Vi er gitt enda en dag. Vi er gitt en mulighet til å leve våre liv på denne planeten. Og sansynligvis bare én! Vi er gitt en mulighet til å eksistere, puste, føle, nyte og elske. Men hva gjør vi med denne muligheten?

Vi sier det igjen. Ingen ting er bedre enn å dele reisegleden med andre. Og akkurat nå kjennes det ekstra godt å bruke tia til å bla litt i minneboka og finne frem eventyrlige turopplevelser som kanskje kan vekke til live reiselysten og drømmene om neste tur. Og neste tur der igjen ...

Hvordan er det mulig å bli så glad i et enkelt liv i en 12 kvadratmeters hybel på hjul? Hva ligger bak den enorme tilfredsstillelsen det er å føle seg fri til å kruse rundt fra sted til sted med huset på ryggen? Det finnes sikkert like mange svar og bakgrunnshistorier som det finnes bobilkjørere. Her er min historie.