Fra lørdagens sterke opplevelse på promenaden i Nice to dager etter angrepet, til en by lenger sør som bobler over av livsenergi og skaperglede. Store kontraster. Men før jeg reiser til Avignon besøker jeg Nice nok en gang for å se mer av denne vakre byen, pluss en tur innom nabobyene Vence og Saint Paul de Vence. Og jeg ser en fellesnevner akkurat nå – det skapende, det livgivende. Kunsten. Og kunsten å leve.
Sommer 2016
Søndag tar jeg bussen tilbake til Nice fra campingplassen Parc des Maurettes i Villeneuve Loubet. Jeg vil se byen jeg fikk sett så lite av dagen før. Men også idag går jeg av bussen ved promenaden og ser at blomsterhavet har blitt enda større.
Folk strømmer til for å legge på blomster, tenne lys eller bare være tilstede. Jeg står ved siden av en mann som tar korsets tegn på brystet og gråter. Jeg gråter også. Vi ser på hverandre og gir hverandre en god klem. Sterkt. For en kontrast! Og for en mening. Det vonde fører alltid til det gode. Og det som er et forsøk på å splitte oss fører oss alltid enda sterkere sammen. Det er vår natur.
Det er stille rundt markeringene langs promenaden, mens bare noen meter bakenfor er det igjen yrende liv i gatene og på kaféene. For ikke å snakke om på stranda.
Jeg strekker ut et håndkle og legger meg litt for å nyte sola og livet, bare noen meter nedenfor promenaden. Og idet jeg åpner øynene ser jeg rett på en liten stein formet som et hjerte. Jeg smiler litt for meg selv, feller enda en tåre og putter steinen i lomma.
Et sterkt minne og symbol for det som har skjedd, og en påminnelse for alle oss som fortsatt lever og har hjerter som slår.
Så er jeg klar for å se Nice. I hvertfall noe av byen.
Nice – la belle!
Det blir noen timers vandring gjennom gatene, i denne byen som kalles «la belle» – den vakre. Og på en vennlig kafé med glade kelnere i den fargerike gamle bydelen bestiller jeg en øl og en pizza. Har slitt med ugrei mage, og jeg prøver meg fortsatt frem på hva magen min vil ha, og hva jeg har lyst på. Det blir en halv pizza, egentlig stor nok til to. Og to skulle jeg gjerne vært akkurat nå. For alle mine fantastisk byopplevelser skulle jeg så gjerne delt med en jeg er glad i. Jeg skuler litt misunnelig bort på kjærestepar som rusler forbi meg hånd i hånd, men klager ikke. For dette er stort. Nesten for stort til å ta det inn alene. Men jeg har jo lille Globia i bilen å dele ting med. Og Pia på telefonen. Og dere her på bloggen 🙂
Vence – kunstnerbyen med fotspor etter Matisse og Chagall
Idag er det mandag, og jeg forlater Camping Parc de Maurittes for å reise til byen Vence, bare 20 minutters kjøretur unna.
Der treffer jeg Anders, som har vært fast gjest her i Vence i 30 år! Han har en leilighet her sammen med kjæresten sin, og de reiser hit så ofte de kan. Anders peker mot et kapell på den andre siden av åsen, og forteller at Matisse har gjort utsmykningen der.
Også Chagall har lagt igjen sine tydelige spor i byen. Og nå har illustratør Vie fra Bekkelaget i Oslo vært her. Så er også byen kjent for sitt rene kildevann. Jeg forlater Anders etter en hyggelig prat og en espresso på ”kontoret”, som han kaller favorittpuben sin. God ferie videre, Anders!
Saint Paul de Vence – kunst i alle kriker og kroker
Anders tipser meg på at jeg må reise innom Saint Paul de Vence på veien nedover. Et liten kunstnerlandsby som jeg bare må se. Og det gjør jeg. Og her er dagens første ”Wow!”.
