Etter klatrebragden til topps på Gaustatoppen er det på tide å innvilge meg litt mer komfort. Og når jeg kommer til Vierli på Raulandsfjellet blir det både jobb og nytelse. Først noen streker til barneboka jeg skal illustrere, og så en aldri så liten bedagelig fjelltur. Ah, for et godt liv!

10. august 2022

Tro meg, turen opp til Gaustatoppen var en opplevelse for livet for meg som fersk toppturklatrer. For turen fra platået ved Gaustabanen og opp til selveste toppen ble mer klatring enn rusling, som egentlig er min spesialgren.

Men når premien på toppen er denne formidable utsikten, da er den ulendte steinrøysa nedi bakken tilgitt.

Se mer om turen min til Gaustatoppen her.

Nå er det Raulandsfjellet som gjelder.

Etter en drøy times kjøring kommer jeg til Vierli, og parkerer ved siden av kafeteriaen.

Sist jeg var på Vierli var i mars i fjor, og da var det masse snø her. Fint å se dette vakre området i full sommerprakt også.

Se mer om vinterturen min hit til Vierli her.

På med rusleskoa og ned til Uvatn for å se meg litt rundt.

På vei ned til brygga ser jeg at man kan booke plass i en deilig badstue etter fjellturen eller fisketuren.

Ah, dette er idyllisk. Skulle gjerne sittet i robåten der ute. Om ikke med stang og snelle, så kanskje med en bitteliten ankerdram i solnedgangen.

Her kan du også leie deg en kano …

… eller robåt, hvis det frister med en fisketur på vannet.

Det er også en diskgolfbane her.

For deg som ikke vet det: Diskgolf, eller frisbeegolf, er en av de individuelle øvelsene innen frisbeesporten, og målet er å treffe en kurv eller et avtalt mål med færrest mulige kast.

Og nå kan du altså spille diskgolf også her på Vierli.

Så tenker jeg å innvilge meg en bedre ørretmiddag på kafeteriaen. Jeg synes jeg fortjener det, etter klatrebragden til Gaustatoppen. Og en annen grunn til å feire litt ekstra, jeg har passert 16.000 følgere på Facebook!

Jeg hilser på mine nebbete naboer rett bak bobilen …

… før jeg rusler inn for å nyte stedets ørretfilet.

Fisken ser litt stusselig ut, der den ligger. Men smaken er bedre enn førsteinntrykket. Heldigvis.

Det blir en deilig kveld, her ved Uvatn. Se på det lyset!

I dag våkner jeg til regnvær, men trøster meg med at jeg skal sitte i bobilen og tegne i hele dag. Så været er egentlig ganske perfekt.

Det blir noen skisser i løpet av dagen. Men mer enn det kan jeg ikke røpe om barneboka før den lanseres senere i høst.

Som avtalt med værgudene våkner jeg til go’vær. Også kalt Vie-vær. Er stort sett alltid heldig med været når jeg er på tur.

Gleder meg stort til dagens fjelltur.

Og ved ellevetiden rusler jeg mot bakken oppover til Vierlinuten.

Ved undergangen under fylkesveien dukker disse turmulighetene opp …

… men jeg velger denne løypa …

Litt oppe i bakken snur jeg meg og får en forsmak på den praktfulle panoramautsikten.

Og det tar ikke mange minuttene før jeg er på toppen av Vierlinuten og kan nyte skulpturen «Vidsynd», laget av kunstneren Hilde Mæhlum.

Dette kan du lese om skulpturen på visitrauland:

Skulpturen er meint å vera til glede og forundring for fastbuande og farande folk. Den polerte framsida av skulpturen er nemleg omvendt! Nasen går innover!

Frå vårt fyrste år har hjernen lært seg at nasen på folk går utover og at augo ligg innafor. Men går du ein stubb unna, slappar av og myser med augo, så tek hjernen over og rettar opp det range. Nasen kjem utover og hjernen din har laga den fornuftige versjon av skulpturen – inni deg! Og kanskje endå rarare: går du sakte forbi og ser på skulpturen heile tida, så fylgjer han deg med augo. Står du austafor skulpturen ser han austover, står du vestafor ser han vestover! Han heiter såleis «Vidsyn» med rette.

Fascinerende! Verdt å oppleve, gode venner.

Apropos vidsyn. Se på dette …

Men nå går turen videre innover stien mot Oksatjønn.

For en kontrast dette er til turen opp til Gaustatoppen. Fra å balansere meg bratt oppover fra stein til stein mot toppen blir det lett gange på myk sti innover blant moltebær, røsslyng og mose.

Langs stien finner jeg modne molter som ber om å bli plukket.

Det lille bæret og munnen min finner hverandre. Nam!

Og det blir en liten pause, selv om turen til nå ikke har fremkalt en eneste svettedråpe. Men uten mat og drikke osv…

Dette gir sjelefred, folkens. Anbefales!

Denne rundløypa måler rundt 3,5 kilometer. Passe behagelig på en bedagelig dag.

Og vakkert er det også. Storkoser meg!

Den siste stubben av turen går på grusvei forbi fantastisk fine tømmerhytter.

Og der nede, ved Vierli Kafeteria, står min hvite svane og venter på meg.

På tide å sette bobilsnuta sørover.

Hvis du fikk lyst til å besøke Vierli, les mer på visittelemark:

Vierli er et sted for hele familien. Vierli ligger på 1010 m.o.h. og har en storslått panoramautsikt over Raulandsfjell og Hardangervidda.

Her kan du leie hytter, besøke vår store lekeplass, besøke dyrene ved Barnasseter, leie båt og kano eller nyte en middag på Vierli Kafeteria. 

Vierli er også en godt utgangspunkt for vandreturer i et vakkert høyfjellsterreng.

Takk for meg, Vierli og Rauland! Nå triller jeg hjemover.

På veien dukker det opp andre gøyale varianter av ting som er trillbart.

Her er filmsnutten fra turen til Vierli på Raulandsfjellet …

Snart er jeg på tur igjen. Følg med!

Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!

Følg meg gjerne på Facebook!