Hammerfest – en gjestfri by med et varmt og åpent folkeferd

Lite visste jeg om Hammerfest, annet enn at dette er verdens nordligste by. Og da jeg kjører inn i Kirkegata i regnvær aner jeg heller ingen ting om hva som venter meg dagen etter. Knallfint, varmt sommervær, softis på brygga, medlemskap i Isbjørnklubben, galleribesøk hos kunstnerparet Eva og Knut Arnesen – og en prat med byens ordfører. For en dag, og for en by!

Av Per Vie, SommerNorge rundt på 90 dager.
Se filmklipp fra turen til Hammerfest nederst i artikkelen.

Da jeg reiser fra Alta er været fint, og jeg gleder meg stort til å komme til Hammerfest, men har bestemt meg for å ta en stopp på Skaidi, før jeg reiser til byen lengst nord.

Turen nordover til Skaidi går over Sennalandet i skiftende skydekke, som gir fantastiske lysbrytninger på hele turen over denne åpne vidda.

Og da jeg kommer til Skaidi er det «noe» som leder meg til Skaidi Hotell, der jeg får lov til å stå parkert bak hotellet, og til og med koble meg på strøm og internett.

I dag går turen videre mot Hammerfest…

Jeg finner meg en plass på Storvannet Camping, en NAF-plass som ligger ved et lite vann på baksiden av fjellryggen bak byen. Sara Dahl, som opprinnelig kommer fra Finland, tar imot meg da jeg kommer.

– Dette er den eneste campingplassen her i byen, sier Sara, som har jobbet her over to perioder i mange år, første gang for 28 år siden. Hun er bekymret for plassens fremtid, og ikke minst for campingfolket, da det er planer om å gjøre om denne plassen til friluftsområde og lekeplass om tre-fire år.

Det blir tidlig kvelden, da det blåser kraftig og regnværet kommer og går.

Idag skinner sola, og jeg kjører ned til byen for å se meg litt rundt. Her møter jeg mange glade hammerfestinger, som nyter en dag med god og etterlengtet sommervarme. Jeg fikk noen gode tips av Sara på campingplassen, og rusler først bort til Isbjørnklubben, som ligger der Hurtigruta legger til.

The Royal and Ancient Polar Bear Society

Blide Anja Hansen tar imot meg da jeg kommer, og hun forteller meg mer om hva medlemskapet i «The Royal and Ancient Polar Bear Society», Isbjørnklubben på godt norsk, egentlig innebærer.

– Isbjørnklubben ble startet i 1963 for å bevare den lokale historien i det arktiske området, samt historien om arktiske ekspedisjoner, forklarer Anja.

– Som medlem får du et signert diplom av ordføreren her i Hammerfest, med navn og dato, som et bevis på at du har vært her i Hammerfest. Og så får du et klistremerke og isbjørnnåla i sølv og emalje. Nåla er håndlaget i Oslo på sølvverkstedet Opro, som har levert nålene til oss siden 70-tallet. Så får du medlemskort med navn og medlemsnummer, sier Anja, og rekker meg hele medlemspakka. Du verden! Nå er jeg medlem. Ikke så lite stolt.

Så nå har jeg fått et livslangt medlemskap i Isbjørnklubben, og jeg er også hjertelig velkommen til å komme på årsmøtet den tredje helgen i januar. Tja – kanskje det?

Les mer om Isbjørnklubben ved å klikke her.

Eva og Knut Arnesen – en kulturbank i byen

Da jeg svinger inn døra til Kulturbanken Galleri og Eva og Knut Arnesen, ser jeg umiddelbart at jeg må snakke med disse to. Vi blir enige om å ta en prat etter at Hurtigruta har reist videre, da det er mange turister innom fra båten.

Et par timer senere får vi oss en god prat om livet med kunsten og galleridriften. Eva og Knut forteller at de flyttet sammen da de var 19 år, og at de har jobbet sammen i 44 år!

Dette sier paret på sin egen hjemmeside:
«Vi fant hverandre sist i tenårene , flytta sammen umiddelbart, og vi dro sørover for å gå på skole. Vi inspirerte hverandre, det var en gnist og felles interesser. Vi brukte tiden på uendelige samtaler om kunst og meningen med livet. Konklusjonen spant vi oss frem til over tid – og den var grei å leve med. Egentlig fins det nok av malte bilder og kunstverk i verden, laget av flinke folk til alle tider. Men allikevel. Vi lever idag og vi får finne våre egne veier, ut i kunsten. Så får vi følge hjertet og arbeide etter det. Vi kan huske det beste som er gjort før oss, og «glemme» det igjen, for så å finne ut hva vi selv kan få til, gjennom å fordype oss i arbeidet.»

– 90 prosent av arbeidene her i galleriet er Evas, sier Knut, som selv har utført fantastiske trearbeider, som blant annet smykker bybildet her i Hammerfest.

Eva var årets Nobelmaler i 1997, og er viden kjent for sine bilder, blant annet av nordlyset, både med sine oljemalerier og sine grafisk bilder «malt» digitalt. Eva jobber nå stadig mer med tusjtegninger og digitale uttrykk, etter mange års kamp med oljen og gassene oljemalingen avgir.