På en liten fjelltopp har det klistret seg fast en liten landsby laget i mur og stein. Og inne i denne byen er det et eventyrrike av små skattkammere. Galleriene kommer mot meg på løpende bånd i de trange smugene, og jeg knipser og filmer.
Og herfra kan du se store deler av Provence.
På en av de mange galleriene treffer jeg også Phil, en kunstner som bor og jobber i sitt lille atelier sammen med hunden og modellen Choupy, som er med i en del av motivene hans. Han forteller at han en gang for noen år siden ble intervjuet av en journalist fra Aftenposten. «Sikkert fordi kunsten min er bra», smiler Phil. Enig, Phil!
Etter å ha storkost meg i kunstnerlandsbyen går turen videre mot Avignon. Det blir en del mil på motorveien.
Heretter skal ferden gå utenom motorveiene, selv om turen blir dobbelt så lang i tid. Fint å se mer av landet jeg kjører gjennom.
Avignon – tilfeldig valgt reisemål. Eller var det egentlig ikke det?
Da jeg kommer til Avignon tror jeg nesten ikke det jeg ser. De enorme murene er visuelt så overveldende mektig og imponerende at jeg nesten kjører av veien. Jeg kommer meg over ei bru, og rekker ikke å kjøre inn til høyre til Camping Bagatell før det er for sent. Men rett rundt neste hjørne er det et skilt som viser at vi med bobiler kan stå der. Og igjen, jeg tror nesten ikke det jeg ser.
Her parkerer jeg tett inntil bredden av Le Rhône, og her kan jeg stå gratis! Jeg spør et par av de andre som også har parkert der, og de bekrefter at det er sant. Endelig!
Så blir det sandalrusling over den flotte brua og inn i en av buegangene som fører inn til byen.
Og her bare slår energien mot meg. Det sprudler av liv i gatene. Folk som ler, som synger, som spiller eller gjøgler. Jeg blir fullstendig satt ut. Igjen. Men denne gangen av livet i gatene og det å oppleve artistenes glede av å underholde og gi av seg selv. Som denne nydelige damen her…
Europas største kulturfestival – hvem visste vel det? Ikke jeg!
Jeg har havnet midt i en svææær kulturfestival. Festival d’Avignon, eller Theatre de Paris Avignon. Det er nesten et sjokk, lett påvirkelig som jeg er. Jeg fryder meg som et lite barn som helt uforberedt har blitt plassert midt i en lekebutikk, og jeg lar bare sandalene føre meg dit de vil.
For en kontrast! Lørdag på promenaden i Nice, og idag en hel by sydende full av livsenergi. Kan det bli bedre? En hyllest til livet og til ofrene, tenker jeg, og kjenner at jeg får gåsehud av mine egne tanker. Bare se her. Dette mektige pavepalasset er bygget på 1300-tallet. 11.000 kvadratmeter. Til én pave???
Nok en dag stappfull av opplevelser og inntrykk. Og da det begynner å bli mørkt rusler jeg veien hjem til bilen ved bredden av Le Rhône.
En intens kveld jeg aldri kommer til å glemme. Og er du på tur nedover i Frankrike i juli, mens det fortsatt er festival her – ta turen innom denne vidunderlige byen. Sikkert praktfull uten festival også.
Ja, jeg blir fort forelsket i byer, men på en ny måte for hver by. Og Avignon – mmm.
I morgen reiser jeg videre sydover. Og ganske sikkert blir det til Collioure, helt sør i Frankrike, etter tips fra Kersti og Eskild fra Sannes, trivelige folk jeg traff i Piemonte.
I morgen reiser jeg videre sydover. Og ganske sikkert blir det til Collioure, helt sør i Frankrike, etter tips fra Kersti og Eskild fra Sannes, trivelige folk jeg traff i Piemonte.
Her kan du se reiseruta sydover, del 1.
Her kan du se reiseruta nordover, del 2.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
