Skjønnheten er ferdiglaget, gode reisevenner. Trill innom Verona! To ganger tidligere har jeg bare kjørt forbi det mange kaller «kjærlighetens by». Nå blir det et lite døgn i denne vakre byen, der Shakespeares Romeo og Julie hadde sin tragiske kjærlighetsaffære. Men mine timer i Verona blir alt annet enn tragisk. Magisk!
23. mars 2024
Fra Varazze tar det rundt tre og en halv time å reise til Verona. Og denne gangen velger jeg å kjøre raskeste vei, og jeg betaler veiavgiften med glede. Hvorfor? Fordi jeg har gledet meg grenseløst så ufattelig lenge til å besøke denne byen. Nå skal det endelig skje.
Etter litt søk på Google finner jeg Camping Verona Village, en campingplass som ligger en halvtimes busstur unna sentrum av Verona.
– Supert, tenker jeg, og finner meg denne plassen. Helt ok pris. 22 euro for en overnatting inkl. strøm og alt man behøver.
Jeg slår meg til ro for kvelden, og dagen etter rusler jeg for å ta bussen, som behagelig nok stopper rett utenfor campingplassen. Så enkelt og så greit.
Verona ligger i regionen Veneto, ikke langt fra Gardasjøen. Byen er nok mest kjent som stedet der Shakespeares kjærlighetsdrama om Romeo og Julie utspiller seg.
Verona er også kjent for sitt store, romerske amfiteater Arena di Verona. Gleder meg til å se alt hva kjærlighetens by har å by på.
Og ja, jeg skal bli heftig forelska, selv om jeg er her kliss alene.
Etter en halv times busstur stopper bussen her, og jeg skjønner at jeg allerede er midt i smørøyet. Og gråværet skal lynraskt bli til solskinn og blå himmel. Klart det. Solkongen har tross alt kommet til byen 🙂
Uten å egentlig vite hva jeg går til kommer jeg plutselig hit. Og det første jeg legger merke til er kunsthåndverksarbeidene som henger i klesklyper bortover langs restaurantene. Det er barn og ungdom som stiller ut sine tekstilarbeider. Fantastisk!
Jeg har kommet til Piazza Brá, folkens. Wow!
Nå er jeg endelig på plassen jeg har hørt så mye om. Og rett foran meg troner det romerske amfiteateret Arena di Verona, som ble bygget over 50 år før Colosseum i Roma. Her var det en gang i tiden dramatiske gladiatorkamper. Nå er det fredeligere ting som foregår i dette mektige amfiteateret.
Les mye mer om Arena di Verona her på Wikipedia.
– Wow, nok en gang.
Jeg kjenner på en enorm indre glede over å være her, og gåsehuden er godt etablert når jeg vandrer rundt på denne plassen.
Så da er det bare å slå følge på en byrusling som bare forsterker forståelsen av hvorfor dette er yndlingsbyen til så mange kjærestepar.
Piazza Brá. Velkommen hit.
Selv rådhuset i byen oser av gammel storhet og historie.
Etter et par timers nytelse rundt på Piazza Brà rusler jeg på måfå innover en av de trange gatene, uten at jeg her og nå vet hvor denne blankpolerte, vakre gata vil føre meg.
Og mens jeg rusler gjennom denne gata kommer jeg til å tenke på Romeo og Julie.
Dette er visstnok balkongen der Romeo og Julie hadde sine treff. Julietts hus (Casa di Giulietta) er et museum som forteller Shakespeares historie om Romeo og Julie. Hit strømmer det horder med folk for å se balkongen og ta bilder.
Nå er jeg spent på hva som møter meg i enden av denne gata.
Se her ja. Jeg har kommet til nok en plass jeg har hørt om, nemlig Piazza delle Erbe.
Selveste Madonna ønsker meg velkommen.
Jeg rusler forbi Fontana Madonna og styrer rusleskoa mot en kafé inne i kroken der borte. Jeg er sulten, og det blir frokostlunsj på meg. For i min iver etter å oppleve byen jeg har kommet til, stikker jeg nok en gang avgårde fra bobilen før jeg rekker å ta frem brødfjæla og gulosten.
Selv om tomatene ser skrukkete ut smaker maten nydelig. En typisk italiensk lunsjrett, i følge kelneren.
Mens jeg sitter og nyter siste rest av lunsjen kaster jeg et blikk opp, og rett foran meg ser jeg denne portalen.
Der og da skjønner jeg at jeg skal inn der. Det er kunst på gang. Og for et galleri og kunstmuseum jeg skal få oppleve!
