Det er direkte urettferdig å sammenligne, for da jeg kommer til strandbyen De Panne i Belgia er jeg selvfølgelig preget av opplevelsen i franske Honfleur. Men for en strand! Så reiser jeg til byen Gent dagen etter, en av Europas vakreste og mest fotogene middelalderbyer, der gatene er fulle av unge studenter. Fortiden med fremtiden i gatene. Kan ikke bli bedre, spør du meg.

Sommer 2016

Å reise fra Honfleur er som å tvinge meg selv til å stå opp klokka fem om morgenen, når jeg vet jeg egentlig har fri. Men jeg tar meg sammen, pakker sakene mine og reiser mot Belgia.

Jeg kjører drøye 30 mil, og kommer frem litt sent på ettermiddagen.

Jeg ankommer Camping Zeepark gjennom en trang port, der personbiler, bobiler og anleggsmaskiner kjører ut og inn i en eneste dur, mens bommen går opp og ned mellom hver passasje. Og en dame i 50-åra, tydeligvis sjefen selv, ser overstresset ut – og er det også. Hennes yngre assistent gjør så godt hun kan og viser meg plassen min. Dette er ingen spesielt trivelig campingplass. Mangler sjarm og har en oppjaget energi. Og bare sand over alt, også etterhvert inne i bilen.

Her blåser det så det nesten ikke er mulig å stå oppreist på stranda denne ettermiddagen. Men for en strand! Jeg rigger meg til å bilen, jobber litt med et reisebrev, og rusler ned til stranda før jeg kryper til køys. Magisk lys, og vinden har lagt seg for natta, som jeg også skal gjøre.

Den belgiske kysten – en bortgjemt perle?

Idag skal jeg ta min vanlige rusletur for å bli kjent med byen. Og dette er en by som ser ut som det meste er bygget for ikke så mange år siden. Litt ubeskrivelig og identitetsløs arkitektur, tenker jeg. Et par spennende utsmykninger myker opp det litt upersonlige bymiljøet, og en og annen gammel flott gård eller bygning fanger min oppmerksomhet. Men ellers opplever jeg at byen mangler karakter og personlighet, som så mange andre byer jeg har besøkt har hatt så vanvittig mye av.

Men jeg knipser i vei, og fanger opp det jeg synes er fint. Men med respekt å melde, det er mulig at neste by langs den belgiske kysten er noe helt annet enn De Panne.

Jeg tar en ruslepause på Café De Bains og bestiller en kopp kaffe…

…,og får dette. Etter å ha vandret rundt i byen en stund uten å ha blitt særlig sjarmert redder den trivelige kelneren mye av inntrykket. Til kaffekoppen får jeg et lite kakestykke, en slags eggfromasj, en liten sjokoladebit, fløte og en sukkerbit. Og så lite skal til for å glede en enkel sjel. Takk! Og kaffen smakte himmelsk.

Så rusler jeg langs strandpromenaden, som litt stygt sagt ser ut som en småpynta motorvei, der folk går tur i boblejakker i den kalde vinden.

Og det er tydelig at de er vant med mye vind, for her ligger spesialparasoller nede for å beskytte mot vindkastene, og det er forståelig nok lite med folk å se på stranda og strandrestaurantene.

Stranda er litt av et skue. Det er 15 sånne strender og småbyer oppover langs den belgiske kysten, og De Panne er den sydligste av dem. Hele kysten er på 65 kilometer lang, og i hver ende av de 15 strendene og stedene er det en nasjonalpark med uberørt natur. Det som binder stedene sammen er verdens lengste trikkerute på hele 67 kilometer!

Her på svennie.no kan du lese:
«Trikken har til sammen 70 stopp på sin ferd og følger kysten hele veien. Landskapet varierer mellom et staselig og vakkert klittelandskap, rene, fine sandstrender, små landsbyer, store kystbyer, sossebyer, skogholt, gågater – i det hele tatt en fantastisk fin trikketur som varer så lenge du vil.»