– Om det er med olje eller på datamaskinen, felles for begge uttrykkene er at jeg jobber lag på lag, forklarer Eva, som har en enorm produksjon å vise til. Virkelig imponerende, spør du meg, som er illustratør selv.

Og er du i Hammerfest må du ta en tur innom Kulturbanken Galleri. Et flott galleri i romslige, gamle banklokaler sentralt i byen.

En ordførerer med ekstrajobb som reingjeter

Jeg er oppstemt og glad etter en fin dag i byen, da jeg stiger inn på Alf Einar Jakobsens kontor.

– For en by, ordfører! Deilig vær i dag også. Og som en av hammerfestingene sa på brygga: «Endelig kom sommerdagen!»

– Ja, det har vært varierende vær i hele sommer, men vi hadde ganske godt vær på byens bursdag, 17. juli. Vi og Vardø er jo de to eldste byene i Nord-Norge, med bystatus fra 1789. Så i år er vi 226 år gamle. Da er det fest, med karneval, dukkevognparade, tog og orkester for ungene. Og så har vi folkefest på rådhusplassen. Da slår vi på stortromma, smiler Alf.

Jeg har nettopp blitt medlem av Isbjørnklubben. Hva synes du om det?
– Så bra! For noen uker siden var det 250.000 registrerte medlemmer i klubben fra hele verden. Og dette er en ganske ung klubb, som ble stiftet i 1963, sier ordføreren, tydelig stolt av denne klubben som profilerer byen hans på en fantastisk fin og særegen måte.

Fortell litt om byen din og folket ditt!
– Hammerfest består av tre øyer, hvor hoveddelen av befolkningen bor her på Kvaløya. Dette er et åpent folkeferd, og her kaller man en spade for en spade. Jeg synes det er positivt, og hvis det er noen som synes noe er galt, banker de på døra, sier hva de mener, og vi er like god venner. Det samme hvis noe er godt. Da kommer de innom og sier det også, smiler den lune ordføreren. Jeg kjenner at det er trivelig å være i hans selskap.

Er det mange forskjellige nasjonaliteter her i byen?
– Rundt 14 prosent av innbyggertallet er andre nasjonaliteter, fra 85 forskjellige nasjoner. Vi har tatt imot det vi har blitt bedt om å ta imot av flyktninger, og når de har lært seg norsk kommer faktisk 70 prosent av dem i arbeid, sier orføreren fornøyd.

Apropos jobb og fremtid, hva med ungdom og utdanningsmuligheter?
– Mange unge reiser fra byen for å utdanne seg, men heldigvis ikke alle. Vi har sykepleierutdanning her, og nå har vi startet med vernepleierutdanning, og vi setter i gang med lærerutdanning. Vi får også nå femte og sjette året på legestudiet lagt til Hammerfest, forklarer Alf.
– På 80 og 90-tallet hadde vi en kurve som gikk dramatisk nedover, da fiskeindustrien reduserte bemanningen radikalt. Nå bor det 10.400 mennesker her, og vi har fått nærmere 1.500 nyinnflyttere hit. Og det positive er at en stor andel av dem er mellom 20 og 40 år gamle. Tendensen er at stadig flere unge herfra som stifter familie kommer tilbake, også fordi det er jobb til mange innen mange forskjellige yrkesgrupper.

Hvor lenge har du hatt denne jobben?
– Jeg har vært ordfører siden 1999, og har vært i politikken siden 1975, så jeg har hold på noen år. Og nå har jeg også fått meg bijobb som reingjeter! Så før jeg drar på jobb tar jeg ut rein fra et boligfelt, forteller Alf med et bredt smil, og legger til at han er i sving med bijobben ved halv femtiden om morgenen…!

Hva med turistnæringen og oss på besøk i bobil?
– Vi jobber med saken. Vi hadde to campingplasser før, men nå har den ene blitt boligfelt. Den du lå på i natt ligger fint til ved Storvannet, men den er ganske liten. Vi skulle hatt en større plass i tillegg. Nå er det liten kapasitet, så det skal vi gjøre noe med, lover Hammerfests trivelige ordfører.
På veien ut for å ta et bilde forteller Alf at han også har fått seg en bobil, og jeg spør hva han synes er det beste med livet i bobil.
– Frihetsfølelsen! Det å kunne kjøre hvor du vil og stoppe hvor og når du vil, sier Alf, og stiller seg opp ved isbjørnportalen Knut Arnesen har skapt.

Litt senere møter jeg det varme smilet hans i en hjelm – da han passerer meg på moped. Kanskje på vei hjem.

Etter praten med Alf Einar Jakobsen reiser jeg opp på byens beste utsiktspunkt…

Så reiser jeg sydøstover. Ja, jeg må det, for så å komme meg nordover igjen ved Skaidi.
Og på veien møter jeg denne lille tassen…

På Olderfjord Hotell Russenes Camping finner jeg meg denne idylliske plassen. Men før jeg starter grillen og åpner en boks med ISBJØRN LITE setter jeg meg på kaféen. Det skal visstnok være bra nettforbindelse der. Utrolig at campingplassene rundt omkring har så dårlige nettløsninger, nå i 2015.

Se filmklipp fra turen til Hammerfest, og hit til Olderfjorden…