Bobilturen går først til Bø, der jeg treffer selveste Geir Svardal, forfatter, journalist og toppturblogger. Vi får oss en kveld ved Bøelva som vi sent vil glemme. Men det stopper ikke der. Så bli med på første del av en annerledesuke med bobilen.

11. juni 2022

Det har gått nesten halvannet år siden Geir og jeg møttes i Hakadalskogen en kald vinterdag for en prat om våre ganske forskjellige liv med bobil.

Og der og da blir komfortkjører Per enig med basecamper Geir om at vi skal ta en topptur sammen. Se mitt intervju med Geir her.

Et råd fra Geir var at jeg trente meg opp til brukbar toppturform i mellomtiden. Og det har jeg gjort. Riktig nok bare de to siste ukene. På ergometersykkel hjemme i stua! Men nå er jeg klar.

Vi blir enige om å møtes ved Bø museum for å ha det litt hyggelig kvelden før toppturen til Bryggefjell.

Det virker som muséet er stengt, men omgivelsene er verdt et besøk uansett. Så vi parkerer bilene våre og tar med oss alt vi trenger for kvelden nedover langs elva.

Vi passerer dette fossefallet og kommer til ei sjarmerende bru.

På vei over brua bestemmer vi oss for å slå oss ned tett på elva, omgitt av brekende sauer og geiter.

Geir rigger i stand med en genial flatpakket bålpanne, og har også med seg et gassbluss for varming av fiskesuppa.

Ah – dette er praktfullt!

Sammen med geiter og sauer, som ikke bryr seg døyten om fiskesuppe, nyter vi kvelden i omgivelser vi ikke hadde drømt om å få oppleve.

Geir gjør som geitene, bestiger det høyeste punktet langs elva. Og sånt blir det bilder og film av.

Joda, vi nyter deilig suppe og andre flytende go’saker, til vi finner ut at det er lurt å krype til køys litt tidlig i kveld . Vi skal tross alt klatre over 400 høydemeter i morgen formiddag!

Så vi pakker sammen sakene våre og sier takk for oss og god natt til denne krabaten.

Bryggefjell – en topptur med middels vanskelighetsgrad.

Klokka passerer ni før vi er på vei opp mot plassen vi skal gå fra.

Og her ved Innleggen parkerer vi og gjør oss klare. Jeg kjenner at jeg er litt spent på hvor tungt dette vil bli. Har det holdt med snaue to uker med en daglig treningsdose på ergometersykkelen?

Heldigvis er første delen av turen lett turterreng, med en blanding av bart fjell og kjerrevei. Men etterhvert begynner de virkelige klatrestiene.

Det går overraskende bra, og med mine splitter nye tursko holder jeg nesten følge med Geir, som på alle måter tar hensyn til at dette er min første topptur på maaaange år.

Til min store glede dukker det opp noen naturlige pausesteder, som her, med fantastisk utsikt over Bø og dalstrøka i nærheten.

Etter hvert blir det brattere og tyngre, men jeg går allikevel og smiler fra øre til øre. Dette går over all forventning. Dæven, så sprek jeg er!

Vi nærmer oss Bryggefjellnuten. Joda, jeg puster litt ekstra tungt, men føler meg fortsatt overraskende pigg.

Og når vi endelig er på toppen kan Geir fortelle at vi har gått turen på snaue halvannen time. Skal visstnok være ganske raskt. Kult!

Se her hva ut.no sier om toppturen til Bryggefjell.

Så blir det en velfortjent lunsj og en god kopp kaffe på oss gutta, før vi rusler nedover igjen.

Tilbake ved bobilene tar vi en rask oppsummering. Og før jeg svinger ned til Bø for en stopp og en god dusj i bobilen vanker det en liten bamseklem på godeste turleder Svardal.

Er så fornøyd, Geir. Takk for den fantastiske opplevelsen! Håper vi kan få til flere turer sammen.

Gå inn på bobilbasecamp.no og se mange av turene Geir og samboer Ninni har gjennomført. Her finner du masse spennende filmer og nyttig info om toppturer det er verdt å få med seg.

HER kan du se turbeskrivelsen til Geir, med alt du trenger å vite for å ta denne turen eller andre toppturer.

Nå går turen videre mot Kongsberg. Aner ikke hvor jeg eventuelt velger å stoppe for natta.

På veien mot Kongsberg passerer jeg en av mine favopittrasteplasser. Jeg bråsnur og kjører tilbake til denne plassen, tett på Buvatnet. Stedet heter visstnok Braaten.

Her har jeg stått et par ganger før, men da om vinteren. Liker meg her. Det blir noen herlige ettermiddagstimer i godværet. Og overraskende nok har jeg ingen plager etter toppturbragden. Kroppen føles helt superfin.

Joda, jeg har nok fått litt blod på tann, For etter en kopp kaffe og litt frokost pakker jeg sekken med drikke og matpakke. Jeg tenker meg på tur igjen.

Rett før bommen like ved der jeg står parkert dukker dette skiltet opp.

Uten noe som helst forhåndsinfo innabords rusler jeg veien innover, og jeg finner enda et skilt.

Går jeg til høyre kan jeg gå på grusvei, men jeg velger å gå stien oppover til venstre, uten at jeg aner hvor den ender.

Et godt stykke oppe i skogen snur jeg meg, og der nede ser jeg bilen min.

Jeg er på tur igjen! Kan kanskje ikke betegnes som topptur, da det raskt går nedover igjen. Men skitt au. Jeg er tross alt på tur bare et snaut døgn etter toppturen til Bryggefjell.

Og brått dukker det opp en grusvei, som sikkert er den samme som jeg begynte på da jeg valgte å traske «snarveien» gjennom skogen.

Her er det så vidunderlig stille og behagelig. Så herlig at jeg blir lettere rørt når jeg vandrer langs vannet.

Her finner jeg meg en fin plass for en pause og litt mat. Og det eneste jeg hører er et lite snev av min egen tinnitus, som vakkert dekkes over av den deilige lyden fra kvitrende fugler og lett skvulp fra Karlstjernet.

– Så heldig jeg er, tenker jeg, og nyter til fulle øyeblikket, livet og tilværelsen.

Etter dette blir det nok flere turer i skog og mark på meg fremover. Så kanskje komfortkjørerperioden er over? Hvem vet. Bare å følge med. Er spent selv.

Etter tre fantastiske timer på tur er jeg tilbake ved bobilen, og det blir et par timers jobbing på mac’en før jeg tenker å reise videre. Mot Skien.

Jeg snuser litt på å ta en ny topptur i morgen. Har fått et godt tips, så jeg bestemmer meg for å reise mot Norsjø for natta.

På veien mot Norsjø og Skjelbredstrand møter jeg mange veteransportsbiler. Sikker på vei til et stevne lenger nord i Telemark.

Så er jeg fremme på et av mine favorittstoppesteder. Her stopper jeg ofte når jeg er på tur for å oppleve nye sider av Telemark eller skal videre nordover mot Oslo. Godt å slippe E18 når jeg har tid til det.

Det blir noen vidunderlige timer i sola her ved stranda, og jeg følger sola helt ned før jeg krabber i loppekassa for natta.

Her har du en filmsnutt fra turen til Bryggefjell og Braaten…

I morgen skal du ikke se bort fra at det kan bli nok en topptur. Kanskje en av de siste av den slags turer på lang tid. Hvor jeg skal? Bare å følge med!

Ta en titt på bobilbasecamp.no, der Geir byr på mange spennende turbeskrivelser, reisevideoer og blogginnlegg. Kan sterkt anbefales, bobilvenner!

Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!

Følg meg gjerne på Facebook!