«Balestrand er perla ved Sognefjorden som du ikke vil reise fra», skrives det på visitbalestrand.com. Og det er så sant! Jeg kommer til dette tettstedet en halvgrå ettermiddag, og skjønner umiddelbart at jeg har kommet «hjem». Jeg bestemmer meg rett og slett der og da for å bli et par dager her i kunstnerbygda. Dessuten er det meldt knallvær.
4. juli 2020.
Jeg har ikke mer enn fått parkert bobilen midt i sentrum før jeg kjenner en ro og en atmosfære kroppen min har godt av akkurat nå. Dette er stedet for å leve og være og puste godt ut og inn. Frisk luft i massevis, her i denne vakre cruisebåtfrie fjorden.
Jeg rusler rundt i området nær brygga for å bli litt kjent, og like rundt hjørnet dukker Galleri Holmen opp.
Her treffer jeg trivelig Merethe Sande som forteller meg at det er Ramon Eduardo Haiti Filiu som er kunstneren akkurat nå. Han er født og oppvokst i Havana, og hans far var en av Cubas mest kjente skulptører.
God kunst umiddelbart, det liker jeg!
Det blir tidlig kvelden på meg, og jeg bare gleder meg stort til å se mer av Balestrand i morgen. Har jo allerede bestemt meg for å bli et par netter.
Jeg våkner til knallvær, og tar meg en deilig dusj og en enkel frokost i bobilen. Må jo ha nyvaska hår, siden jeg skal på radio’n!
Jeg tar en titt på den spennende boka om Balestrand jeg kjøpte på Galleri Holmen, og jeg ser at fotografen er selveste Knut Bry.
Så blir det en munter morgenprat med de herlige søstrene Cecilie og Else Kåss Furuseth på Reiseradioen. Temaet er skikk og bruk blant bobilfolk. Artig!
På tide å vandre litt rundt…
Tidligere Bøyum Pensjonat ruver godt i bygdelandskapet, og her bor og jobber kunstner Elisabeth Knap idag. Hun har visstnok hele huset for seg selv.
Rett foran bobilen min ser jeg en fantastisk skulptur som strekker seg mot himmelen. Det viser deg å være skulptør Geir Hjetlands verk «Fyrtårn for reisende». Nydelig, spør du meg.
Fra brygga hos meg er det ikke lange stubben langs sjøen bort til det velkjente, gamle Kviknes hotell, som har en historie helt tilbake til 1752.
Det er familien Kvikne som driver det idag. Og det har denne familien gjort siden 1877!
Her kan du lese den spennende historien om Kviknes hotell.
Kviknes hotell er virkelig noe for seg selv. Dette flotte hotellet har mengder med klassisk kunst på veggene, og med sine 190 rom er dette et av de mest tradisjonsrike hotellene i Norge. Så bli med inn en tur…
Det blir en hotellkaffe på meg her ute på den romslige verandaen.
Les mer om hotellet her.
Jeg var på døra her igår kveld, men da var det stengt. Nå er jeg klar for en tur innom Det gylne hus, som skal vise seg å være et fantastisk innholdsrikt gallerihus drevet av kunstnerparet Bjørg Bjøberg og Arthur Adamson.
Den godeste Bjørg forteller meg at de har hatt huset siden 2003, og har gjort en del oppgraderinger og endringer underveis.
Første etasje er forbeholdt hennes kunstarbeider, mens du finner arbeidene til hennes engelske mann Arthur i etasjen over. Virkelig verdt å se, gode venner!
Og her bugner det også av gamle gjenstander i et slags museum fra svunnen tid.
Hvis du ser på bildet av hele huset vil du oppdage en særegen kuppel på toppen av taket. Og når Bjørg oppdager motivet fra Eden Project i Cornwall i England på t-skjorta mi sier hun spontant: – Eden!? Har du vært der?
Så viser det seg at deres kuppel er bygget med den samme teknikken som kuplene til Eden Project, som jeg besøkte med bobil i 2017. Og her oppe er det en unik utsikt til fjellene rundt Balestrand.
Her er reisebrevet fra Cornwall og dette fantastiske prosjektet.
Takk for praten, Bjørg og Arthur! Virkelig morsomt å møte dere.
Så rusler jeg og sandalene mine videre mot Ciderhuset, en tur på rundt 20 minutter.
Her er det store, grønne, frodige plener rundt husene, med en fantastisk utsikt utover Sognefjorden. Deilig å se. Er jo vant med at de en gang så rause hagene i Oslo de siste åra har blitt tettpakka med hus. Ikke mye grønt å se lenger.
Her treffer jeg også på Kong Bele, kongen over Sygnafylket, som visstnok ble gravlagt her på 1300-tallet. Les mer om myten og kongen her.
Så rusler jeg det siste stykket inn til Ciderhuset. Er spent!
Og rett innenfor døra treffer jeg Eli-Grete Høyvik, som driver denne familievirksomheten sammen med sin mann Åge Eitungjerde.
Jeg tar en titt på det store utvalget, og velger meg tre flasker etter ren intuisjon. For dette med cider har jeg ingen peiling på.
Her lages det deilig drikke av frukt og bær, også alkoholdige godsaker du får kjøpt på Vinmonopolet.
På sommeren kan du være med på cidersmaking og lære hvordan man destillerer og lager musserende cider på den tradisjonelle måten. Dette er spennende saker, gode venner.
Så er jeg klar for prøvesmaking oppe i den flotte restauranten, der de vanligvis serverer lunsj og middag til gjestene sine.
Og det er godeste Åge som skal innvie meg i cideruniverset, en for meg helt ny og fremmed verden.
Bare så det er sagt med én gang, dette er noe av det mest spennende og fascinerende jeg har opplevd! Denne kunnskapsrike, lidenskapelig ciderprodusenten tar meg med inn i en fortelling om ikke bare epler og ciderproduksjon, men også tilbake til vikingtiden og eplets historie i Norge, utgangspunktet for alt han og Eli-Grete produserer idag.
Du verden, sier jeg!
Fra det ene glasset til det andre forteller Åge meg om historien bak hver cidertype, og sammensetningen av epler, andre frukter og bær.
Joda, jeg har vært på vinsmaking i både Toscana, Barolo og Bordeaux, men dette er minst like spennende! Hjertelig takk, Åge. Etter dette blir det like sannsynlig å velge cider fremfor vin til både noe leskende å drikke i sommervarmen og når jeg skal velge noen ekstra gode dråper til biffen.
Besøk Ciderhuset, folkens! Her kan du lese mer om dette unike stedet.
Så rusler jeg glad og fornøyd tilbake til brygga og bobilen. Og jeg bestilte like gjerne bord på Ciderhuset til kveld. Må selvfølgelig spise middag der også.
Det blir en diger softis på meg, mens jeg rusler rundt og nyter den herlige sommerdagen i ei bygd jeg har blitt dypt forelska i.
Så nærmer det seg middagstid, og jeg styrer igjen sandalene den vakre veien mot Ciderhuset. Og Sognefjorden stråler idag. Se på dette!
Også Kong Bele nyter kveldssola…
Klokka er halv åtte når jeg ankommer Ciderhuset for andre gang idag.
Og middagen smaker vidunderlig. En deilig finale på oppholdet her i Balestrand. I morgen tidlig reiser jeg nemlig videre. Litt motvillig, kjenner jeg. Må tilbake hit. Sammen med Pia.
Ta en titt på filmsnutten fra fantastiske Balestrand…
Takk for meg, Balestrand! Hvor turen går videre? Ikke godt å si. Følg med!
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
Følg meg gjerne på Facebook!
