Det går overraskende bra når jeg prøver meg på min andre topptur på bare tre dager. Og denne gangen er det fjellet Skrehelle jeg vil bestige. Så blir det en rundtur i kanalbyen Skien, før jeg unner meg en bedre fiskemiddag i solnedgangen. Ved Norsjø, selvfølgelig.
18. juni 2022
Jeg våkner til nok en soldag her på Skjelbredstrand. Og planen for dagen er klar. Et tips har gjort valget enkelt. Jeg skal bestige fjellet Skrehelle!
Men først litt nødvendig klatrenæring i form av sildesmørbrød, knekkebrød med smøreost og en deilig kopp med kaffe.
Fjelldalen neste. For det er visstnok der stien oppover mot Skrehelle starter.
Det tar bare drøye 20 minutter, så parkerer jeg her, og er klar for å klatre. Løypa begynner ved skiltet der borte.
Jeg føler meg i overraskende god form, selv om jeg allerede har to dager med usannsynlig krevende kroppsaktivitet i beina.
Det går fint noen hundre meter, men så butter det veeeeldig. Puh! Dette er brattere over lengre distanse enn da Geir Svardal og jeg gikk mot toppen av Bryggefjell for et par dager siden.
Men vakkert er det.
Et «veikryss». Det blir selvfølgelig stien mot «store» Skrehelle for meg. Intet mindre.
Og når denne utsikten åpenbarer seg, da tar jeg meg en pust i bakken og bare nyter noen velfortjente pauseminutter.
Rett før jeg er på toppen dukker denne hytta opp. «Elggløtt», står det på planken over det lille vinduet. Og her kan man hvile, fyre opp et bål og slå leir, enten på vei oppover mot toppen eller på vei nedover igjen.
Endelig er jeg på toppen. Ikke så høyt og åpent som da Geir og jeg besteg Bryggefjell, men jeg er tross alt på nok en fjelltopp. Du er god, Per!
Og bragden skrives inn i Skrehelle-boka, så kommende generasjoner kan se at komfortbobilkjører Vie faktisk har vært her.
Frem med deilig nistepakke og godt å drikke, før jeg rusler stien nedover igjen.
Forvirrende mange valgmuligheter, men jeg velger Fjelldalen. Mener å huske at det var der jeg parkerte bobilen.
Tilbake i bobilen bestemmer jeg meg for å svinge innom sentrum av kanalbyen for å se hvor i Skien bobilfolk kan parkere.
Her kan du lese hva ut.no skriver om toppturen til Skrehelle.
Og se her. Dette er jo glimrende. Bobilparkeringen er på Jernbanebrygga.
Dette er sentralt så det holder. Her er det kort avstand til alt hva byen har å by på av retauranter, kaféer og andre severdigheter.
Nyttig fakta om bobilparkeringen
Bobilplassene ligger på Jernbanebrygga ved Bryggevannet i Skien
– 10 plasser er spesielt tilrettelagt m/strømuttak fra og med 11 april 2022.
– Det er plass til 100 bobiler på vanlige p-plasser rett ved siden av.
– Kr. 50,- pr døgn
– Toalett blir satt ut fra 1. juni til 15. august.
– 200 meter inn til sentrum av Skien.
– Kort vei til Telemarkskanalen for de som skal reise med kanalbåtene oppover i kanalen.
– Oversikt over Tømmesteder for bobiler i Telemark
Oppe i åsen bak bobilparkeringen viser det seg å være en park det er verdt å få med seg.
Det er bare å rusle opp disse trappene…
…og du kommer hit til byens folkepark.
Velkommen til Brekkeparken!
Brekkeparken inngår i Telemark Museum. Og parken er svær. Hele 36 mål!
Denne vakre parken ble anlagt i 1815-16 i landsskapsstil under ledelse av gartneren H.C. Pries. Da vet du det.
