Himmel og hav, for et vidunderlig land å kjøre bobil i, selv i begynnelsen av kalde mars! Fra sol og strand i landsbyen Lønstrup går turen både høyt og lavt sørover til snødrev og vin(d) i havnebyen Ebeltoft. Og underveis besøker jeg en bulk i landskapet som noen kaller «Kollen».
13. mars 2024
Takk for nå, herlige Lønstrup! Kommer tilbake. Kanskje allerede på hjemturen.
Og før bobilsnuta settes sørover rekker jeg en kaffe på trivelige Café Slugten.
I gråvær kruser Globia og jeg sørover mot nye høyder. Skal på topptur, rett og slett.
Etter et par timers kjøring meldes det i tekst og plinglyd fra dashbordet: «Tretthet registrert. Ta en pause». Hehe, makan til bil! Kjente meg ikke spesielt trøtt, men stoler på bilen og stopper for en aldri så liten kaffepause.
Og når kaffen og isen er vel i havn er det bare en snau halvtime igjen til vi kommer til det mange kaller «Kollen».
Himmelbjerget skal bestiges. Og om tre kilometer er jeg klar for klatring.
På plass på parkeringsplassen ved Himmelbjerget hotell gjør jeg meg klar med varme klær, gode sko og ekstraproviant i sekken.
Når jeg passerer hotellet er jeg spent på hvor lang turen blir opp til toppen.
Tenk deg når det blir grønt og fint her om noen uker.
En behagelig sti, pyntet med en utskåret velkomsthilsen, gjør rusleturen ekstra fin. Og etter bare noen minutter kommer jeg til denne trappa…
Jeg ser at turen mot toppen faktisk snart er over. Etter ca 7 minutter. Maks. Og hvorfor er jeg overrasket? Hallo!?! Vi snakker om et topp som er 140 meter over havet.
Det viser seg at det 25 meter høye tårnet sto ferdig og ble innviet i 1875. Og her er litt av historien – på dansk:
Ved mødet i 1867 foreslog Michael Drewsen, at man på Himmelbjerget skulle rejse et mindesmærke for Kong Frederik 7., som havde givet folket Grundloven i 1849. På den måde kunne man også vise sin utilfredshed med den nye Grundlov af 1866.
På himmebjerget.dk kan du lese hele historien – på dansk
Helt frem til 1847 trodde mange at Himmelbjerget var Danmarks høyeste punkt. Men det viste seg å være feil. For Møllehøj er høyere, hele 170,86 meter.
Hm, høy og høy, fru Blom…
Det heter seg at det alltid blåser på toppene, og det gjør det, til og med her på denne lille «bulken» i det danske ellers så flate landskapet. Men for all del, gøy å ha vært her. Og nok en topptur å skryte av.
Her er en topp topptur som var litt mer krevende.
Brr…det er kaldt. Jeg tenkte meg innom hotellet for en kaffe og noe å bite i, men hotellet var selvfølgelig stengt, som så mye annet på denne tia av året.
Etter en enkel og god lunsj i bobilen triller vi videre mot Ebeltoft, den lille, idylliske havnelandsbyen som så mange har snakket så varmt om. Og takk til alle som snakker varmt om ting. Det varmer i kulda!
Etter en drøy time nærmer jeg meg, og jeg sjekker om Ebeltoft Camping har åpent.
Stengt. Så da styrer jeg innom en matbutikk, før jeg triller gjennom byens gater for å komme meg ned til bobilparkeringen nede ved havna.
Småbysjarmen slår i mot meg på trilleturen gjennom byen.
Og nede på gjestehavna er det fullt, men jeg finner meg en plass etter hvert, betaler avgiften – 205 danske kroner, inkl. do, dusj og strøm – og nyter utsikten og været.
Så blir det en liten rusletur langs brygga i den magiske solnedgangen. Det blåser! Så jeg holder godt på capsen, så den ikke flyr til havs i den sterke vinden.
Natta blir fin her på bryggekanten. Men dagen etter våkner jeg opp til enda sterkere vind og snødrev i lufta!
Uff, nok vinter for meg nå. Godt jeg skal sørover til enda varmere varmegrader.
Jeg tenker: «Skal jeg bare reise videre? Eller skal jeg ta meg en tur opp i gatene, tross været?»
Fikk lyst på et eple, forresten…
Heldigvis velger jeg å blåse i vinden og været, og jeg rusler innover i de brosteinsbelagte, trivelige gatene med de vindskeive bindingsverkshusene.
Sjarm så det monner, ikke sant? Minner meg litt om både Gamlebyen i Fredrikstad og Schleswig i Tyskland.
Se turen min til Schleswig her.
Det krever en god snekker å tilpasse vindskeive hus til tiden. Som denne døra. Like skeiv som restaurantens gjester når de glade og fornøyde forlater etablissementet etter litt for mye i glasset.
Torgplassen er like der borte. Jeg synes jeg aner rådhuset i byen.
Her er det. Det Gamle Rådhus, bygget i 1789. Et populært rådhus, som gjennom årene har viet over 500 par. Men nå er det under restaurering. Bra! Så holder det seg vakkert i noen hundre år til.
Lodvig er apotekerlærlingen Axel, 18 år, fra 1905. Ebeltoft fikk reist denne statuen i 2001 i forbindelse med 700 års jubileet som kjøpmannsby. Initiativet ble tatt av byens Håndværker- og Borgerforeningen, som hvert år siden 1965 utdeler hedersprisen «Årets Lodvig» til en som har utøvd en særlig innsats i lokalsamfunnet.
Siden vi fortsatt er i begynnelsen av mars er mye stengt her i byen. Blant annet flere gallerier. Så jeg rusler bort til torget og ned til høyre. Og ut mot havet ligger Glasmuseet Ebeltoft. Gleder meg til å se hva Danmarks fremste glasskunstnere har å vise frem.
Så bli med på en rundtur. Vi tar et glass for laget! Og for et lag. For dette er noen av kunstnerne du kan oppleve:
Bjørn Nørgaard, Per Kirkeby, Ursula Reuter Christiansen, Erik A. Frandsen, Malene Landgreen, Esben Weile Kjær, Mie Mørkeberg, Arne Haugen Sørensen, Inka Sigel, Jeannette Slütter, Jan Sivertsen, Jens Birkemose og Niels Winkel.
En stor opplevelse. Anbefales, bobilvenner!
Se mer om utstillingen her på glaskunst.dk.
Og apropos glasshus og ikke kaste stein i glasshus – på veien tilbake passerer jeg denne gjengen. Typisk dansk. Store, brede smil og alltid et «velkommen!» Tusen takk, Ebeltoft! Om noen uker er du stappfull av strålende glade og kjøpelystne gjester.
Se mer om Ebeltoft her på Ebeltoft.dk.
Og de gode smilene fra rennesteinene er gode å ha med seg når turen går videre i grått og trist regnvær. Men det jeg møter lenger sør er alt annet enn grått og trist. Følg med!
Her er en filmsnutt fra denne etappen av turen…
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
Bestill boka VIE VEIER TIL SOMMERNORGE her!
En stor takk til min bobilforhandler MobileZentrum, som har forstått hvor viktig det er for oss aktive bobilfolk å ha forhandleren vår i ryggen hvis noe skjer underveis på reisen. Dere er best!
