Det er lørdag morgen, og spontant hiver jeg meg i bobilen for å få med meg en hel dag med godt høstvær. Hvor jeg reiser? Til mitt nærmeste paradis. Telemark. Så da er du hjertelig velkommen til å slå følge på ferden nordover fra Tvedestrand. Jeg får aldri nok av Telemark.

24. oktober 2021

For noen uker siden reiste jeg litt av den samme veien, men da var reisemålet Fjone i Nissedal, en tur som skulle vise seg å fortjene klisjéen «magisk» mer enn noe annet.

Nå tenker jeg å kjøre på østsiden av Nisser, den praktfulle innsjøen med de fantastiske strendene.

Når jeg passerer Treungen og kjører langs Nisser, denne gangen på østsiden, skjønner jeg hvorfor jeg elsker Nissedal. Og det skal bli flere grunner til at hjertet banker litt ekstra på denne turen.

Langs veien ser jeg at det dukker opp fine fricampingmuligheter og idylliske campingplasser.

Litt sent ser jeg at jeg passerer en liten campingplass ved vannkanten. Jeg bråsnur og kjører inn på Søftestad Camping. Ah, for en sjarmerende plass!

Men jeg skal videre, så det blir med titten denne gangen. Og i vidunderlige høstfarger kruser jeg videre nordover. Jeg tenker meg til Øyfjell i Vinje kommune.

Litt sent på ettermiddagen ankommer jeg Øyfjell, og jeg finner meg en plass tett på dette vannet.

Jeg har ikke stått her lenge før jeg kjenner på en enorm takknemlighet. Så heldig jeg er som kan reise på denne måten, og få oppleve øyeblikk som nærmest tar pusten fra meg.

Som en hyllest til dette vidunderlige øyeblikket går korken på en flaske med sprudlevin til himmels. Joda, kunsten å kose seg er en kunstform jeg både har sans for og talent for.

Ingen elg å se, men en reiseblogger i solnedgang duger også!

En ubeskrivelig deilig kveld og natt på Øyfjell er over, og jeg triller nedover i regnvær. Men selv i gråværet stråler høsten mot meg i all sin fargeprakt.

Jeg bestemmer meg for å ta en stopp ved Meinstad Landhandel, som jeg kjørte forbi på veien nordover.

Her treffer jeg landhandler Lars Gunnar Veum. Jeg faller pladask for både landhandleriet – som knapt nok måler 10 kvadratmeter – og den trivelige karen bak kjøpmannsdisken. Jeg har kommet til noe jeg fornemmer alltid har vært her, Og jeg tar ikke så veldig feil.

– Dette huset ble landhandleri i år 1900, da min oldefar startet butikk her, forteller Lars Gunnar.

Her på denne gården har hans far, bestefar og oldefar hatt sitt virke. Så dette er rett og slett en historisk institusjon her i Nissedal, som godeste Lars Gunnar forvalter og viderefører på en måte som viser tidligere slektsledd stor respekt. Fantastisk, rett og slett!

– Min oldefar brukte også dette kassaapparatet, og fargen på veggen er den samme som den gangen. Det samme med fargen på listene og gulvet.

Lars Gunnar forteller at han tidvis kan ha litt problemer med sin lille moderne betalingsterminal.

– Men det 120 år gamle kassaapparatet funker alltid, påpeker landhandleren med et fornøyd smil.

Så ta en stopp her, folkens! Jeg garanterer dere at dere vil finne fristende lokalproduserte varer å handle, og samtidig få en prat med denne brennende engasjerte ildsjelen bak disken om stedets fantastiske historie.

Åpningstider er fredag 14 – 19, lørdag 11 – 17 og søndag 11 – 17.

Nok et vakkert bobildøgn i Telemark går mot slutten, og med verdens bredeste smil triller jeg inn i Tvedestrand. For et døgn jeg har opplevd! Og fricamping er en herlig høstaktivitet. Så kom dere ut på veien, gode bobilvenner!

Se filmsnutten fra turen mot Øvre Telemark…

Snart på tur igjen. Følg med!

Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!

Følg meg gjerne på Facebook!