Hvordan er det mulig å bli så glad i et enkelt liv i en 12 kvadratmeters hybel på hjul? Hva ligger bak den enorme tilfredsstillelsen det er å føle seg fri til å kruse rundt fra sted til sted med huset på ryggen? Det finnes sikkert like mange svar og bakgrunnshistorier som det finnes bobilkjørere. Her er min historie.
9. mars 2020.
Det kommersielle jaget gjennom 20 år i reklamebransjen kastet meg ut i en livskrise som nesten tok livet av meg for noen år siden. Totalkollaps, både økonomisk, fysisk, psykisk og sosialt. Jeg brukte nærmere 10 år på å komme tilbake, og har nok etter kollapsen laget meg noen nye definisjoner på begrepene «verdi» og «livskvalitet».
Jeg jobba nærmest døgnet rundt med eget reklamebyrå og lytta ikke til kroppens varsellamper. 15-18 timers arbeidsdager var ikke uvanlig. Jeg trodde jeg kunne rekke over alt; jobb, familie og venner.
På vei med bil til et kundemøte noen mil fra Oslo ble alt plutselig svart. Jeg fikk problemer med å puste. Hjertet gikk i hundre. Fjellveggen var brått fristende å kjøre inn i. Av en eller annen grunn gjorde jeg ikke det, men kjørte hjem igjen. Hjemturen husker jeg ingen ting av.
Så kom angsten og depresjonen. Huset vårt i hovedstadens beste strøk ble solgt med stort tap, og jeg havnet etter hvert på psykiatrisk avdeling, først på Vinderen og så på Ullevål sykehus, mens jeg bodde på hospits og fikk penger til mat og livsopphold av «sosialen». Fallet ble stort og dypt.
Egenterapi i skapergleden
Mens jeg var dagpasient på Vinderen psykiatriske, gikk jeg til innkjøp av grått papir i store formater som jeg stiftet opp på de mørke veggene i hospitshula mi. Frem med kullstifter, pastell og kritt – og jeg var i gang.
Det var nok til alle. Trodde jeg.
Det er ingen tvil om at det var tegneprosessene og støtten fra mine aller nærmeste som hjalp meg å ta de første skrittene ut fra mitt innestengte «jeg». Gjennom tegningene fikk jeg kontakt med alt som holdt på å ta livet av meg, og jeg kunne kommunisere mine sår og følelser på en måte som all verdens psykologsamtaler ikke maktet.
Innestengt i meg selv klarte jeg ikke å være tilstede i mitt eget liv.
Det var aldri meningen at disse åtte tegningene (tre av dem her) skulle vises til andre, men gode venner oppfordret meg til å ha en utstilling. Og sånn ble det i 1998.
I ettertid ser jeg at hensikten med livet mitt er nettopp å føle, fornemme og skape og formidle, men i jaget etter å leve opp til forventningene og klare alle forpliktelsene ble denne sårbare følsomheten min største fiende, og av «fagfolk» ble den definert som en psykisk lidelse, i stedet for hva den egentlig var, og fortsatt er – mitt medfødte talent.
Livskrisa ble en gave
Jeg kom tilbake for å fortelle om friheten.
Jeg forteller min historie med håp om at den kan være til inspirasjon for andre, og kanskje også for deg. Og med hånda på hjertet kan jeg idag si at det som holdt på å ta livet av meg ble en gave og en ny start på mitt nye liv.
I frihet.
Fint = kvalitet. Lite = akkurat det jeg trenger for å gi rom for å leve.
Her er en liten snutt om min historie, og noen tanker om FINT LITE…
Takk for at du tok deg tid til å lese.
Følg meg gjerne på Facebook!
Per Asle Johansen
9 mar 2020Sterkt å lese, Per!
Vi er sikkert mange som blir tankefulle av dette. Er selv iferd med å bli pensjonist etter et langt liv med arbeide innen psykiatri og barnevern. Mange tanker om det å jobbe på livets skyggesider et helt yrkesaktiv liv!
Etter å ha blitt inspirert av deg og dine filmsnutter og tanker om det frie liv, har jeg gått til innkjøp av 12 kvm bobil, og i juni legger jeg ut på en ny reise som fri mann, fiske og lese, nyte livet de åra jeg har igjen.
Atter en gang, takk Per!
Hilsen
Per
Per
9 mar 2020Hei Per! Hjertelig takk for fine ord. Sterkt og rørende å få så herlig tilbakemelding. Og gratulerer med ny «hybel»! Bare å nyte 🙂
Ivar Paulsen
9 mar 2020Jeg har kjøpt bobil, men har til gode å ta den ut på veien. Jeg trodde jeg skulle bedrive vinterbo, men lot det være. Jeg ville nødig venne meg til bobil på holkeføre, som det har vært mye av i vinter. Så enten blir det en kort tur i påsken, eller så venter jeg til jeg tar AFP i juni. Da bærer det først til Oslo, deretter Gøteborg, England og Skottland. Jeg gleder meg.
Jeg må forresten fortelle at du var den første vloggeren jeg klikket «abonner» på, på You Tube. Siden har det blitt noen flere.
Jeg synes det er tøft å lese historia di. Heldigvis har jeg ingen tilsvarende. Men begge trives vi (eller vil trives for min del) i bobil. God tur hvor enn hjulene peker.
Per
9 mar 2020Hei Ivar. Hjertelig takk for at du følger meg. Ønsker deg mange gode turer når du og bobilen skal ut på veien 🙂
Lisbeth
9 mar 2020Dette var en sterk historie, og så fint at du deler det.