Fikk lyst til å ta den trikken, og jeg er sikker på at denne kysten har mye mer å by på videre nordover. Men uansett er nok Belgia et lite attraktivt reisemål som et alternativ til andre såkalte sydendestinasjoner for oss nordmenn. Om jeg kommer til å reise på ferie hit? Tja, jeg tviler. Det er noe med den gode følelsen som bare er der når du kjenner at alt stemmer. Kanskje en av de andre belgiske byene ville gitt meg den. Og jeg er ikke vanskelig å tilfredsstille. Bare over snittet følsom, kanskje.

På tide å reise videre, og nå skal jeg til byen Gent. Ikke lange reisa, men jeg vil se mer av Belgia, og gjerne en sikker vinner som Gent, som jeg har hørt skal være en stor opplevelse.

Det blir igjen en litt ensformig tur på motorveien, så en skyskraper innimellom gjør seg.

Jeg har peilet meg inn på campingplassen Camping Blaarmeersen, som ligger rett i utkanten av byen.

Og jeg kommer til en stille og rolig, pen og velorganisert plass. Jeg ordner det jeg skal, og rusler tre minutter bort til bussen som bringer meg helt inn til sentrum av Gent på snaue tyve minutter.

Gent – middelanderbyen med fremtiden ruslende i gatene

Det jeg ser da jeg går av bussen gir meg gåsehud og frysninger over hele kroppen. For dette er mektig!

Så bli med på nok en byvandring sammen med gamle Vie, i byen som i middelalderen var den nest største byen i Europa etter Paris. Her bor det 240.000 mennesker, og en stor andel er studenter, faktisk.

Og nok en gang er det kirketårn og katedraler som ruver i bybildet. Gud vet hvor mange jeg har tatt bilder av, for jeg vet ikke.

Jeg tar meg en pust i bakken og en liten og fantastisk god grønnsaksuppe på kaféen på torget der denne karen byr på vakre gitartoner.

Uansett hvor jeg går i byen yngler det med ungdom. Jeg storkoser meg, og skjønner at studentene gjør det samme. Det er så befriende å være i en by som bringer deg tilbake til middelalderen og byens storhetstid, samtidig som fremtiden rusler i gatene. Kan ikke bli bedre. En by som Gent gjør noe med deg – uansett alder.

Apropos studenter, jeg måtte bare ta med dette bildet. Se på han nede i hjørnet…

Fantastisk hva unge mennesker får til nå om dagen. Kan gjøre mange ting samtidig – og i stor fart. Imponerende. Vi eldre har noe å lære 🙂

Borgen, eller rettere sagt slottet Gravensteen ble bygget på 1100-tallet og ligger midt i sentrum av Gent, ruvende og rå .

Så går jeg etterhvert litt motvillig til bussholdeplassen. Jeg har opplevd noen få fantastiske timer i nok en by det er vanskelig å reise fra. Men jeg ligger langt etter reiseplanen, og «må» videre. Ikke fordi det er viktig å følge planen jeg kasta etter én uke på tur, men fordi bobilturen min rundt i Europa fort kan bli en uke eller to lengre enn de åtte ukene jeg har til rådighet i denne omgang.

Vil du vite mer om Belgia, kulturen, maten, naturen og hva du kan oppleve i dette lille landet på snaue 30.500 kvadratkilometer? Klikk her og les en veldig bra artikkel skrevet av Sven Erik Rise. Han er patriot på sin hals, og kaller Belgia for «Verdens kuleste lille land».

For en ting er sikkert, flere av disse byperlene skal jeg tilbake til, og da skal jeg passe på å sette av noen dager i hver by. Det begynner å bli mange av dem 🙂

Se filmene fra turen her.

Her kan du se reiseruta sydover, del 1.
Her kan du se reiseruta nordover, del 2.

Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!

Følg meg gjerne på Facebook!