Fra Rioja surfer jeg videre til Bordeaux

For meg er Bordeaux smaksopplevelser. Nå skal jeg endelig få se Bordeaux. Og jeg kan nesten ikke vente. Men først skal jeg nyte siste rest av Spania ytterst på klippene, så langt nordvest det er mulig å komme, før jeg krysser grensa og besøker surfebyen Biarritz i Biscayabukta.

Sommer 2016

Jeg reiser fra Rioja og Logroño med nye krefter. Gleder meg til å oppleve mer. Neste mål er byen Donostia-San Sebastiàn helt nord i Spania.

Men da jeg kjører inn i byen og blir stående i kø, og etterhvert også sliter med å parkere, da holder det med storbystress for meg for en stund. Uansett tenkte jeg å bare se meg rundt, for så å kjøre ut av byen for natta. Så jeg peiler meg inn på Hundarribia og Camping Faro de Higuer istedet. Og her møter jeg en åpen og uendelig horisont utover Biscayabukta som jeg kjenner gjør gode ting med meg.

Her, helt ytterst mot havet, så langt nordøst jeg kan komme i Spania, finner jeg en fin plass. Litt ”kongen på haugen», og jeg gjør som jeg pleier å gjøre – sonderer omgivelsene så fort bilen står trygt.

Og omgivelsene står til karakter ”Meget godt”. Utsikten mot den uendelige horisonten er praktfull. Og her på plassen er det en blanding av veldig etablerte faste beboere, bobilgjester og teltere.

Så langt jeg kan se finnes det ingen sandstrand her. Nei, her er det bare å hoppe i havet fra en klippe eller et skjær. Og det gjør folk, barn som voksne. Men ikke jeg. Er ikke spesielt glad i å bade, og spesielt ikke når veien ut i vannet ikke gir tilpasningsmuligheter. Merkelig egentlig. Stjernetegnet mitt er fisk, og jeg elsker vann og hav. Å være ved vannet og på vannet – fantastisk, men i vannet når det er uendelig dypt – nei!

Etter en lengre sandaltur blir det en sen lunsj eller tidlig middag på kaféen, og jeg nyter sola i den akkurat passe temperaturen.

Jeg får et tips fra en av mine gode reisebrevfølgere med solid fartstid som turist og camper i Frankrike, og jeg reiser neste dag mot den franske byen Biarritz. Av og til er det deilig med gode tips, selv om jeg har lett for å ville finne ut av ting selv. Men nå passer det perfekt. Er fortsatt litt sliten mentalt etter Madrid.

Ned fra Camping Faro de Higuer er det praktfull utsikt mot Hundarribia og den enorme stranda.

Turen blir ikke så lang. Passer meg også perfekt. Ikke alltid i kjøre-langt-modus.

Biarritz – kasinoby, surfeparadis, pluss, pluss…

Og litt tilfeldig dukker det opp et skilt som tyder på at det er en selvbetjent plass for bobiler, Villa de Biarritz. Jeg kommer meg inn gjennom automaten og porten og finner meg en plass, rigger meg til, og som vanlig må jeg ut for å sjekke omgivelsene. Og det viser seg at denne stranda er rett nedenfor bobilpassen…

Jeg nyter noen minutter i den deilige sanda før jeg går en tur for å sjekke om det virkelig er så lite folk her i byen. Og det er det ikke. For jeg har ikke gått så langt før jeg kommer til en strand spesielt for surfere. Her er det butikker med alt surferne kan drømme om, egen surfeskole og surfekaféer.

Så runder jeg svingen og kommer til denne stranda…

Vanvittig sjarmerende, og her lever historien i veggene rundt den intime bystranda. Det blir en liten halvtime her også, før jeg rusler over brua for å sjekke klippen den fører til.

Og herfra kan jeg se at det er mye by igjen! For Biarritz er ingen småby. I hvert fall ikke i min målestokk. Så da er det bare å sette opp rusletempoet noen hakk og kommer seg inn til det som viser seg å være sentrum av Biarritz.

Her ved båthavna ligger katedralen, og borte ved den store strandpromenaden kan du se det store kasinoet i byen. Dette er en liten storby, og ganske overraskende – bare 25.000 innbyggere.

Helt bortest kan du se sommerpalasset Napoleon III bygde på midten av 1800-tallet til sin tilkomne kone Eugenie. Hele byen gir et luksuriøst inntrykk. Jeg storkoser meg allikevel, og går til slutt litt motvillig mot bilen igjen.

Hvis du besøker Biarritz, legg også merke til rundkjøringene. Samtlige er pyntet med vakre planter. Så velstelt og så innbydende. Denne byen har skjønt det!

Jeg kjenner at smilet har hengt seg opp da jeg går «hjemover». Idag har jeg garantert fått enda flere lyse smilerynker i det noe solbrune fjeset mitt.

Litt mat, og så ned på stranda en tur før jeg legger meg. Og her holder surferne på enda.

Biscayabukta stråler ikveld.

Les her hva reisemagazinet.no sier om Biarritz.

Bordeaux – merci!

Så har dagen kommet. Jeg har gledet meg til å besøke Bordeaux lenge. Og med GPS’en stilt inn på «ingen bomvei» blir det mange artige avstikkere i den franske landsbygda…

Uansett vei, det er godt å slippe unna alle motorveiene, og få se hvordan Frankrike egentlig er der ute på bygda.

Bordeaux har alltid vært der, og for alle som er ekstra glad i god vin er dette helt klart vinenes konge, som Barolo i Piemonte er det i Italia. Nå skal jeg dit.

Men først skal jeg finne meg et sted for natta.

På campingplassen Le Village du Lac får jeg den fineste plassen, helt inntil den kunstig skapte innsjøen, som det er flere av på plassen her. Kunstig, men vakkert. Jeg tenker at jeg vil jobbe litt og slappe av i kveld, og besøke Bordeaux i morgen. Bli her i to døgn, rett og slett.

Idag starter jeg dagen med ferskt franskbrød fra butikken på campingplassen. En perfekt start på en dag jeg aldri vil glemme. Så tar jeg først buss og så trikk til byen. Og hele turen tar ca en halv time.

Så er jeg i Bordeaux. Og fornemmelsene jeg får da jeg går av trikken er mange; storhet, romslighet, raushet, kvalitet. Etterhvert som jeg går rundt i byen blir det bare enda sterkere. Her er det brostein, fliser eller marmor i gatene. Her er det romslige alléer og sjarmerende smug i skjønn forening. Overveldende. Fra jeg runder hjørnet fra der trikken stopper og kommer til vannspeilet foran Place de la Bourse til jeg tar trikken tilbake til campingplassen noen timer senere er jeg bergtatt av denne byen.

Det er bare å nyte. Skal holde kjeft, jeg…

Flere ganger i timen sprøytes kunstig tåke over promenaden.

Her på reiseplaneten.no kan du lese mye spennende om Bordeaux.

Så er det «hjem» til min kjære bobil og lille Globia. Et glass rosévin, og så er det natta.

Og i morgen er det nok en stor dag for far. Jeg har nemlig bestemt meg for å besøke et vinslott, som jeg har hørt det er en del av i distriktet her. Hele 7000 slott, bare i dette området! Har peilet meg ut ett. Spent.

Se filmene fra turen her.

Her kan du se reiseruta sydover, del 1.
Her kan du se reiseruta nordover, del 2.

Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!

Følg meg gjerne på Facebook!

Close Menu