Velkommen til byen som for mange kanskje er mest kjent som hjembyen til fotballklubben Juventus og bilfabrikanten Fiat. Men visste du at Torino faktisk var Italias første hovestad? Eller at denne byen er spisesjokoladens fødeby?
18. mars 2024
Visste du at Torino også regnes som matbyen med stor M her i Italia? I hvertfall i følge min norske guide, som selv bor i Torino og har jobbet som kokk og holdt matkurs i dette vidunderlige landet i nærmere 40 år.
Takk for denne gangen, Cocconato! Nå går turen videre til den litt større byen rett borte i veien. Torino.
Og det er ikke lange stubben å kjøre…
Sammen med vinprodusent Pino kom jeg frem til at Camper Parkering Area Caio Mario er et bra alternativ for å parkere bobilen i Torino, en halv time fra sentrum med trikk. En helt grei plass for en natt eller to.
Og jeg slår meg til ro her i kveld, med noen ekstra edle dråper jeg kjøpte av Pino i Cocconato i armkroken.
En ny dag, og før klokka slår ni sitter jeg på trikken på vei inn til kjernen av Torino.
Nærmere sentrum av byen er det ikke mulig å komme. For bare noen skritt fra trikkestoppen havner jeg her ved Palazzo Reale di Torino.
En maske på gjerdet inn til palasset ønsker meg velkommen. Helt gull, spør du meg. En bra start på en guidet tur rundt i Torino.
Jeg har nemlig en avtale med Caroline Schøning, den flinke matkunstneren jeg traff i en park utenfor Torino i 2016. Denne superdyktige damen, som opprinnelig er fra Norge, skulle lære meg å lage små italienske retter på to gassbluss i bobilen.
Og har du lyst på et lynkurs (ca 10 minutter) i tilberedning av italiensk lunsj-snadder, snurr denne filmsnutten fra 2016:
Er du glad i italiensk mat, da må du besøke matbloggen hennes, carolinegourmet.no.
Caroline arrangerer nemlig matkurs og gourmet-turer. Så er dere en vennegjeng, med eller uten bobil, ta kontakt med Caroline. Jeg kan love dere en fantastisk og smakfull opplevelse.
I dag skal jeg treffe Caroline på markedsplassen ca halv elleve, så jeg har god tid til å titte litt rundt.
Jeg rusler over slottsplassen og kommer til Palazzo Madama, som opprinnelig var et romersk fort. I 1637 ble det residens for enkehertuginne Cristina, kjent som Madama Reale, som styrte som regent på vegne av sønnene sine.
Da vet du det.
Og fra Palazzo Madama er veien kort til Café Pepino, hvor det blir en fransk kaféklassiker og en kopp kaffe på meg.
Rett utenfor kaféen foran inngangen til Palazzo Carignano har det samlet seg mye folk med flagg, og det er hornmusikk og god stemning. Får ikke helt tak i hva de feirer, men artig å se at folk koser seg.
Og kunsten å kose seg, det er noe jeg også behersker. For selv i gråvær nyter jeg mine byvandringer. Du skal ikke se bort fra at jeg har Torinos bredeste smil denne dagen. Og det er flere grunner til det.
På veien mot markedsplassen passerer jeg Duomo di Torino, Johannes Døperens katedral. bygget mellom år 1491 og 1498. Døperen Johannes er byens vernehelgen.
Da vet du det også.
På veien passerer jeg Palatinerporten, bygget på selveste romertiden.
Se her ja! Jeg har helt klart kommet til den store markedsplassen her i byen.
Og her treffer jeg Caroline. Veldig hyggelig gjensyn. Nesten åtte år siden hun holdt matlynkurset i bobilen min.
Og mens vi rusler fra bod til bod med friske grønnsaker, frukt i alle farger og annen snaddermat, forteller Caroline at Mercato Centrale Torino er Europas største utendørs matmarked. Gjennom hele året finner du en blanding av varer fra diverse italienske matprodusenter og lokale bønder.
– Og går vi den veien finner vi også mat fra Norge, nemlig klippfisk og tørrfisk, smiler Caroline.
For et utvalg! Og med ferske egg fra gås friskt i minnet er gåsehuden et faktum, når Caroline og jeg rusler videre gjennom Torinos gater.
Mens vi rusler gjennom smugene, alléene, arkadene og de symmetriske gatene forteller Caroline meg om livet i Torino og Piemonte.
– Torino er en fantastisk matby. Du kan egentlig spise deg gjennom hele Italia her i denne byen, sier den lidenskapelige matentusiasten med et bredt smil.
Vakre arkader er det mange av her i Torino, og vi rusler gjennom flere av dem.
Så skal vi selvfølgelig innom Cinema Lux, med sin kjente kino og flotte butikker. Caroline forteller at dette unike bygget sto tomt og ubrukt i mange år. Men nå er det liv i hver krik og krok i dette vidunderlig vakre galleriet.
Etter hvert kommer vi til Piazza San Carlo, en mektig og åpen plass, med sine vakre arkader og gamle monumentale bygninger.
