Fra byen Nîmes i Frankrike går bobilturen rett til Albir, selvfølgelig med noen pauser underveis. Og i de vakre byene Albir og Altea skal jeg bli i nesten tre uker. Mest fordi jeg har kost meg veldig, og har vært med på et retreat i Albir, men også fordi jeg fikk en kraftig forkjølelse som satte meg ut av spill i noen dager. Her er en stemningsrapport fra oppholdet ved Costa Blanca-kysten.
Som lidenskapelig fricamper er det ekstra gøy å kunne fortelle at jeg ikke har plugget meg på 230 volt en eneste gang i løpet av mine åtte bobiluker på veien i sommer. Og det mest utrolige; jeg har på det meste brukt bare 35% av batterikapasiteten. En liten kjøretur, og jeg har hatt fulle batterier igjen. Slå den! Ikke rart jeg slenger rundt meg med utropstegn!!!
Du som følger meg på bloggen vil se at jeg har en tendens til å trekke ut mot havet, og når jeg reiser fra vidunderlige Smøla i Møre og Romsdal skal jeg egentlig innom Trondheim, en av mine absolutte favorittbyer, men jeg gjør andre spontane valg underveis. Jeg havner rett og slett på plasser jeg på forhånd ikke så for meg. Er det rart jeg elsker dette frie livet som reisende fant?
Det er fantastisk inspirerende at du stikker innom bloggen min. Her vil du finne alle mine reisebrev, og alt annet jeg har på hjertet. Så da er det bare å slå følge.