Ja, jeg er vilt begeistra. Ikke bare fordi jeg får oppleve de små sjarmerende landsbyene langs veien, men også ubegripelige Stonehenge, fantastiske The Eden Project og storslåtte Cornwall. For ikke å snakke om de varme menneskene jeg treffer. Og jeg har bare så vidt begynt.
Storbritannia 2017
Vet du hva? Dette er den mest fascinerende og morsomme bobilreisa jeg har opplevd til nå i løpet av min bobilkarriere. Reis hit, folkens!
Dovercourt og Harwich viser seg fra sin aller vakreste side før jeg reiser videre sørover. Dette lover godt!
En nederlandsk nabo på campinglassen tipser meg om at jeg bør reise innom den lille byen Arundel i West Sussex hvis jeg liker små koselige byer. Og på vei nedover bestemte jeg meg for å følge tipset og besøke byen som er mest kjent for sitt gedigne festningslott.
Jeg manøvrerer min Adria gjennom trange bjørkealléer – faktisk litt for trange noen ganger – der vidåpne frodige grønne åskammer med beitende kuer åpenbarer seg rundt nesten hver eneste sving.
Arundel – historisk småbysjarm
Freidig som vanlig reiser jeg rett inn i selve byen da jeg kommer til Arundel. Jeg krongler meg gjennom noen smågater og får beskjed av min GPS-dame om å ta til venstre.
Jeg hører på damen, og havner i ei skikkelig klemme. Det står en bil parkert i den smale gata, og det er umulig å komme forbi eller snu. Så da blir det en halsbrekkende ryggemanøver fra min side, med bare små centimeteres klaring på hver side. Phuuu!
Ship & Anchor Marina – barnefamilier, bobilpar og motorsykkelfolk i skjønn forening
Litt stressa og sliten reiser jeg ut av byen igjen, til Ship & Anchor Marina, en trivelig campingplass nær elva Arun.
Her ønsker den lune Helen Bryett meg velkommen. Helen har drevet plassen de siste 23 år, etter at hun overtok etter sin far. Hun er så lugn og rolig at det er ren terapi å bare høre stemmen hennes.
Etter praten med den gode Mrs. Bryett tar jeg meg en tur til den noen hundre år gamle puben ved siden av campingplassen. Et gammel smykke av en pub og restaurant med herlig og vennlig betjening. Helt klart terningkast 5 på denne puben.
Ny dag i det vidunderlige naturområdet som kalles South Downs. Helen forteller at jeg kan gå langs elva inn til Arundel hvis jeg ønsker å se byen. Jeg kan også ta toget, men jeg velger å rusle, som jeg har blitt så god til de siste to åra. Kan nok snart kalle meg europeisk ruslemester. Bortsett fra at jeg glemmer at sandalene er nye og litt stive.
En fin tur i ufattelig vakkert landskap. Langt – åja, men endelig fremme tar jeg en pust i bakken og noe leskende i glasset på puben Kings Arms. Fin pub – terningkast 4 .
Kings Arms? Puben i Harwich het det samme. Har en følelse av at jeg vil støte på legendariske kongen som bærer navnet Arthur flere ganger på turen.
På puben treffer jeg et trivelig engelsk par som forteller meg at Arundel Cathedral rett oppe i gata har ett kirkerom for katolikker og ett for protestanter. Helgardering, med andre ord.
Jeg rusler opp til katedralen, tar et par bilder og beveger meg mot smågatene nede ved elva.
Her blir det en enkel lunsj, før jeg går mot Arundel Castle. Planen var å se hele slottet, men de såre føttene mine legger inn protest. Jeg tar selvfølgelig hensyn til venner jeg er avhengig av, og går en liten skånsom rusletur langs gangveien rundt slottet istedet.
Det sies at slottet først ble bygget i tre i 1068, og det skal visstnok ha vært nordmannen Roger de Montgomery som var den første beboeren. Hertugen av Norfolk eide slottet og de store landområdene rundt her i flere hundre år. Les mer om slottet her.
Denne lille sjarmerende byen har alt du kan ønske deg for å trives. Små kaféer, puber, gallerier og spennende butikker.
Jeg har 5 kilometer å gå hjem igjen, så jeg sier takk for meg, bytter til joggesko og tar fatt på hjemveien langs elva.
Tilbake i bobilen drar jeg av meg sokkene og ser at jeg har fått et åpent sår på vrista. Og som en trøstepremie til meg selv halter jeg meg bort til Ship & Anchor Pub og bestiller en Chicken Pai – og en iskald en.
Det hjelper på smerten, gitt! Og etterhvert blir det en fredfull natt her på campingen til Helen.
Det er så ufattelig vakkert å kjøre gjennom dette landskapet, med spennende variasjoner hele tiden. Veiene er meget godt oppmerket over alt, så det med venstrekjøring går fantastisk bra. Også rundkjøringer.
