Et tips fører meg snaue tre mil nordøstover fra Tornes Fjordcamping til Eide, og jeg får lynraskt kjenne på kroppen hvorfor Bergtatt er navnet på det jeg skal være med på. Og når den syvende etappen av turen min rundt i Norge også handler om et besøk på Smøla, da er jeg totalt blåst av banen og bergtatt for andre gang på to dager.

9.juli 2020.

Når jeg reiser fra idylliske Tornes Fjordcamping og verdens beste røkefisk er det ikke fritt for at jeg tenker at nedturen snart må komme. Men neida!

Jeg parkerer rett foran denne slitne doningen, som faktisk har med historien til det jeg skal oppleve å gjøre. Og i det øyeblikket jeg skjønner det, da blir plutselig en rusthaug smellvakker.

Velkommen til Bergtatt! En underjordisk attraksjon av ufattelige dimensjoner.

Først nå skjønner jeg hva jeg skal være med på. Jeg treffer tipserne Bente og Leif, og vi tar plass i en minibuss som frakter oss til fjells. Ikke opp på toppen av fjellet, men langt inn i de dypeste gruvegangene. Uæh!

Og her inne åpenbarer det seg et «lokale» uten sidestykke. Jeg blir virkelig tatt på senga. Dette er sterkt for en følsom sjel, og jeg får umiddelbart frysninger over hele kroppen av de sterke inntrykkene.

Her er det plass til mye folk, og stedet byr også på en gigantisk underjordisk konsertarena her inne i fjelldypet. For dette er de opprinnelige marmorgruvene til familien Naas, som startet med uttak av marmor til papirindustrien i Norge og Sverige allerede i 1938! Les mer om historien her.

«Båttur?! Nei, du tuller. Her inne i fjellet?»

Joda, det er sant. På med hjelmer og redningsvester. Vi skal på båttur her dypt inne i jordens indre!

Her inne, ved den naturlige underjordiske innsjøen, er det rigget istand med båter som beveger seg sakte gjennom vannet til behagelig fløyelsmusikk. Og «magisk» har aldri vært mer treffende! Det er gåsehud og tårer i øyekroken fra første meter. Se selv…

Langt der inne går vi ut av båtene på et platå for å se en video om marmorgruvene og smake på fjellvann direkte fra kilden. Og jeg er bare stum. Har mista munn og mæle.

Så smyger vi oss tilbake til utgangspunktet mens vi bøyer hodene våre unna gruvetaket. Dette er en uvirkelig verden, og et minne som vil sitte godt i sinnet resten av livet.

Tilbake i konsertarenaen får vi vite mer om den utrolige historien til gruvedriften her ved Eide, og vi får se en film som tar oss med tilbake i tid og gir oss spennende tanker om fremtiden i forhold til det snart papirløse samfunnet.

Bergtatt Opplevelser – anbefales på det sterkeste! Les mer her.

Så går turen videre til Atlanterhavsveien, og Bente, Leif og jeg tar en kaffe og nystekt vaffel rett før den legendariske brua.

Så kjører jeg videre til et par ferger på veien mot Smøla. Gode venner fra Oslo har feriehus der ute, og jeg er invitert til å komme. Gleder meg stort!

Smøla – her kommer jeg…

Når jeg svinger av siste ferga er det fortsatt ruskevær, som det heter. Men det jeg ser – jeg er bergtatt igjen! Og bilturen utover på veiene her på Smøla er ubeskrivelige, men jeg prøver. Og sjekk bruene.

Den verdenskjente brua på Atlanterhavsveien blir barnemat i forhold til dette. Se filmen her.

Jeg kjører på vestsiden av dette mektige, flate og værutsatte landskapet, og etterhvert kommer jeg fram til Laila og Mortens ferieparadis, et sted de skaffet seg for noen år siden.

Og her havner jeg midt i et familietreff, der de «minste» har reist helt fra Oslo grytidlig i dag for å komme hit og nyte gode feriedager.

For et fantastisk sted jeg har kommet til. Og godeste Morten trår til og serverer deilige Paella i sjøbua. Det blir en fantastisk trivelig kveld ved vannkanten sammen med denne hjertevarme familien.

En ny dag, og etter anbefaling fra Laila og Morten tenker jeg å reise enda lenger ut, til Veiholmen, helt ytterst på dette særegne øyriket. Litt for å ha fine omgivelser mens jeg jobber med bloggen min, men også for å ta en titt på lokalsamfunnet der ute.

Har storkost meg sammen med dere, Laila og Morten. Takk for meg!

Og igjen er veien vill og spektakulær. Nye bruer og veier som er enda smalere.

Veiholmens befolkning talte drøye 200 i 2015, og folk her ute levde tradisjonelt sett av fiske og havbruk. I dag er turisme kanskje den største næringen.

Mens jeg rusler og holder godt på capsen i den stekte vinden stikker sola innom en liten snartur.

På min vandring blant de gamle bygningen legger jeg merke til navnene på husene, og kanskje spesielt ett.

Og historien bak navnet er visstnok hentet fra en pauseplass her på Veiholmen, der folk møttes for å slappe av mellom arbeidsøktene. Hvile litt, rett og slett. Sånt blir det gøyale navn av.

Jeg rusler innom Brenneriet, stedets kystkultursenter, med både kafé og museum. Og det blir kaffe og vaffel på meg.

Her arrangeres det også konserter, og Brenneriet har blant annet hatt besøk av Rita Eriksen og Frode Alnæs.

Og lurer du på hva Latræva Open er, så kan jeg fortelle deg at det er en uformell bocciaturnering som arrangeres hvert eneste år. Her er det humor for alle penga, og arrangementet feirer faktisk 18-årsjubileum i år.

Så er det tid for nye reisemål, og jeg kjører den meeeget spennende veien tilbake mot ferga. Å kjøre bobil har aldri vært artigere enn her på Smøla.

På gjensyn, Veiholmen og Smøla. Og ikke minst Laila og Morten med familie. Dette har vært stor stas fra ende til annen.

Her er en videosnutt fra turen til Bergtatt og Smøla…

Hvor turen går nå? Ja, hadde jeg bare visst det. Følg med!

Se kart over hele reiseruta.

Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!

Følg meg gjerne på Facebook!