valpolicella-området, der den nyeste delen av området først for drøye 45 år siden ble en del av Valpolicella, med sine mange vingårder.
Men nå, tid for å smake. Og Daniela forteller om den første vinen, en rosévin laget av druer fra Palazzolo, rett utenfor det grønne Valpolicella-området.
– Ah, for en deilig start, tenker jeg. Og mens jeg nyter smaken rusler Daniela innom kjøkkenkroken for å hente litt lokal skinke og ost til oss.
Så går det fra vin til vin, alle meeeget velsmakende. Og siden jeg skal kjøre videre senere på dagen blir det bare med en ørliten slurk, før resten går i bøtta foran meg. Brutalt å helle ut vin som dette, spør du meg.
På sjarmerende italiensk-engelsk får jeg en innføring i hver eneste vin, med sammensetning av druetyper, lagringstid og særegenheter.
De tre siste vinene jeg får æren av å dyppe tunga i er Ripasso, Amarone og Recioto.
– Amarone er kongen og Ripasso er prinsen, sier Daniela med et godt og bredt smil, mens jeg nyter husets variant av en av mine aller største favoritter fra polet hjemme i Norge, nemlig Amarone.
Klikk her og les mye mer om Valpolicella og vinene herfra.
Og som en søt avslutning og dessert på et smakfullt, koselig og lærerikt opphold får jeg noen dråper med den søte dessertvinen Recioto i glasset.
Min spontane reaksjon er «Åj!», som jeg forklarer Daniela er den norske varianten av «Wow!», etterfulgt av dagens tiende «Nam!»
Det som er leit er at FlaTio per i dag ikke leverer til Norge. Men vinene kan visstnok kjøpes i Danmark, Tyskland og Nederland. Og selvfølgelig her på gården. Så reis hit. Anbefales, gode venner!
Jeg kjøpte selvfølgelig med meg litt. Men heller tvilsomt om disse deilige dråpene holder seg i flaskene sine helt hjem til Norge.
– Hjertelig takk for meg, Daniela! Dette har vært storveis. Og hils Flavio og familien din!
Og i det jeg triller ut av tunet rusler gamlefar på gården forbi, pappa Matio.
Besøk hjemmesiden til FlaTio her.
Nå går turen videre forbi landsbyen, og så nordover.
Et tips til slutt. Vil du besøke FlaTio og kommer fra Verona, reis inn til gården fra landsbysiden. Da unngår du kjerreveien jeg havnet på.
Reisemålet nå er et eller annet sted i Tyrol. Kanskje i Sør-Tyrol, den italienske delen av de vakre alpene.
Vi får se. Følg med!
Her er en filmsnutt fra turen til Valpolicella og vingården FlaTio…
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
Bestill boka VIE VEIER TIL SOMMERNORGE her!
En stor takk til min bobilforhandler MobileZentrum, som har forstått hvor viktig det er for oss aktive bobilfolk å ha forhandleren vår i ryggen hvis noe skjer underveis på reisen.
