Etter et entusiastisk tips fra en av mine reisebloggfølgere reiser jeg til Portør, den lille havna ytterst i havgapet utenfor Kragerø. Været er vakkert og livet smiler. Og dagen etter går ferden til Skien. Skal visstnok være en matfestival der. Gleder meg!
5. september 2022
Fra Tvedestrand til Portør er det bare en snau time å kjøre.
Og veien utover mot havna der ute ved havgapet er en opplevelse i seg selv. Tidvis trangt, men utrolig sjarmerende.
Sola er i ferd med å bryte gjennom skylaget når jeg kommer frem.
Jeg finner meg en plass her på parkeringsplassen til Portør Pensjonat. Fricamping, selvfølgelig! Godt å endelig komme hit, selv om sommeren er på hell. Men min fordel er at jeg har hele idyllen for meg selv.
Portør er en del av Jomfruland Nasjonalpark. Og det slår meg at jeg har kommet til et praktområde for alle som er glad skjærgårdsidyll, fiske, skalldyr og fugleliv. Noe av det vakreste kysten vår har å by på.
Og som jeg alltid gjør når jeg ankommer et nytt sted, jeg tar meg en tur for å se litt nærmere på omgivelsene.
For en plass! Men folketomt, nå mot slutten av august. Kan levende forestille meg hvor livlig det var her for noen uker siden.
Jeg rusler opp på knausen bak pensjonatet og møter denne utsikten.
Vakkert! Og når jeg vandrer tilbake til bobilen er himmelen blå. Det ekte Vie-været har slått til.
Da er det bare å stikke føttene inn i ruslesandalene og traske avgårde for å se mer.
Rusleturen går først ned til Portør havn, som visstnok har tjent som nødhavn gjennom evindelige tider. Det er også gjort spennende oldtidsfunn her i området.
Så er jeg klar for en aldri så liten topptur opp til Vaktusheia. Og fem minutter senere kommer jeg til denne plassen. Portør vakthus, det høyeste punktet på flere meters omkrets 🙂
Herfra er det praktfull utsikt i alle retninger ut til omkringliggende holmer og skjær.
– Wow, sier jeg. Bruker det ordet ganske ofte, har jeg lagt merke til.
Her er beviset på at jeg har besteget toppen på Vakthusheia.
Fra krakken ved vakthuset nyter jeg livet og tilværelsen, og jeg tenker «Så heldig jeg er!»
Etter en halvtimes pust i bakken styrer jeg sandalene tilbake til bobilen for noe leskende. Velfortjent, etter nok en topptur!
Jeg maler litt på tegningene til barneboka jeg for tiden lager illustrasjoner til, og minner meg selv på hvor godt livet i bobil er.
Magen melder fra at den er klar for en tegnepause og litt mat. Så da lytter jeg til lyden fra sultne tarmer og vurderer å spise middagen på pensjonatet. Anmeldelsene forteller at det serveres knallgod mat her, så da er beslutningen tatt.
Men hvilken caps passer best til hamburger?
Full av forventning finner jeg meg et bord, og er temmelig sikker på at dette blir en smakfull opplevelse.
Men neida! Beklager å melde, men dette smakte ingen ting.
– Kanskje fordi dette er siste helgen pensjonatet er åpent, og kokken er passe lei?, tenker jeg. Hvem vet? Men stedets vidunderlige sjarm redder hele opplevelsen med god margin.
Se en utfyllende og knallgod presentasjon av Portør her på bloggen «Med Koffert og Kamera».
Nå er jeg klar for å forlate Portør for denne gang. Og like rundt svingen tar jeg av for å sjekke parkeringen som tilbys oss med huset på ryggen.
Det viser seg at det er 16 plasser med strøm her, så da er det bare å ta seg en tur, folkens. Og det er like vakkert her ute ved havgapet nå på høsten som midt på sommeren.
Men nå skal jeg til Skien. Det skal visstnok arrangeres en matfestival i byen akkurat denne helgen. Gode venner fra Skien har sladra om det. Og da er jeg ikke vond å be.
Skien neste!
Rundt klokka halv elleve svinger Globia og jeg inn på Jernbanebrygga, og finner oss en plass ca halvannen meter unna bryggekanten.
Igjen er jeg sulten. Klar for frokost. Men siden matfatene nærmest roper på meg, der inne på festivalområdet, blir det ikke frokost i bobilen, for å si det sånn.
Det tar ikke mange minuttene å rusle inn til frokosten. Jeg bare går etter duften av mat i alle varianter, og gleder meg enormt.
Velkommen til matfestivalen «MERSMAK»!
Og her er bodene med glade kokker i full sving.
– Deilig, tenker jeg, og vurderer hva jeg skal spise til frokost.
På veien passerte jeg denne karen. Sjekk reven, assistenten til Morten!
Ved rådhuset finner jeg frokostløsningen.
Det blir biff chop suey på meg. Og en kopp kaffe. For en frokost!
Så rusler jeg og sandalene mine videre rundt på festivalområdet.
Jeg hilser på selveste Henrik, før jeg rusler nedover mot matfatene igjen.
På veien titter jeg inn i denne arkaden, og kjenner lukta av kunst.
Og her, innerst inne, finner jeg Aslaug Slaathaug, en lokal kunstner som er langt på vei i med et rykende ferskt maleri. Vi får oss en god kunstprat, før jeg styrer sandalene videre nedover mot Arkaden.
I mellomtiden har det strømmet på med folk. Folkehav er vel det riktige ordet. Så godt å oppleve, etter at dette vidunderlige arrangementet har vært avlyst av kjente årsaker.
Jeg har en avtale med mine gode venner om å møtes til et par glass utpå ettermiddagen, og jeg tar like gjerne venteglasset på Lekter’n i den deilige sola.
Skien viser seg fra sin beste side da jeg rusler mot Strøm mat & bar.
Og her treffer jeg Finn- Uwe, Trine og Jonny, herlige folk jeg har blitt kjent med på Gjeving og Tvedestrand.
Trivelig! Og etter en halv liter med strupegull rusler vi sammen rundt i byen for å glane på livet.
Opp trappa der borte kommer du til Brekkeparken, som jeg besøkte for noen uker siden.
Se reisebrevet fra min forrige tur til Skien og Brekkeparken her.
Så blir det en leskende tur på den legendariske puben Lundetangen, før vi kjenner sulten gnager.
Og vi slår like gjerne på stortromma, skrår over gata og får oss et bord på selveste Jacob & Gabriel, selv om bodene rundt i gatene er stappfulle av snaddermat.
Et par av oss trår til med flere retter, mens jeg «nøyer» meg med en fantastisk fiskemiddag.
Så avsluttes en alle tiders aften på Lekter’n, hvor enda flere kjentfolk og gode venner dukker opp. Og så en aldri så liten finale på Lundetangen, før jeg rusler ned til min trillevilla for natta.
Takk for meg, Skien! Du smakte godt!
En ny dag, og jeg triller ut til en av mine favorittplasser langs Norsjø. Her blir det noen fargerike timer ved tegnebordet.
Jeg våkner til nok en dag med knallvær. Det blir noen timers illustrasjonsjobbing, før jeg setter snuta sørover igjen.
Ah! For en opplevelse dette har vært!
Her er en filmsnutt fra idylliske Portør og smakfulle Skien…
Og snart er det ny tur på gang. Følg med!
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
