Det er 20. mars. Fra mektige Torino går turen videre til den vesle strandbyen Varazze, bare tre mil vest for Genova. Endelig shorts og sandaler. Endelig kan jeg dyppe føttene i havet. Så slå følge med meg til et lite italiensk paradis. Ikke bare byen, men også Camping Sole er noe av det mest idylliske jeg har opplevd på mine mange turer i Italia.
21. mars 2024
Nok en gang velger jeg bort bompenger og autostrada mot bygdeveier på vei nedover til kysten.
Etter drøye tre timer kommer jeg til denne lille strandbyen.
Og som vanlig, også dette reisemålet bare dukket opp som en spontan beslutning. Ingen forhåndstips eller forhåndskunnskap om byen jeg nå skal besøke.
Og når jeg svinger inn i Varazze skjønner jeg at jeg har kommet til en liten kystperle. På GPS’en finner jeg veien opp til åskammen bak byen. Det skal visstnok være en campingplass der.
Her oppe i åsen møter jeg dette.
Velkommen til Camping Sole!
Se på dette. Fra første øyeblikk skjønner jeg at dette er et sted som drives av folk som brenner for det de gjør og har blikket for hva som gjør det trivelig å være gjest.
Dette er resepsjonen. Og se deg rundt. For dette stedet har det lille (store) ekstra, som mange bobilplasser ofte mangler.
Og det overbevisende inntrykket blir ikke akkurat svekket når jeg treffer dette fyrverkeriet av ei dame i resepsjonen.
– Hello! We are in Italy, and Varazze is my city. Welcome to Camping Sole!
Serena tar imot meg med hele sitt vesen. Og det er ikke småtteri. For her er det kraft, entusiasme og begeistring fra første ordveksling.
Serena forteller at det koster 20 euro per døgn inklusive alt, og at jeg kan betale når jeg skal reise herfra. Så bra, tenker jeg, om både stedet og prisen.
Jeg får denne drømmeplassen, med strøm og vann på «egen tomt». Og selvfølgelig er servicehuset like strøkent og skikkelig. Hele plassen og stedet er en fryd for øyet, rett og slett.
Jeg er rask med å få ut campingmøbler og markise, før jeg forsvinner inn i «garderoben» for å finne frem sommerantrekket. For dette øyeblikket har jeg gledet meg stort til siden jeg forlot kalde Norge for et par tre uker siden.
Her er utsikten fra plassen min. Og sola skinner. Såååå deilig!
Joda, det blir et glass med mitt faste favorittøl her i Italia, før jeg pakker svippsekken og rusler nedover til byen.
I følge Serena skal det ta ca 15 minutter å spasere ned til strandpromenaden. Og det blir litt av en rusletur ned disse pitoreske trappene.
Så må jeg også innrømme at jeg et øyeblikk tenkte på at jeg skal gå samme veien opp igjen. Puh!
Vel nede tar jeg et bilde av trappa jeg kom ned, så jeg finner den igjen når jeg skal opp igjen.
Og bare et par hundre meter, så åpenbarer dette seg for meg.
Herlig. Og det er til og med folk i lett sommerantrekk på stranda.
Fra storbyen Torino, med sine over 800.000 innbyggere, til vesle Varazze, med drøye 13.000. For en kontrast. Og mens jeg rusler langs promenaden legger jeg merke til bebyggelsen, og ser at Varazze er en koselig liten strandby. Riktig nok med en relativt trafikkert gate mellom bygatene og stranda, uten at det overskygger idyllen.
Så da er det bare å bli med på en vandring langs promenaden og inn i byens intime gater. God fornøyelse!
Så vil sandalene mine en tur ned på stranda, hvor det er full aktivitet med å kjøre ut sand, før sesongen med badeturister er i full gang.
For nå mot slutten av mars har jeg faktisk stranda nesten for meg selv.
Om jeg koser meg i sola og varmen? Tja…
Så rusler jeg en tur innover i de koselige smugene igjen.
Etter noen timer rundt i denne nydelige strandbyen er det på tide med noe godt å spise.
Og jeg velger å slå meg ned her.
Dette er et trivelig sted som byr på rund mat, og ikke en hvilken som helst utgave av den italienske matretten. For dette er en av de aller beste pizzaene jeg noensinne har smakt.
God og mett og strålende glad rusler jeg mot trappene opp til Camping Sole. Skal selvfølgelig ned igjen i morgen.
Joda, jeg kjenner at jeg ikke er i mitt livs aller beste form, men jeg bestiger trappene med glans. Og med sunne svettedråper rennende under t-skjorta.
Byen sett fra trappa oppover.
– Hm, lurer på hvordan folk har det hjemme i vinternorge akkurat nå, tenker jeg høyt, mens jeg nyter en temperatur jeg lett lever godt med. Det er tross alt bare 21. mars.
Det blir en stemningsfull kveld her på Camping Sole.
Kjære Varazze. Jeg er klar for en ny dag i gatene dine!
Antrekket er på plass når jeg rusler nedover mot byen igjen. Og jeg har sett meg ut en kafé jeg vil besøke for en bedre frokost-lunsj.
Jeg bestiller en «Polpettone o torta di carciofi con insalata e pomodori» av den trivelige kelneren på denne kaféen.
Kjøttkaker og artisjokkpai med salat og tomater, rett og slett. Om det smaker godt?
Se selv. Hehe. Helt vidunderlig.
Så bærer det ned på stranda for å slikke litt sol ved vannkanten.
Ah!
En solingspause med noko attåt. Og livet er godt.
Det er ikke lett å forlate Varazze, men i ettermiddag skal jeg reise videre. Og jeg bestiger trappa opp til Camping Sole nok en gang. Reine toppturen.
Jeg sier takk for et vidunderlig opphold til hjertelige Serena, som blir ekstra glad når jeg forteller at jeg vil fortelle om henne og plassen hennes på bloggen min.
Skulle bare mangle, for dette er en plass og en by jeg virkelig kan snakke varmt om.
Nå går turen videre til en by jeg bare har reist forbi på tidligere turer. På tide med et besøk. Hvilken by? Følg med!
Her er filmsnutten fra Varazze…
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
Bestill boka VIE VEIER TIL SOMMERNORGE her!
En stor takk til min bobilforhandler MobileZentrum, som har forstått hvor viktig det er for oss aktive bobilfolk å ha forhandleren vår i ryggen hvis noe skjer underveis på reisen. Dere er best!