Det viser seg at akkurat nå byr museet Palazzo Maffei på en utstilling som kalles «Beauty is a ready-made», som jeg oversetter til «Skjønnheten er ferdiglaget». Museet viser kunst og interiørutstillinger som spenner over 500 års italiensk historie.
Bli med inn, gode venner. Her er noen smakebiter…
Fra taket på museet kan jeg se Piazza delle Erbe ovenfra. Og, som du ser, dette er også en aktiv markedsplass, med alle sine salgsboder under parasollene, beskyttet av det 84 meter høye, mektige Torre dei Lamberti.
Se mer om museet Palazzo Maffei her.
Etter å ha opplevd en utstilling helt etter mitt kunstnerhjerte er jeg klar for å vandre videre.
Jeg passerer Basilica di Santa Anastasia, en kirke i gotisk stil bygget av den dominikanske orden i Verona. Dette er visstnok den største kirken i byen.
Og utenfor kirkedøra treffer jeg denne damen…
Så rusler jeg ut til elva Adige.
Adige er Italias nest lengste elv. med sine 410 kilometer, og kommer fra Tyroleralpene i nord, renner forbi Merano, Trento og Verona til Adriaterhavet. Og jeg regner ikke med at folkene ute i draftingbåtene på bildet har «seilet» hit helt fra alpene.
Så viser det seg at alle veier fører tilbake til Piazza Brà. Og Brà er det, tenker jeg, og nyter noen dråper på plassen som tydeligvis virker som en magnet på alle som besøker byen.
Etter litt påfyll av nødvendig væske er jeg klar for å rusle litt utenfor turistsporene. Og jeg vandrer igjen ned til elva, og beveger meg vekk fra turistmagnetene.
Se der ja! Er det ikke selveste alpene jeg ser der borte?
Jeg passerer Santa Maddalena di Canossa, selveste grunnleggeren av de to kanossiske menighetene. Da vet du det, hvis du lenge har lurt på hvem grunnleggeren var.
På veien fra Santa Maddalena rusler jeg forbi denne damen…
Hun svarer ikke når jeg spør om hun bare selger bukser. Jeg ser jo at det svever noen bluser oppunder markisen hennes 🙂
Etter et par timers vandring i bydelen Borgo Nuovo ser jeg den ikoniske brua foran meg på vei tilbake igjen.
Brua er en del av Museo di Castelvecchio. Og om jeg ikke skal inn på museet skal jeg i hvertfall ut på brua en tur.
Castelvegghio Ponte Scaligero ble bygget på 1300-tallet.
På denne siden av brua er det til og med en liten strand, med en godt over gjennomsnittet robust utsikt.
Og tror du ikke at rusleskoa mine igjen ville tilbake til Piazza Brà! Men det er ikke bare fordi en av restaurantene frister med sin Aperol Spritz, men også fordi det arrangeres en kvinnefestival på plassen her akkurat i dag.
Jeg blir sittende her for å nyte både folkelivet og konserten festivalen byr på. Helt til det begynner å skumre, og sulten melder seg.
Jeg forlater festivalen på plassen over alle plasser, og beveger meg mot en av restaurantene like rundt hjørnet.
Her bestiller jeg en øl og en lasagne.
Den lange ølen smaker som forventet, noe lasagnen ikke gjør. Først blir den servert kald, og da jeg for en gangs skyld i livet mitt klager på maten får jeg lasagnen lynraskt i retur, varmet opp noen sekunder i mikrobølgeovnen. En smørje, rett og slett. Ikke bra.
Godt å vite at til og med i det perfekte finnes det uperfekte. Helt ok og helt naturlig. Så både lasagnen, restauranten og kelneren er herved tilgitt.
Så blir det jammen meg en siste tur innom på Plassen med stor P…
…før jeg rusler mot den andre Plassen med nesten like stor P.
Og nå har det blitt enda mørkere. Magisk kveldsstemning, her i vakre Verona.
Takk for sist, Madonna. Og takk for nå.
Ah, for en dag i kjærlighetens by!
Det blir en siste vandring innom smågatene, før jeg tar bussen hjem igjen.
Dagen etter er jeg på veien igjen. Men ikke så langt. Hvor? Følg med!
Her er filmsnutten fra turen til Verona…
Her på reisekick.no kan du lese mye mer om Verona, kjærlighetens by.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
Bestill boka VIE VEIER TIL SOMMERNORGE her!
En stor takk til min bobilforhandler MobileZentrum, som har forstått hvor viktig det er for oss aktive bobilfolk å ha forhandleren vår i ryggen hvis noe skjer underveis på reisen. Dere er best!
