Etter en altfor lang periode med noen ekstra helseutfordringer er det godt å få ut et reisebrev igjen. Og denne gangen er det ei hule ved Norsjø i Telemark jeg vil fortelle om. Etter et brennhett tips tar jeg turen til stien som fører til noe som kalles Mikaelshula. Bli med på tur, så får du vite litt mer om hva i all verden dette spesielle hulefenomenet er.
5. oktober 2022
I sedvanlig fint Vie-vær kruser jeg fra Tvedestrand mot Skien.
Gode venner fra Skien har gitt meg et spesielt tips jeg bare MÅ følge opp.
Og bare 15 minutters kjøring fra Skien fører meg hit…
Nøyaktig veibeskrivelse finner du her på ut.no.
Herfra går det en sti mot Mikaelshula. Hva nå det er…
Som vanlig har jeg ikke sjekket på nettet på forhånd hva som møter meg. Vil nyte overraskelsen, med minst mulig forutinntatt kunnskap. Men i starten av turløypa står denne informative plakaten, og her leser jeg at det er et fredet kulturminne jeg skal få oppleve. Stas!
Og i følge ut.no er dette en tur som tar ca halvannen time frem og tilbake.
– Akkurat passe, tenker jeg.
Og på ut.no kan du lese dette og mye mer om turen til Mikaelshula…
Turen går først i et ganske bratt oppgått skogsterreng, med svære snublerøtter underveis.
Jeg kjenner motbakken på pusten, men smiler meg oppover mot høyden. Er fornøyd med formen. Daglig ergometersykling har gitt resultater.
Så åpner landskapet seg gjennom et hogstfelt, og jeg møter en praktfull utsikt over en del av bygda rundt Norsjø…
…før tett skog og fristelser (?) som denne omslynger meg. Aner ikke om denne er spiselig, men tror soppentusiastene vil finne mye snadder i skogen her.
Så kommer jeg hit, og skjønner at stien går bratt nedover mot vannet. Ops, gode venner! Her er det lurt å gå ytterst forsiktig hvis det er vått. Fjellskrenten kan være glatt. Og om det er ekstra vått vær, velg en annen tur.
Men når jeg er her er det tørt og fint.
Forbi dette skiltet, og enda litt lenger ned, med god hjelp fra tauverk å holde seg i …
… før jeg setter føttene forsiktig på berghyller og smijernstrapper som er boret fast i fjellet, mens jeg drar meg opp ved hjelp av tilrettelagt tauverk og rekkverk.
Og endelig er jeg her!
– Ah, for en bragd, sier jeg stolt til meg selv, og nyter opplevelsen og utsikten, før blikket går innover i hula. Hva er dette for et fenomen?
På mobilen leser jeg at Mikaelshula er et resultat av dypforvitring av granittiske gneiser og den har blitt utvidet av mennesker seinere. Hula ble brukt som kirke i middelalderen. Mikaelshula var viet til erkeengelen Mikael, som i åpenbaringen strider sammen med englene sine mot den store draken eller ormen, som blir kastet fra himmelen ned mot jorda, der den særlig holder til i fjellhuler på høytliggende steder. I den kristne kirken ble særlig kirker bygd på fjell eller i huler viet til Mikael. (kilde: Lokalhistorisk reise på Telemarkskanalen)
Jeg slår meg litt til ro en god halvtime her i hula til Mikael, før jeg rusler ut, tar forsiktige skritt nedover, krabber oppover, og kommer meg på trygg sti igjen.
Om denne soppen er spiselig? Hvem vet? Det er garantert ikke fotsopp.
For nå kjenner jeg sulten gnager. Jeg gleder meg til å parkere for kvelden og få i meg en bedre middag.
Nå jeg passerer denne gården på vei mot bobilen galer en hane høyt og tydelig. Kanskje det er en innkalling til middag?
Jeg kjører til Norsjø, finner meg denne plassen, og rigger istand dagens middagsmåltid.
Takk igjen, Fjordland! Og god og mett faller jeg til ro for natta.
Her kan du se en filmsnutt fra turen til Mikaelshula…
I morgen reiser jeg ikke hjem, men videre på tur.
Hvor? Følg med!
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
