Et godt tips sender meg avgårde mot svenskegrensa. Jeg skal til Aremark for å ta en titt på Stora Lee Camping. Stora Lee er en del av Dalslands kanalsystem, hvor du virkelig kan få en smak av Sveriges villmarkslandskap, men fortsatt være i Norge. Men turen skal føre meg til en annen innsjø, og så tett på vannkanten som det er mulig å komme. Akkurat som jeg liker det.

19. april 2021

Som vanlig er det go’vær når jeg kruser avgårde på tur. Og denne gangen sørover mot Østfold.

Og det tar bare snaue to timer hjemmefra til jeg svinger inn på Stora Lee Camping.

Jeg ser umiddelbart at dette er en perle av et sted. Trivelige bobilfolk hilser meg velkommen, men jeg snur i «døra» og reiser videre når jeg ser at jeg ikke kan stå tett på vannet. For ikveld vil jeg det! Jeg vil oppleve solnedgangen så tett på vannkanten som det er mulig å komme.

Unnskyld meg, Stora Lee. Jeg kommer tilbake for å se mer av den fantastiske naturrikdommen dere omgir dere med. Og da blir jeg noen dager. Se mer om Stora Lee Camping her.

Turen går nordover igjen, og jeg svinger innom denne plassen ved Haldenkanalen, men får beskjed om at det kun er lov med 6 bobiler her, så da triller jeg videre nordover. Aner ikke hvor jeg havner.

Når jeg har kjørt et stykke langs Øymarksjøen ser jeg plutselig «Ytterbølstranda» på et lite skilt. Så jeg vrenger av veien og tar den smale grusveien nedover mot innsjøen.

En stor åpen slette med et volleyballnett åpenbarer seg for meg, og jeg ser at jeg faktisk kan trille helt ned til vannkanten. Jess!

Et par tre kvister må ryddes unna, og vips, så har jeg fått den plassen jeg drømte om akkurat i kveld. Jeg tror nesten ikke det er sant, og sitter litt stum og bare glaner. Her har jeg solnedgangen rett imot meg.

Det blir en liten rusletur over sletta og bort til stranda, og det varme kveldslyset skaper rett og slett magi. Wow! Er det mulig?!

Tilbake i bobilen tar jeg turen innom Google for å finne ut hva slags plass jeg har kommet til, og jeg ser at huset og plassen på høyden bak meg er Ytterbøl Senter for menighet og misjon, drevet av Halden Frikirke.

– Herregud, tenker jeg. – Kan jeg stå her?

Jeg får ikke noe svar, så jeg rusler litt rundt for å være helt sikker. Jeg kan ikke se at jeg verken forstyrrer noen eller står ulovlig. Og akkurat dette er viktig for meg, lidenskapelig fricamper som jeg er. Ikke er det folk her, og det er heller ingen forbudsskilt å se.

NB! Gode fricampvenner. 26. april fikk jeg en henvendelse fra Ytterbøl Senter om at jeg absolutt ikke har gjort noe galt ved å stå med bobilen min ved Ytterbølstranda, men at veien ut dit ikke er bygget for tunge bobiler. Senteret ønsker derfor ikke bobiltrafikk ut til stranda. Full respekt for det. Det er derfor mulig det av den grunn kommer opp et skilt med camping forbudt. Heldigvis er dette området full av andre fricampmuligheter.

LES OGSÅ: Lyst til å fricampe? Her er 10 råd på veien.

Så jeg slår meg til ro for kvelden, og nyter livet, solnedgangen, fuglesangen og et glass hvitvin, bare to skritt unna selveste Øymarksjøen.

De forsiktige skvulpene fra vannkanten akkompagnert av fuglekoret der ute er overveldende, og jeg kjenner meg i ett med alt rundt meg. Ikke rart jeg elsker fricamplivet. Og akkurat nå føles det som om alt liv rundt meg prøver å fortelle meg at jeg er hjertelig velkommen hit. Takk som byr!

Idag våkner jeg tidlig, og det blir en herlig kopp kaffe og litt frokost, mens jeg konstaterer at det er nok en dag med fantastisk vær.

Det blir knekkebrød og verdens beste bringebærsyltetøy fra Ciderhuset i Balestrand. Kjøpt i fjor sommer. Nam!

Snart skal jeg hjemover, men før jeg setter snuta mot nord tar jeg en siste tur ned til den nydelig stranda.

Ikke lett å reise herfra. Takk for meg, vakre Øymarksjøen.

Her er en filmsnutt fra Østfoldturen…

Og snart er det tur igjen. Jeg har jo fått så mange spennende tips, så det er bare å velge og vrake. Helst bare velge. Så følg med!

Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!

Følg meg gjerne på Facebook!