Jeg forlater Ekebergparken og de frodige damene i krom og bronse og setter kursen vestover. Først innom MobileZentrum i Hokksund for en morgenkaffe hos folket jeg kjøpte den geniale bobilen av. Så kruser jeg videre gjennom vakre Telemark. Dagens reisemål er Haukeligrend eller Haukeliseter. Jøss! Nesten et klart reisemål for en gangs skyld. Jeg kommer meg!
27. juni 2020.
Det er fortsatt glohett når jeg reiser fra Oslo. Godt å ha aircondition og en komfortabel farkost i varmen. For nå er jeg virkelig på tur. Lenge siden siste langtur. Hellas i fjor sommer var den siste. Da var Pia med, noe hun ikke er denne gangen, dessverre. Men at hun følger meg, det er helt sikkert.
Frodige Telemark i sommersol er ikke å forakte, og jeg nyter hver kilometer. Godt å være igang.
Jeg kommer til Morgedal, skisportens vugge, og tar NESTEN av inn til Morgedal hotell for en liten lunsj, men besinner meg i siste sekund. Ta deg sammen, Per! Det var nære på. Husk reisebudsjettet!
Jeg svinger heller av E134 ved vannet Morgedalskjønni. Og plassen tett på «kjønni» er bare helt praktfull. Sånn kan man innrette seg med bobil, så sant det ikke er til sjenanse for andre eller det er klare forbudsskilt. Å innta spontanlunsjen på et sted som dette – ah! Et godt liv.
Jeg nærmer meg Haukeligrend, og når jeg kommer dit ser jeg at det bare er å kruse videre. Jeg vil på fjellet!
Snøkledte fjell åpenbarer seg, og etterhvert blir sommer til vinter, bortsett fra temperaturen.
Haukeliseter fjellstue, en vidunderlig mellomstasjon.
I steikende sol ankommer jeg Haukeliseter fjellstue, og jeg finner meg en plass ved siden av tre bobiler til, ytterst på kanten av skråningen ned til speilblanke Stålvatn.
Jeg blir nærmest satt helt ut av det jeg ser, og jeg rusler en tur for å se mer av fjellstua og området rundt her. Se på dette!
Ungdom sitter utenfor noen små leiligheter i første etasje, og de har ski og snowboard stablet inntil veggen. – Er det mulig, tenker jeg. Joda, her er det full vinteraktivitet, og vi skriver snart juli.
Tilbake ved bilen kommer jeg i prat med flere koselige bobilfolk. Først treffer jeg en hyggelig kar som var tilstede på et av foredragene mine om bobilturene til Italia. Så møter jeg disse fire, og godeste Lars fulgte meg tydeligvis på YouTube. Han lurer til og med på hvordan det står til med min trofaste reisepartner Globia som alltid sitter i vindusposten.
Så blir det kjøttkaker til middag. Ferdige fra Pias hånd. Bare å varme i kjelen. Heldige meg! Men hvordan skal det gå når de to middagene Pia har gjort klare til meg er fortært? Den som lever får se. Har noen kilo å gå på.
Utover ettermiddagen og kvelden blir utsikten og lyset bare enda mer uvirkelig. Magisk er ordet. Og jeg knipser i vei, helt til sola tar natta.
Natta blir faktisk ganske kald når klodens varmelampe forsvinner i horisonten. Det er nesten så jeg må sette på litt varme i bilen.
Idag våkner jeg til nok en dag med fantastisk vær – og et innlegg i Nordstrands Blad om meg og livet i bobil.
Det er rart å lese om seg selv. Har valgt å være åpen. Og hvis min historie kan inspirere andre til å gjøre nye livsvalg og nødvendige endringer i livet, da er det verdt det. Les gjerne mer om min historie her.
Jeg klapper sammen mac’en og unner meg en frokost på kaféen på fjellstua, før jeg styrer Knausen min videre mot nye mål. Takk for meg, Haukeliseter fjellstue. Et praktfullt sted.
Hvor jeg skal? Den løse planen er Bømlo, men det frister å ta en strafferunde innom Hardanger og Rosendal. Vi får se når jeg kommer meg ned i dalen. Følg med!
Her er en snutt fra turen til Haukeliseter…
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
Følg meg gjerne på Facebook!