Caroline forteller at det ikke er mange år siden denne plassen var stappfull av parkerte biler. Den var nemlig en sentral parkeringsplass for folk som skulle på jobb her i byen. Etter hvert ble tilbudet med trikker, busser og t-banenett forbedret, og plassen kunne bli det den fortjener å være, nemlig et raust, romslig, sentralt og sosialt innslag i bybildet.
Og apropos biler. Er du i byen må du besøke Centro Storico Fiat, det berømte Fiat-museet, der du kan se alle modellene, fra 1910 og frem til i dag. Tut og kjør.
I går fortalte jeg iskremkongen Alberto Marchetti, som jeg traff i Cocconato, at vi vil besøke en av hans mange isbarer her i byen idag. Og nå er tiden inne for nettopp det. På tide med iskrem!
Et meeeget frivillig og smakfullt besøk. Du er god, Alberto! Det samme er isen din!
På veien tilbake til Piazza San Carlo passerer vi denne karen, som ligger der, lettere henslengt over en liten bekk. Og det viser seg at bekken er en «avstikker» av elva Po, den maskuline delen av de to elvene som renner gjennom Torino.
Caroline forteller at den andre elva heter Dora, og er den feminine delen av elveløpene gjennom byen. Langs Dora finner du en del sjokoladeprodusenter, som gjennom alle år har hatt nytte av elvas strømninger i forhold til fabrikkenes maskiner.
Gode reisevenner, Torino er faktisk spisesjokoladens fødeby.
Da vet du det også.
Men nå videre. Og når vi igjen nærmer oss Piazza San Carlo ser jeg det særegne bygget som stiger til værs der borte.
– Dette bygget kalles Mussolinis finger, forteller Caroline. – Det er er Mussolini som viser at han fortsatt er sjefen i byen.
Benito Amilcare Andrea Mussolini var nemlig Italias statsminister og det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascistas leder fra slutten av 1922 frem til 8. september 1943.
I 1940 gikk Mussolini inn i krigen på Tysklands side, men etter flere nederlag ble han avsatt i 1943. I april 1945 forsøkte han å rømme landet, men ble fanget, skutt og drept.
Da vet du det også.
Vi møtes av vidunderlig fiolinmusikk inne på den flotte plassen, og klangen fra det flotte instrumentet forsterkes mellom disse monumentale, stolte bygningene.
På veien over plassen titter jeg litt nærmere på skulpturen av Emanuele Filiberto, som en gang på 1500-tallet var hertug av Savoia, en region i den vestlige delen av alpene. Hva som gjorde at han fortjener denne oppmerksomheten, det får jeg ikke tak i.
Men det jeg får tak i er den kjente italienske forretten jeg kjøper i denne butikken, nemlig en porsjon med Vitello Tonnato, som Caroline mener er en perfekt forrett for meg i bobilen i kveld.
På veien passerer vi også deler av universitetet her i byen. Og selvfølgelig er arkitekturen av samme klasse som alle andre viktige bygg her i Torino. Barokkarkitektur på sitt mest klassiske.
Caroline vil også vise meg enda et kjent og godt synlig landemerke her i byen, nemlig Mole Antonelliana-tårnet, som strekker seg hele 167 meter til værs, og som også rommer det verdenskjente kinomuseet.
På tide, litt motvillig, å runde av omvisningen. Og på veien mot bilen til Caroline rusler vi nok en gang over Piazza Castello.
Nå vil min engasjerte guide vise meg et siste landemerke. Og vi kjører et stykke opp mot en høyde nær byen.
Dette er Basilica di Superga. I følge Wikipedia ligger basilikaen på høyden Superga noen få kilometer øst for Torino sentrum. Den kneiser på en kunstig terrasse i en høyde på 670 meter, og gir et godt utsyn over byen og mot alpene.
Da vet du det også.
Og med denne vidunderlige utsikten fra basilikaen (dog litt mye dis i dag) sier jeg tusen hjertelig takk til gode Caroline, som har satt av en hel dag til meg og min nysgjerrighet.
Og ikke nok med det. Caroline gir meg en håndlaget bursdagsgave som jeg kan pynte hodet med hver gang jeg fyller år. Som i dag.
Så fort jeg er tilbake i bobilen får den plass på topplokket. Kledelig?
Og med forretten Vitello Tonnato, hovedretten Soldatens Ärtsoppa (svensk boksemat), de siste dråpene fra Cocconito Barbera Superiore og ferske minner fra en fantastisk fin byvandring nyter jeg kvelden til øyelokkene ramler igjen av seg selv.
For en dag jeg har hatt!
I morgen går turen videre sørover. Hvor? Må jo ned til varmen, sola, kysten og stranda en tur…
Her er filmsnutten fra denne delen av turen…
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
Bestill boka VIE VEIER TIL SOMMERNORGE her!
En stor takk til min bobilforhandler MobileZentrum, som har forstått hvor viktig det er for oss aktive bobilfolk å ha forhandleren vår i ryggen hvis noe skjer underveis på reisen. Dere er best!
