Vi skriver 29. november når jeg tar turen fra Tvedestrand mot Oslo. Jeg skal inn for å besøke min kjære mor og hedre henne med noen små julekalendergaver. På veien blir det en stopp i Brevik, den lille byen i Porsgrunn kommune. Og nok en gang blir jeg sjarmert i senk av en småby langs den vakre kysten vår.

1. desember 2021

Denne dagen skinner sola fra skyfri himmel her i Tvedestrand. Og før jeg setter bobilsnuta nordover reiser jeg ned til brygga og innom galleriet vårt.

Her i Galleri LaVie har vi for tiden juleutstilling med fokus på lokale kunstnere. Og mens jeg er på tur er Pia på plass for å ta imot glade gallerigjester, her i Holgata 11 på brygga.

På veien nordover nyter jeg de snødekte trærne og det knallfine været, mens jeg tenker på hvor jeg skal mellomlande. Jeg skal besøke min kjære mor i Oslo først i morgen formiddag, så jeg tenker å ta meg en stopp på veien.

Etter et spontant tips fra en engasjert reisebrevfølger, svinger jeg av E18 og tar turen inn til Brevik, en by jeg aldri før har besøkt, hverken med personbil eller bobil.

Jeg svinger ned på bryggekanten ved første anledning og ser umiddelbart at dette er sjarmerende. Sikkert enda mer forlokkende når sommeren er på sitt beste.

Jeg rusler ut på brygga for å ta en titt. Jeg har fått med meg at denne lille byen kalles seilskutebyen, og ute på Øya ligger noen av skutene på rekke og rad.

Jeg tenker at jeg vil kjøre over brua der borte, og tar plass bak rattet …

… og styrer min lille hvite svane gjennom dette smuget og ut på plassen, der man kjøper deilig iskrem om sommeren.

Og her har jammen meg julenissen en liten kiosk med en egen postkasse til koselige julekort. Så herlig!

Over brua og inn i Havnegata finner jeg denne plassen. Her vil jeg stå!

Sola er på vei ned når jeg rigger meg til for å jobbe litt i mitt rullende kontor.

Kan du tenke deg en bedre kontorplass? For meg er dette det optimale ved livet i bobil. Jeg kan stoppe på steder som dette, slappe av noen timer (eller døgn), og jobbe så mye jeg makter på mac’en min, i trygg forvisning om at jeg har det godt og varmt og har strøm nok i massevis i egen bil. Året rundt!

Dette kan forresten du lese om Brevik på visittelemark.no:

Brevik er noe helt unikt og må oppleves. Her smyger trange gater seg mellom gamle stolte trehus. De fleste av husene er oppført etter bybrannen i 1761 og 1800. Den gamle tollboden og Rådhuset, idag Brevik Bymuseum, er typiske eksempler på det.

Sylterøya
På Sylterøya (Øya) kan du se en av landets best bevarte trehusbebyggelser. Her er det nesten intakt miljø med skipperhus og andre gamle trehus. Batteriet ligger ytterst på Sylterøya. Stedet har lang historie og det var her bl.a. postrøver Ole Berg ble halshugget den 19. oktober 1838. Under 2. verdenskrig bygget tyskerne en stor bunkers her. Fint utsiktspunkt og opparbeidet park.

Etter et par timers arbeid her på bryggekanten tenker jeg at jeg vil se meg litt rundt før det blir bekmørkt.

Og selv om jeg kom i seneste laget med tanke på sola er det stemning så det holder med de tente julelysene og gatelyktene.

Jeg rusler rundt hjørnet og ser Breviksbrua foran meg. Har hørt at Krystallhuset skal ligge rett her borte…

Og her, rett bortenfor fergekaia, finner jeg Krystallhuset, som sto ferdig til 150-årsjubileet til Brevik i 1995. Byen fikk nemlig bystatus i 1845.

Dette kan du lese på visittelemark.no:

Krystallhuset ble utformet etter en ide av Johnny Sørensen i Næringsutvalget i Brevik, og konstruksjon er i sin helhet bygd på glass med utforming lik en fyrlykt for å markere Breviks tilknytning til det maritime. Glassmester Jan Erik Olsen  fikk oppdraget med å montere krystallhuset. Selve fundamentet består av marmor fra Norcems virksomhet. Inne i glasshuset er plassert en stor krystall som er tatt ut av Norcems kalkgruver og likesom marmoren er krystallen en gave fra Norcem. 

Kult! Så rusler jeg videre innover i smågatene på denne siden av byen.

Og jeg får en fornemmelse av gode gamle Skomakergata fra den legendariske julekalenderen på NRK med Henki Kolstad.

Jeg plystrer meg gjennom de trivelige julepynta gatene og smugene.

Herlig julestemning i en herlig by!

Ta deg en tur hit til trivelige Brevik! Og rusler du over brua kan du oppleve fantastiske Sylterøya.

Det blir noen fine kveldstimer her på bryggekanten, før jeg pakker sammen og reiser mot hovedstaden.

Til Nordstrand i Oslo med julekalendergaver.
Vel fremme i Oslo svipper jeg innom min kjære mor, som bor på verdens beste omsorgssenter i Ljabrubakken på Nordstrand.

Jeg har med meg vår «andel» av små julekalendergaver til ei dame som garantert vil sette stor pris på å kunne åpne «dagens luke» hver dag helt frem til julaften.

Mor tar som vanlig hjertelig imot meg, og gavene henges på kalenderstanga, som om et par tre dager er full av artig julemoro, godt levert fra barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn.

– Med denne julekalendere er jeg som et lite barn igjen. Gleder meg til å pakke ut hver eneste dag helt frem til julaften, humrer mor, glad og fornøyd.

Vi nyter laks og eggerøre, en god kopp kaffe og en enda bedre prat, mens vinteren kommer smygende utenfor vinduene her i Ljabrubakken.

– Takk for meg, mor!
– I like måte, gutten min!

Så koselig å se henne igjen. Nå triller jeg bort til Ekebergsletta for natta. Men jeg kjenner at noe er i emning i kroppen min, og setter like gjerne kursen sørover. Greit å komme seg hjem når formen er på vei til å bli laber.

Og vel hjemme vet jeg lite om hva som skal komme av enorme snømengder de nærmeste dagene. Corontatesten er negativ og jeg slår meg til ro med at jeg bare har pådratt meg en kraftig forkjølelse.

Dette bildet er tatt 7. desember, og etter det har det bare fortsatt å lave ned. Har også klart å pådra meg snøskuffekink i ryggen. Godt at vår godeste nabo trår til med snøfreser’n når kroppen til Vie svikter. Tusen takk, Flemming!

Her er en snutt fra turen til Brevik og Oslo…

Så fort værgudene tar til vettet blir det ny tur. Så da er det bare å følge med!

Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!

Følg meg gjerne på Facebook!