Noe kjent med bildet? Bli med på bobiltur til Bergstaden!

Først Mosjøen, så Levanger og nå selveste Røros. Det kan virke som jeg er totalt opphengt i trehusbyer, siden jeg nå skal besøker den tredje på rad. Og ja, jeg må innrømme at jeg har en ekstra dragning mot gamle byer med hus som oser av sjarm og spennende historie. Og her i selveste Bergstaden Røros snakker vi om verdensarv og kulturminner av dimensjoner.

12. august 2020.

Bli med til Bergstaden Røros…

Det tar drøye to og en halv time å kjøre fra Stjørdal til Røros, og det blir en vakker biltur i finværet.

Etter hvert blir veiene vesentlig dårligere, men ikke verre enn at jeg allikevel koser meg i det vakre landskapet.

Snåle vesener med rare horn spretter fram fra veikanten rett foran bilen.

Og det er mange av dem, som på bedagelig vis dralter avgårde på veien foran meg, til de finner det for godt å forlate asfalten.

Så kommer jeg til Røros, og jeg parkerer på denne plassen, Røros IL bobilparkering. Etter det jeg skjønner et ganske nytt tilbud til oss med bobil. Og idrettslaget kan garantert fryde seg over at det har vært en god sommer med mange på besøk.

Så rusler jeg inn i gata vi alle kjenner, enten vi har sett den på bilder i vinterdrakt, eller vi har vært her før.

Røros – et spill levende samfunn

Midt i verdenskulturminnet er det et spennende kunsthåndverkmiljø, mange små butikker og flere verkstedsutsalg.

Et hyggelig gjensyn, og jeg rusler oppover og titter innom de mange bakgårdene, der kunshåndverkere og butikker tilbyr varene sine.

Dette er Bergmannsgata, som en gang var hovedgata her i Bergstaden, der de rikeste i byen bodde. Men Kjerkgata har i årenes løp overtatt som hovedgata i byen.

Jeg rusler litt rundt på lykke og fromme, og nyter ettermiddagen i denne trivelige trebusbyen. Nok en trehusby på reiseruta. Elsker det.

Nå skinner sola på kjerka også.

Her i Kjerkgata treffer jeg trivelige bobilfolk, og vi tar en duggfrisk lokalpils sammen, før de rusler for å spise og jeg etterhvert tar turen hjem til bobilen for kvelden. En trivelig dag, her i sjarmerende Røros.

Idag er jeg tidlig oppe, og jeg tar en morgenkaffe i Kjerkgata før byen igjen fylles med turister. Jeg blir nysgjerrig på hva Potteriet er, og hilser på Robin, som eier og driver dette pottemakeriet.

Robin forteller at han har jobbet her i 17 år, og at pottemakeriet har vært her siden 1993.

Robin & co lager fantastiske ting, hvor mye av mønster og dekor er hentet fra distriktets historie og pottemakertradisjon.

Dette kan du lese på Potteriets hjemmesider:
Potteriet Røros viderefører de trønderske keramikktradisjonene gjennom en kolleksjon med reproduksjoner og serviser av eget design. Husets kolleksjoner har 1800-tallets trønderske pottemakertradisjon som ledestjerne.

Les mer om Robin og Potteriet her!

Så går turen innom kjerka i byen, bygget med et tårn som har blitt selveste ikonet og landemerket for Røros.

Røros kirke sto ferdig bygget i 1784, og har alltid blitt kalt Bergstadens Ziir, som fritt oversatt betyr «byens pryd». Og langt oppe på tårnet kan du se Røros Kobberverks logo, som viser hvor stor innvirkning kobberverket hadde på alt som ble utviklet og bygget her i byen. Da kjerka sto ferdig var den landets tredje største kirkebygg.

En gang i tiden var det kirkeplikt for alle som bodde i byen, og de som ikke møtte opp fikk bøter. Og hvor man kunne sitte i kirkerommet hadde noe med status og rang å gjøre.

Så rusler jeg over Harald Sohlbergs plass. Den store kunstneren bodde faktisk her på Røros fra 1902 til 1905.

Jeg nyter vandringe i gatene her, og det slår meg at dette er tredje trebusbyen på rad jeg besøker. Mosjøen, Levanger og nå Røros.

Så blir det en tur opp på slagghaugene som omkranser deler av byen. Her får jeg et fantastisk overblikk over store deler av Røros by.

Disse haugene er smelta gråberg, som rett og slett er avfall fra utsmelting av metaller. Og haugene, som nå er fredet, er blitt dannet gjennom over 300 års gruve- og smeltevirksomhet.

Dette bildet er hentet fra Bergstaden.org, og disse kara levde under strevsomme kår som gruvearbeidere.

Gruvene og smeltehyttene til Røros Kobberverk var i drift i perioden 1644 – 1977.

Røros og gruvedriften

Når du først er her kan du også få med deg alt du vil vite om gruvedriften med Slegghaugan, Olavsgruva og Rørosmuseet. På museet kan du bestille guidet tur, både rundt i byens gater og til gruvene.

Les mer om gruvedriften på Røros her

Så rusler jeg ned fra slagghaugene og ned denne bakken, som visstnok på folkemunne blir kalt Pippibakken, etter at legendariske vinterscener fra Pippi Langstrømpe ble filmet akkurat her.

Så nærmer det seg tid for litt mat i magen, og jeg har hørt rykter om en gulasjsuppe som skal være storveis.

Jeg rusler inn porten hos Frøyas Hus og inn til en sjarmerende bakgård. Se her! Og jeg er tydeligvis en av de første gjestene for dagen.

Jeg bestiller selvfølgelig en gulasjsuppe og trår til med en lokalprodusert blåbærbrus.

Begge deler smaker himmelsk!

Jeg tar med meg min storfornøyde mage og rusler videre på galleribesøk.

Her i byen er det et yrende kunstnerliv, og kunsthåndverker i alle varianter tilbyr sine arbeider i alle kriker og kroker av byen.

Noe av det siste jeg gjør i Røros før jeg reiser videre er å besøke dette stedet…

Dette er skulptør og keramiker Per Lysgaards eget univers. Med inspirasjon fra de særegne formene i havets dyre- og planteliv har godeste Per utviklet et helt spesielt uttrykk på sine arbeider.

Og her har han drevet sin skapende virksomhet siden 1987.

Her kan du også kjøpe fargerike kopper, boller og vaser som er akkurat passe store for en plass i kofferten eller i skuffen i bobilen.

Her kan du lese mer om keramiker Per Lysgaard.

Til slutt, så du også skal vite det, i området rundt Røros er det fantastiske muligheter for skiturer, fjellvandring, sport og andre friluftsopplevelser.

Neste gang skal jeg besøke Røros i vinterdrakt. Kanskje allerede nå til vinteren. Gleder meg stort!

Les mer om Røros her!

Her er en filmsnutt fra turen til Røros…

Nå er jeg klar for å reise videre, og turen går i retning mot Dovre. Men hva som dukker opp eller endrer seg underveis er ikke godt å vite. Sånn er livet i bobil.

Så følg med!

Se kart over hele reiseruta.

Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!

Følg meg gjerne på Facebook!

Dette innlegget har 2 kommentarer

  1. Flotte Røros. Bare ett problem. Overlast i bobilen etter at kona har vært inne hos alle pottemakerne😉👍

    1. Hehe…skjønner problemet, Kjell 😊

Legg igjen en kommentar

Close Menu