På visitttelemark.no kan du lese:
I 1915 ble en rekke store arbeider i hageanlegget ferdigstilt, blant annet ble det anlagt en svanedam vest for hovedbygningen. Det ble laget en kunstig bekk som utløp fra svanedammen, og over bekken ble det bygget en ny bro.
Brekkeparken ble i 2002 kåret til Årets grønne park av Norske Anleggsgartnere. Siden museet åpnet i 1909 har Brekkeparken vært byens folkepark, og den er åpen for publikum hele sommersesongen.
Jeg ser på et skilt at parken skal beplantes med masse vakre blomster dagen etter at jeg er på besøk. Så om du tar deg en tur hit i sommer – gled deg til en blomsterprakt som tar pusten fra deg!
For en vakker oase av en folkepark Skien har!
Men nå vil jeg ned til byen og se mer. Og jeg passerer disse to gutta.
Dette er to av byens mest kjente sønner, predikanten Aage Samuelsen og vokalisten Paal Flaata, også kjent fra Midnight Choir.
Men det er dette bygget på den andre siden av veien jeg er mest interessert i.
Festiviteten er en bygning som ble oppført for å være byens nye kulturhus, etter den store bybrannen i 1886, forklarer Wikipedia.
Nå er det rapgruppa Karpe som eier huset og skaper stor musikkmagi innenfor disse vakre husveggene.
Jeg beveger meg videre mot Bakkestranda, og ser Tømmerfløter-monumentet på den andre siden av elva.
Her kan du lese mer om monumentet.
Så passerer jeg denne spesielle båtskapningen. En flytende badstue.
Og denne badstuebåten kan du rett og slett leie! For her, rett ved Bakkestranda, ligger nemlig Sauna Boats Telemark Badstubåt med navnet LEO. Båten er 26 meter lang, og huset med badstuen inni er ca. 8 kvadratmeter, og det er plass til 6 personer. Kult!
Dette er et av de mest populære friluftsområdene i Skien. Og nå nærmer jeg meg det jeg kanskje er mest nysgjerrig på å se her på Bakkestranda.
Selveste Rottejomfruen
Den 7 meter høye skulpturen har sitt utgangspunkt i Henrik Ibsens skuespill «Lille Eyolf». Og dette kan du lese på visittelemark.no:
Rottejomfruen er ei dame som besøker hjemmene og spør om det er noe som nager og gnager hos dem. Det er rottene hun sikter til, men mellom linjene skjønner vi at Ibsen spør om det er noe som nager og gnager mellom menneskene.
Skulpturen er laget av kunstneren Marit Benthe Norheim og 2349 elever fra Skiens skoler har smykket skulpturen med hvert sitt porselensøye som er støpt inn i den 7 meter høye skulpturen.
Kunstverket er også et lekeapparat, og innvendig har den en sklie som er svært populær blant de alle minste.
Og som dagens siste severdighet tar jeg en bryggetitt på MS «Victoria», passasjerskipet som ble brukt til dampskibsfart på Norsjø fra 1882. I følge Wikipedia har MS «Victoria» gått i mer eller mindre fast rute på Telemarkskanalen, mellom Skien og Dalen, siden den gangen.
Apropos Norsjø. Nå går turen videre tilbake til en av mine absolutte favorittplasser for kvelden og natta. Fortsatt fricamping for alle penga.
Og i kveld skal toppturene feires med festmiddag.
Det blir deilig torsk med et par glass med Camp-vin til.
Det smaker faktisk himmelsk. Helt sant, folkens. Mulig det er fordi jeg både er ekstra sliten og ekstra sulten i kveld. Men uansett, takk for maten, Fjordland! Du får det til!
Så nyter jeg første akt av nok en magisk solnedgang gjennom myggnettdøra, før jeg rusler helt ned til vannkanten for å få med meg finalen fra første benk på en av de vakreste solnedgangene jeg har opplevd i mitt liv.
Her er en filmsnutt fra turen til Skien…
I morgen går turen videre. Og vet du hva? Tro det eller ei, men den går ikke til et sted i Telemark. Så da er det bare å følge med!
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
