Fra Lüneburg er det en akkurat passe dagsetappe å kjøre sørover til Fulda, en tysk by jeg ikke vet noe som helst om. Men jeg elsker å ikke vite. Og når neste stopp også er en by som er hundre prosent ukjent for meg, da koser jeg meg skikkelig. Bli med på spontantur!
15. mars 2024
Jeg vet ikke hvorfor jeg velger å reise mot nettopp Fulda. Mest på grunn av avstanden, at det i dag er akkurat passe å kjøre snaue fire timer. Tror jeg.
Så er det jo også ekstra spennende å ikke vite hva jeg kommer til. Elsker det!
Fulda – hvem er du? Er spent!
Når jeg svinger inn i Fulda ser jeg at det bare er å følge skiltene mot bobilparkeringen. Godt jobba av trafikketaten i byen.
Jeg finner meg til rette på en fin plass ved et skogholt og betaler 9 euro på en automat. Helt super pris, tenker jeg. Det er også mulig å kjøpe strøm i tillegg, noe jeg avstår. Har tross alt med meg egen strøm.
Så er nok en byvandring i gang, og det er ikke lange stubben å rusle, før jeg er midt i den vakreste bydelen.
Jeg går gjennom det som må være selveste slottsparken. Vakkert, men folketomt i ettermiddag. Sikkert fordi det bare er midten av mars og ganske kaldt i været.
Dette må være slottet i denne lille byen med drøye 60.000 innbyggere.
Så passerer jeg dette mektige kirkebygget, Fulda-katedralen.
Det er sen ettermiddag, og jeg rusler litt rundt på måfå.
Jeg tenker å se mer i morgen. Men jeg har sett nok til å bli sjarmert, selv i gråvær.
Jeg kjenner sulten smågnager, så jeg rusler inn døra til restaurant La Romantica. Lunt og koselig sted. Og jeg har en romantisk stund helt alene med meg selv. Glad i Per jeg, vettu!
Pizza gjør susen som middag og kveldsmat. Og god og mett rusler jeg tilbake til hjemmet mitt på hjul.
En ny dag, og jeg vandrer inn byporten igjen for å se enda mer av Fulda.
Det er rart med det. Jeg får matlyst av å rusle. Ikke så pussig egentlig, da jeg nok en gang hoppet over frokosten i bilen. Så da tar jeg en litt sen frokost eller tidlig lunsj på denne kaféen.
Etter hvert havner det honning på rundstykket til venstre. Så da vet du det, om du lurte. Og godt var det også.
Dette er byens rådhus. Et staselig bindingsverkshus, som jeg har sett mange av i både Danmark og Tyskland.
Det gamle rådhus i det historiske sentrum av Fulda er en av mange historiske bygninger i denne hessiske barokkbyen. Og opprinnelsen til denne særegen bygningen stammer fra år 1500. Dette er et klassisk eksempel på den sengotiske byggestilen i bindingsverk fra det 16. og 17. århundrede. Da vet du det også.
Utenfor turistinformasjonen dukker denne modellen opp av den triveligste og eldste bydelen. Fin oversikt.
Og i tillegg får jeg av den koselige damen på turistkontoret et hendig lite kart over alt jeg kan eller bør få med meg på den drøye timen jeg skal være her. Passer perfekt!
På veien videre passerer jeg denne karen – og det ene kirkebygget etter det andre.
Ja, det er påfallende mange kirker i de gamle byene rundt i Europa. Gud vet hvorfor.
På tide å reise videre, så da passerer jeg den vakre byporten Paulustor, før jeg setter meg i trillevillaen for å kruse videre sørover.
Neste reisemål blir også bråbestemt, nemlig byen Ulm. Og av samme grunn som turen til Fulda – akkurat passe langt, og ikke minst akkurat passe ukjent.
Ulm, her kommer jeg!
Jeg orienterer meg litt på nettet og kjører til denne bobilparkeringen i Neu-Ulm, Wohnmobilstellplatz Ulm / Neu-Ulm.
Herfra tar det en halvtimes tid å rusle inn til den gamle bydelen.
Så da er det på med rusleskoa og komme seg avgårde langs vakre Donau.
Jeg aner hva som venter meg, der borte i horisonten. En kirke, gitt!
Dette er en perfekt gåtur, men også helt supert hvis du har med deg sykkel.
Inn byporten, og jeg har tydeligvis kommet til den mest sjarmerende delen av byen. Elsker gamle bydeler.
Byen Ulm er litt større enn vesle Fulda, med i overkant av 100.000 innbyggere. Men det er helt ok. Får ikke hilst på alle uansett.
Etter hvert kommer jeg til denne plassen, det tydelige senteret av byen. Og en enorm kirke åpenbarer seg. Dette er selveste domkirken i Ulm, Ulmer Münster.
Svært!
Og som vanlig, når jeg er ivrig etter å se en by jeg kommer til, glemmer jeg å spise i bilen før jeg rusler avgårde. Så da blir det noe å bite i på en kafé på plassen her.
Men før jeg bestiller ser jeg et skilt på kafédøra som tydelig forteller at man må betale med kontanter. Så da finner jeg en bankomat rett rundt hjørnet. Dette har blitt bedre med åra, folkens. For bare noen år siden ville de fleste steder bare akseptere cash.
Mens jeg rusler rundt den enorme domkirken googler jeg litt, og jeg finner ut av dette er verdens høyeste enkeltstående kirketårn, med sine 161.53 meter. Wow!
Jeg ser at Sagrada Familia i Barcelona måler 172 meter. Hm, det er mulig Wikipedia tar feil. Men helt ok, det er menneskelig å gjøre feil.
Uansett forlater jeg et av verdens høyeste kirketårn for å ta fatt på hjemveien langs Donau.
På veien går jeg gjennom trivelige, trange smug, med gamle hus og kanaler. Ikke rart jeg smiler.
Så ut byporten igjen, og det er ca 25 minutters gange tilbake til bobilen.
Og skrittmåleren sier at jeg har gått 8 km i dag. Brukbart, Per!
Ja, dette var to overraskende byopplevelser. Tusen takk for meg. Fulda og Ulm.
Nå går turen videre sørover og ut av Tyskland for denne gangen. Så nå er det Sveits og Italia som gjelder. GLEDER MEG!
Se filmsnutten fra denne delen av turen her…
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
Bestill boka VIE VEIER TIL SOMMERNORGE her!
En stor takk til min bobilforhandler MobileZentrum, som har forstått hvor viktig det er for oss aktive bobilfolk å ha forhandleren vår i ryggen hvis noe skjer underveis på reisen. Dere er best!
