Prosecco, Cappuccino og Puccini i Lucca – livsnyternes mekka?

Ja, helt klart, spør du meg. For å reise fra en sommerforelskelse som Riva del Garda er brutalt. Og spesielt da jeg ikke vet hva jeg kommer til. En invitasjon fra en god venn om å komme innom huset de har leid i Lucca lindrer smerten noe. Og for et hus! Og byen Lucca – den har alt for oss livsnytere.

Sommer 2016

Det er typisk meg å ikke legge så mye vekt på planlegging, for å si det mildt, og heller hoppe i det. Og som den ferskingen jeg er som Europaturist med bobil blir det mye prøving og feiling. Så da jeg reiser fra Riva del Garda har jeg ingen plan. Bortsett fra at jeg tenker meg innom Sirmione, den lille byen helt syd i Gardasjøen som så mange har anbefalt meg å besøke.

Men ting skal bli annerledes. Jeg plasserer min kjære Globia på den faste orkesterplassen ved siden av GoPro-kameraet mitt, og vi kjører gjennom alle tunnelene på vestsiden av sjøen. Så skjer mange bobilisters mareritt. En av tunnelene er så trang at en bobil rett foran oss får røsket av speilet idet han passerer en nesten like stor bil som kommer imot. Jeg føler at jeg bare så vidt har plass til min bybobil, og de snaue 30 centimetrene jeg er smalere er en god margin å ha når bobilturen blir trang og smal.

Turen går innover mot Sirmione, men vi møter en stillestående kjempekø av mange andre biler som også har tenkt seg dit. Så da snur Globia og jeg og setter nesa sydover, helt uten noen plan B for dagen.

Fra Gardasjøen og nedover velger jeg å unngå motorveien, og jeg ender opp på dårlige, humpete veier i milevis. Og etterhvert ser jeg Mantova på et skilt. Jeg tenker at alle disse italienske byene er stappfulle av sjarm og historie, alle som én. Og det siste er nok helt riktig. Sjarmen er det så som så med. Og ikke er campingplassen over brua noen hjerteknuser heller.

Jeg parkerer bilen og går den lange veien over brua til byen for å ta en titt. Og det jeg merker umiddelbart er at lite er tilrettelagt for oss turister, og i hvertfall ikke oss som spaserer. Jeg kommer meg helskinna over trafikkerte veier og inn i byen.

Og her er det nærmest turistløst og stille, i denne byen som har en dramatisk og spennende historie så langt tilbake som fra 2000 år før Kristus. Noen få italienere krysser gatene, og jeg spør den unge damen som serverer meg en espresso om hva jeg bør se. Hun nøler lenge og peker i retningen der jeg kommer fra. Da skjønner jeg at jeg allerede har sett det som er å se, og jeg krysser farlige veier og bruer igjen og kommer meg trygt tilbake til bilen. Det blir tidlig i seng ikveld, kan du si.

Les gjerne mer om Mantova her.

Lucca – den vakreste byen i Toscana?

For et par dager siden fikk jeg en invitasjon fra en god venninne som har leid hus i Lucca sammen med et vennepar. Jeg takket ja til å komme innom, og nå angrer jeg på at jeg ikke dro direkte dit igår. Men gjort er gjort og spist er spist, og Globia og jeg hiver oss ut på motorveien igjen.

Og her, bak kirken oppe i åskammen åpenbarer det seg en italiensk hus som er akkurat sånn jeg har sett for meg at et Toscanahus kan være. Dette er jo prakfullt!

Linda og jeg nyter et glass Prosecco før vi tar hver vår sykkel ned mot bymurene rundt Lucca. Resten av feriefølget til Linda er på en togtur til Firenze. Og det er det geniale med beliggenheten til denne byen. Midt mellom middelhavskysten og kunst- og turistmagneten Firenze.

En bred, fin vei oppe på toppen av bymuren bringer oss rundt hele byen, og etter 4 kilometer med bymursykling triller vi inn i de idylliske, bilfrie brosteinsgatene. Og nok en gang møter jeg et bymiljø som gjør meg stum og rørt. Dette oser av de samme historiske kvalitetene som jeg opplevde i byene i Tyskland, bare med det typiske italienske særpreget. Dette er som å trille rundt i middelalderen, med fornemmelser av romertiden.

Det blir litt kaldt å drikke og en god prat med en nær og god venn som jeg ikke ser så ofte. Desto triveligere er det å få noen timer sammen i disse fantastiske omgivelsene.

Jeg suger til meg alt jeg ser og lukter, og nyter øyeblikket i lange drag. Det kjennes som om at alt rundt meg er en del av meg, selv om hvert eneste hus og gate bærer med seg en historie av ufattelige dimensjoner. Nå er historien min også, og midt i dette er lille meg. Jeg bare nyter og lar historie være historie. Så kan du som vil vite mer om Lucca ta en titt på bildene og gå inn på linkene lenger ned i reisebrevet.

Les mer om Lucca her på reisdit.no

På veien hjem stikker vi innom en lokal spesialgodtebutikk for sultne mager og sansen for italiensk på sitt beste. Og Linda plukker med seg fra disken i rikt monn til en litt sen middag.

Og selv jeg med min fortsatt ugreie mage nyter maten til Linda. Du er god, Linda!

Og oppe i åskammen blir det smaken av Toscana til sene natta, før roen senker seg for natta, både i huset og i bilen.

Idag har Linda, Sindre, Magnus, Ulla og Jon Willy bestilt en guide, og jeg slenger meg med.

Vi møter søte Borana et avtalt sted i byen, og hun viser oss Lucca på sitt sjarmerende engelsk-italiensk.

Den kjente komponisten Giacomo Puccini og meg. Puccini til venstre 🙂

Det blir en ny vandring på Linda og meg, og denne gangen får vi vite mer om historien, personlighetene – også selveste Puccini, som er født her – maktkampene, bygningene, de nærmere 100 kirkene og de beste spesialbutikkene. Som for eksempel sjokoladebutikken vi går innom, som byr på deilige smaksprøver…

…mens Borana forteller mer om stedet og gir oss en innføring i husets kaffevarianter.

Etter et par timer rundt i byen med Borana ender vi opp på amfiteatertorget midt i byen, der det en gang i romertiden var plass til 10.000 mennesker når det var underholdning på gang. Idag er det kaféer og restauranter rundt på hele torget, og på en av dem får vi servert italiensk småsnacks og lokal vin. En sann nytelse for både øyne og gane. Og Borana takker for seg.

Her er en veldig bra artikkel om Lucca og Toscana.

Det er også på tide  for meg å reise videre. Jeg skal ut mot kysten. Hvor vet jeg ikke. Som om jeg ikke har lært av å ikke planlegge.

Takk, Linda, for din hjertelige gjestfrihet, og for at du ga meg fornemmelsen av Toscana på sitt beste. Håper du, Sindre, Ulla, Jon Willy og Magnus nyter denne deilige byen til fulle resten av ferien!

Se filmene fra turen her.

Her kan du se reiseruta sydover, del 1.
Her kan du se reiseruta nordover, del 2.

Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!

Close Menu