Av og til er fire mil nok. Som da vi her om dagen spontant bestemte oss for å ta med oss litt god mat og bare reise på måfå ut av Oslo og mot Enebakk. Og hvorfor ikke besøke innsjøen Lyseren, der jeg trådte mine barnesko på ei hytte for fryktelig mange år siden? Som sagt, så gjort.

Det er sommeren 2018. Etter turen til Lofoten og Helgelandskysten og middagen på Torghatten tenker vi at det er mye som skal til for å toppe de opplevelsene. Men med reisemål som Atlanterhavsveien, Trollstigen og Geirangerfjorden foran oss føler vi oss sikre på at vi vil få flere minner for livet. For Norge må jo være verdens vakreste land å reise rundt i, enten du reiser med personbil, bobil eller har med deg campingvogn!

Bare en time og et kvarter hjemmefra kommer vi til fødebyen til landets største popartist. Og jeg husker godt sist jeg var her. Da var det november og snø. Nå er det mai, sola skinner og Pia og jeg kjenner på en aldri så liten fornemmelse av sommer. Deilig!

Nå som jeg har begynt å røre litt på meg igjen er det fricamping for alle penga. Og gjerne til bortgjemte steder den ingen skulle tru at nokon kunne kjøre bobil.

Da jeg var på min første lange bobiltur i Norge for noen år siden hadde jeg gleden av å kjøre denne vidunderlige veistrekningen fra Brønnøysund og nordover. Jeg var ikke forberedt på at Helgelandskysten var så enestående vakker, og rundt hver eneste sving hørte jeg meg selv si «wow». Jeg bestemte meg for at jeg ville oppleve Kystriksveien en gang til, denne gangen sammen med Pia. Og her er vi! Året er 2018.