Per
9 mar 2020Godt at du synes det, Lisbeth 🙂
Ann-Elisabeth Fongen
9 mar 2020Takk for at du så raust deler «historien» din! Vi er også bobil-livsnytere, og ser frem til en utvidet bobiltilværelse når arbeidslivet snart er over. Vi følger deg på dine reiser på Youtube – veldig interessant, inspirerende og artig! Hilsen Ann-Elisabeth og Rune i Bodø 😊
Per
9 mar 2020Hei, Ann-Elisabeth! Så inspirerende melding å få. Ønsker dere mange fine bobilturer fremover 🙂
Knut Arvid Hagenberg
9 mar 2020Takk for at du deler historien din med oss. Det er sterkt og rørende. Så flott at du har kommet deg opp og ut, og ekstra fint for oss at du har visualisert dette gjennom de flotte tegningene dine.
Vi har likt å følge med på dine turer i bobil med Globia og Pia, og etter å ha lest historien din kommer vi til å følge med deg med enda mer forståelse for det livet du lever.
Lykke til med 2020 sesongen!
Per
9 mar 2020Tusen hjertelig takk for gode ord, Knut Arvid 🙂
Alan
9 mar 2020Takk Per! Takk for at du byr på deg selv – det er sikker til glede for andre.
Likte godt «Fint lite» – Jeg bruker «Less is More».Har stor glede av å leser om dine turer og er imponert av dine videoproduksjoner. Fortsett med det og mange gode turer ønskes …. kanskje vi møtes on the highway of life!
Per
9 mar 2020Hjertelig takk, Alan! Skal se vi møtes 🙂
kirsten Mølstre
9 mar 2020Sterk historie, flott at du deler med oss andre. Har fulgt deg på turene. Lykke til videre. Er selv blitt pensjonist og ser meg rundt , lurer på hvorfor i alle dager vi har brukt tid å penger på alle disse tingene vi ikke har brukt for. Lykke til videre.
Per
10 mar 2020Takk for fine ord, Kirsten 😊
Sylvi Myhre Johansen
9 mar 2020Takk for at du deler! Dette står det virkelig respekt av 👏
Gleder oss til og følge deg videre👍☀️
Per
10 mar 2020Tusen takk. Sylvi! Og takk for at dere følger meg 😊
Christian
10 mar 2020I 2012 etter flere nære dødsfall og en håpløshet å komme ut av solgte vi huset i Oslo. Kjøpte en bobil og la ut på reise. Den varte i næmere 6 år. Igjennom 40 land i Europa og Marokko. Etterhvert ble det også innlagt flyturer til Asia, Australia og USA. Og leie av bobiler hvor vi kom. Det har vært noen av mine mest opplevelsesrike år i mitt liv. Jeg har nå stoppet litt og slått meg til ro i Spania. Christian
Per
10 mar 2020Hei Christian. Der ser du. Å reise med bobil er terapi på høyt plan. Takk for at du deler dette 🙂
marry ilebekk
10 mar 2020Kjære fine, kloke og rause Per .
Du er et sterk og modig mann som våger å dele dine dyrekjøpte opplevelser og erfaringer med dine medmennesker.
Jeg er overbevist om at du er til stor hjelp og gir håp til mange som sliter med livene sine…
Det er med stor glede jeg følger deg på turene dine, enten det er alene eller sammen med din kjære Pia .
Du er en fantastisk formidler på alle felt Per, ..uavhengig om det dreier seg om tekst, bilde eller tale…
Jeg ønsker deg alle gode ting som gjør livet verd å leve..og ser frem til mange fine betraktninger og reisebrev i årene som kommer..
Du er til stor inspirasjon for meg og mange andre Per..
Hilsen din bobilvenn Marry
Per
10 mar 2020Hjertelig takk for gode ord, Marry! Ble rørt her nå. Det er virkelig verdens største privilegium å kunne bidra til at andre som sliter ser at det nytter og tror på at livet kan snu.
Holder kontakten, Marry. Følger med deg 🙂
Svein E. Aandalen
10 mar 2020Sterkt å lese. Takk.
Per
10 mar 2020Takk for at du tok deg tid til å lese, Svein 🙂
Kristine
11 mar 2020Kjære Per. Takk for at du deler historien din. Du er og vil være til stor hjelp for andre i lignende situasjoner. Det er mange der ute som sliter med stort og smått. Da er det godt å ha din historie til hjelp.
Jeg har fulgt dine spennende turer, og jeg vil fortsette å følge deg.
Lykke til der veien leder deg.
Per
11 mar 2020Hei Kristine! Hjertelig takk for gode ord 🙂
Bente Buxrud
11 mar 2020Åpenheten din er til hjelp og trøst for mange 🌸 Formidlingsgleden din smitter oss, – en smitte vi blir sykt glad av! Fortsett å nyte bobillivet både alene, med Pia og med kompiser. Vi gleder oss til å ta del i det gjennom dine filmer, tekster og bilder! 😁 Klem fra meg, Bente 😊
Per
11 mar 2020Hjertelig takk for gode ord, Bente! Det varmer og inspirerer. Stor klem tilbake 😘
Jan Hågensen
11 mar 2020Takk for at du deler din historie med oss.
Sterk, men samtitidig fin lesning.
Til ettertanke for mange av oss.
Følger og, ser frem til reisebrevene dine. 🚐😃
Per
11 mar 2020Hei Jan. Hjertelig takk. Herlig at du følger reisene mine 🙂
Svein Erik Øverbekk
10 mai 2021Utrolig bra skrevet tusen takk for at du står fram så personlig.Kos deg videre kanskje vi møtes på veien.
Per
11 mai 2021Hei Svein Erik. Takk for gode ord! Hadde vært trivelig å møtes en gang 🙂