Idag skal jeg endelig til Stonehenge!
Til Stonehenge – det ubegripelige byggverket
Campingplassen nærmest Stonehenge er Stonehenge Campingsite & Glamping Pods, og da jeg kommer dit har de én ledig plass med strøm. Jeg lurer først på å gå til Stonehenge, men bestemmer meg for å ta turen til det verdenskjente monumentet i morgen – med bilen.
Så jeg rusler til nærmeste village – Berwick St. James – for å kjøpe litt mat på en lokal Farmers Shop og ta en matbit på puben og restauranten Boot Inn. Her tar de godt imot meg, og det blir fish & ships til middag. Trivelig sted. Terningkast 4 🙂
Så blir det tidlig natta for den litt eldre herremannen med de slitne føttene.
Så har dagen kommet. Jeg skal se dette forhistoriske monumentet som ligger ca 13 km nordvest for Salisbury i Wiltshire. Jeg får parkert bobilen og jeg har kjøpt billett på forhånd på nettet. Det går busser inn til selve monumentet som tar ca fire minutter – og plutselig er jeg der. Stonehenge!
En merkelig fornemmelse går gjennom kroppen i den litt kalde vinden – som om jeg var der når dette nærmest overnaturlige skaperverket ble reist ca 2.500 år før Kristus. Tenk deg det – hver stein veier 25 tonn!
Det er ikke lov å gå helt inn til steinene, så det blir å ta bilder på avstand, men dette er så kraftfullt og uvirkelig at det er med stor ydmykhet jeg er der et par timer for å se, føle og fornemme. Gåsehud!
Les mer om Stonehenge her.
Hm…jeg får alltid en dragning mot kysten
Idag er planen å reise til Bournemouth nede ved sørkysten, og jeg peiler meg inn på Meadow Holiday Park, den nærmeste campingplassen i forhold til sentrum av Bournemouth.
Men det blir jobbing på meg i bobilen hele dagen, så da jeg reiser videre dagen etter tar jeg en tur ned til strandpromenaden for å få et lite glimt av byen.
Umulig å få parkeringsplass i sentrum, selvfølgelig, og litt utpå ettermiddagen går turen videre mot ”nasjonen” Cornwall. Og for et landskap! Det er så storslått og vakkert at jeg blir satt helt ut. Og fortsatt er det fantastisk artig å kjøre her. Spennende og vakkert på samme tid, og alltid noe fint å se.
På veien passerer jeg denne karen…herlig!
Dobbeltrees Farm – rett ved The Eden Project
Endelig skal jeg til The Eden Project, så jeg finner en campingplass i nærheten. Dobbeltrees Farm Caravan & Campingsuite. Og da jeg svinger inn porten til plassen i knallfint vær skjønner jeg med en gang at dette er en sjelden perle. Maken til beliggenhet og utsikt skal du lete lenge etter!
Og da jeg blir møtt i resepsjonen av en strålende og hjertevarm plassvertinne er jeg solgt. Sue Retallick driver plassen idag, og igjen møter jeg en idealist som har arvet driften etter sine foreldrene.
Eden-prosjektet – et livsprosjekt for hele kloden vår
Idag skal jeg oppleve The Eden Project, som bare ligger en liten gåtur unna campingplassen. Det tar 20 minutter, og jeg er fremme.
Se på dette! På meg vingene – og dette bildet ble resultatet.
Eden-prosjektet er rett og slett et pedagogisk veldedighetsprosjekt som har som mål å knytte oss mennesker og den levende verden sammen, og utforske hvordan vi kan jobbe mot en bedre fremtid i fellesskap. Les mer om prosjektet her!
The Eden Project ligger i et stort krater. Her er det skapt og bygget store bikubeformede kupler, massive biomer, der du blant annet kan oppleve regnskogen med sitt rette klima, luftfuktighet, temperatur og trær og planter. Som å være der!
Så kan du gå til ”Mediterranean Biome” og oppleve et fantastisk utvalg av planteliv, vegetasjon og historie. Bli med på en liten bildereise…
På uteområdet her finner du et vakkert plante- og parkanlegg, Her er det sommerkonserter og spennende familieaktiviteter året rundt, og du kan oppleve kunst, utstillinger, spennende historie og fremtidsvisjoner i det arkitektonisk banebrytende bygget ”Core”.
Så må du ha meg unnskyldt at dette reisebrevet ble så langt. Men hva gjør man når opplevelsene står i kø, og jeg så veldig gjerne vil dele mest mulig av det praktfulle jeg opplever?
Nå går turen til St. Ives, ytterst på sydspissen av «halvøye» Cornwall. Det blir storveis!
Klikk her og se alle filmene fra turen til Storbritannia, pluss litt fra Norge før og etter.
Se fimene fra samtlige turer her!
Se alle reisebrevene her!
Følg meg gjerne på Facebook!