Nok en spontan topptur med bobilen. Bli med til Gaustatoppen!

På vei til Rauland bråbestemmer jeg meg for å ta turen opp til Gaustatoppen når jeg kommer til Rjukan. Og bare en snau mil senere parkerer jeg bobilen på platået der Gaustabanen går fra. Jeg blir natta over, før det blir nok en topptur på meg. Hvordan det går? Ta en titt…

4. august 2022

Det er fint Vie-vær når jeg triller nordover mot Rauland. Jeg skal på tur noen dager for å komme igang med illustrasjonene til barneboka om et gammelt sagn fra Valdres.

Jeg er spent når jeg nærmer meg Rjukan. Det er flere år siden jeg var innom denne lille byen i Vestfjorddalen.

Når jeg ser den velkjente fjelltoppen foran meg bråbestemmer jeg meg. Jeg vrenger av fylkesvei 37 og krabber oppover mot Gaustatoppen.

Det tar ikke mange minuttene før jeg svinger inn på dette platået.

Jeg forstår ganske raskt at jeg har kommet til stedet der Gaustabanen går fra. Og mens jeg nyter den vidunderlige utsikten fintenker jeg litt på hva jeg skal gjøre.

Dette var ikke planlagt. Men nå er jeg her. Klart jeg skal til toppen på en eller annen måte.

Langt der oppe ser jeg toppen på fjellet jeg lenge har hatt lyst til å titte nærmere på. I vinter kom jeg fra den andre siden av fjellet, men da var veien over hit stengt.

Men hva gjør jeg? Spørsmålet er om jeg skal gå den bratte stien opp og ta banen ned igjen – eller omvendt. Eller ta banen begge veier. Hm…

Jeg tar en prat med trivelige Truls i «baneresepsjonen», som forteller at jeg gjerne kan ta banen ned igjen, hvis jeg velger å ta turen opp til fots.

Jeg får vite at det er 3,5 kilometer å gå, med en stigning på 735 meter! Uæææ!

– En fin tur på et par timer, smiler Truls lurt.
– Så bra, svarer jeg, og bestemmer meg for å sove på det.

Det blir enda en magisk kveld i bobilen. Har blitt mange av dem gjennom årene.

Etter frokost pakker jeg sekken og kler på meg det jeg tror er lurt å ha på seg for en tur som dette. Begynner jo å bli en erfarer toppturmann. Jeg har nemlig vært på topptur i Telemark to ganger før denne sommeren. Bare se her, da Geir Svardal og jeg besteg Bryggefjell.

Jeg har bestemt meg. Det blir topptur. Igjen!

Jeg kommer ikke langt opp i bakken før jeg skjønner at dette blir tøft.

Puh! Og mens jeg balanserer fra stein til stein oppover ser jeg at parkeringsplassen der nede stadig blir mindre. Et godt tegn på at jeg tross alt beveger meg, selv om det går sakte.

Jeg nærmer meg toppen…

Fantastisk utsikt.

Etter snaue to timer er jeg oppe.

Med skjelvende bein tar jeg de siste trappene opp til der Gaustabanen ankommer.

Og tiden? Temmelig nøyaktig en time, femti minutter og 40 sekunder! Er stolt som fy!

Så viser det seg at det er enda litt igjen før jeg er helt oppe på toppen.

Det er bare så vidt beina bærer meg når jeg tar de siste trinnene opp til tårnet der oppe, der turisthytta også ligger.

Ah! Se på dette. Det sies at du kan se hele 1/6 av fastlandsnorge herfra.

Så blir det en velfortjent go’bit, en kaffe og et par knekkebrød ved turisthytta. Og folkens, her på turisthytta kan dere også overnatte.

Les mer om Gaustatoppen Turisthytte her.

Etter en times hvile bærer det nedover i denne merkelige doningen, langt inne i fjellet…

For en tur jeg har gjennomført! Er skikkelig stolt, må innrømme det. Nok en topptur gjennomført.

Her kan du lese mer om alternative turveier til Gaustatoppen.

Det blir en liten velfortjent hvil i bobilen før jeg triller nedover mot fylkesvei 37 igjen.

Takk for meg, Gaustatoppen!

Gjennom Rjukan og mot Rauland. Målet er Vierli. Skal være der et par dager for å tegne på barneboka. Og i tegnepausene vil jeg gå meg en tur eller to. Selvfølgelig. Kan vel si at jeg er småbitt av fotturbasillen.