Fra gongbad i Tønsberg til glasskunst i Eidsfoss

En «ny» fricampingsesong er endelig igang, med herlige høst- og vinterturer. Og det gledelige er at Pia igjen er med meg på tur. Denne gangen for å ta meg med til Tønsberg på noe som er langt unna alt annet jeg har opplevd. Og dagen etter blir det jammen meg en tur til Verdens ende, før vi ender opp utenfor landets eldste landhandleri i Eidsfoss.

25. oktober 2020

– Gongbad?! Hva i all verden er det?
Jeg må innrømme at jeg er spent på hva Pia vil ha meg med på i Tønsberg.

Pia ser ekstra lur ut, der hun sitter ved siden av meg, erfaren gongbader som hun er.

Det begynner å bli mørkt, og vi parkerer midt i Nedre Langgate i Tønsberg sentrum, akkurat som vi gjorde i mai i år. Det er alltid trivelig å besøke landets eldste by. Her er reisebrevet fra forrige besøk i Tønsberg.

Velkommen til Holistisk senter Vestfold!

En strålende Siv Ingvaldsen tar godt imot oss i sine trivelige lokaler i Øvre Langgate, og vi finner oss hver vår plass på madrassene på gulvet. Og seansen er igang. Jeg kjenner umiddelbart at lyden av den store gongen blandet med ubeskrivelige lyder og vibrasjoner fra flere mindre krystallboller treffer hver eneste celle i kroppen min.

Det blir en sterk time som virkelig gjør noe med meg. Og jeg skjønner hvorfor det kalles bad, der jeg ligger omslynget av lyd og vibrasjoner som i det ene øyeblikket kjæler med meg, før badet får meg til å nærmest sveve over madrassen på gulvet.

Dette kan du lese på hjemmesiden til Siv:

Gong er et kraftfullt healende instrument som sammen med avspennende teknikker bidrar til å løse opp i blokkeringer. Lyd er vibrasjon, og vibrasjon skaper bevegelse. Avspenning i seg selv skaper flyt i vårt energisystem.

Gongen bidrar til at sinnet og tankene stilner. Den får oss til å falle inn i en meditativ tilstand.

Den engasjerte astrologen og livsveilederen forteller at hun også tilbyr psykoterapi, terapeutisk massasje og kurs innen astrologi. Så har du planer om en tur til Tønsberg, kontakt Siv for en god avkobling fra den hektiske hverdagen. Anbefales!
Se mer her på hjemmesidene hennes.

Det kjennes godt i kroppen når Pia og jeg rusler ned på bryggepromenaden for en litt sen middag.

Og vi nyter hver vår torsk på Esmeralda. Smaker himmelsk!

En ny dag, og vi tar oss en aldri så liten snartur ut til Verdens ende. Litt for å se hvor verden ender, men også for å ta en kaffe med Janne og Finn, som bor her ute ved havgapet.

Så setter vi snuta nordover mot Telemark.

Eidsfoss neste!

Jeg har vært i Eidsfoss før. Har blant annet hatt noen av mine tegninger utstilt på Galleri Gamle Eidsfos for noen år siden.

Vi parkerer like gjerne bobilen utenfor Eidsfos Landhandel, landets eldste landhandleri. Etablert i 1868, folkens!

Og her treffer vi Fred, som bor i etasjen over landhandleriet. Han forteller den dramatiske historien om hvordan han var med på å redde de gamle bygningene fra å bli revet på 70-tallet. Takk for innsatsen, Fred. For takket være brennende engasjerte ildsjeler som deg fremstår dette lille tettstedet idag som en kulturperle av de sjeldne, med kroa, galleriene, kunsthåndverkerne og Eidsfos Hovedgård.

Og apropos kroa. Det blir en deilig middag på en av de mest sjarmerende restaurantene vi noengang har besøkt, Gamle Eidsfos Kro, rett over veien for landhandleriet. Reis hit, folkens!

Gresskarsuppe på Pia…

Joda, vi har sansen for å nyte livets beste sider. Og god mat er definitivt en av dem, enten Pia disker opp med snaddermat i bobilen eller vi fryder oss over andres kokkekunster.

…og andelår på meg. Herlig!

Så våkner vi til gråvær og duskregn, uten at det plager oss nevneverdig. For nå er vi klare for å se mer av Eidsfoss.

Dette kan du lese på visiteidsfoss.no:

Eidsfoss er et samfunn med en egen ro og et historisk sus. Det lille tettstedet ligger i naturskjønne omgivelser mellom de to vannene Bergsvannet og Eikern helt nord i Vestfold. Her kan du slappe av, oppleve kunst og kunsthåndverk eller få fortalt den spennende industrihistorien langs kulturstien, av en guide eller på museet. På turistkontoret kan du få informasjon og brosjyrer.
Fra pinsen til slutten av oktober er det også flere spennende arrangementer, og da blir det et yrende liv på det lille stedet.

Arbeiderboligene fra 1700-tallet, som er ganske unike i norsk sammenheng, ble reddet fra rivning på slutten av 1970-tallet, og det handlet om å fylle husene med lys og liv. Dugnadsånden sitter i de gamle tømmerveggene, og lever i beste velgående. Eidsfoss er et levende og annerledes samfunn, der du kan finne tilbake til en ro som har gått tapt i vårt moderne samfunn. Arbeidernes slit, forskjellene mellom høy og lav, kvinnenes rolle og hvordan det var å vokse opp i et jernverk, er spørsmål det kan være verdt å grunne over mens man nyter en is på butikken eller en øl på uteserveringen på kroa.

Bak meg kan du se Galleri Gamle Eidsfos, der jeg hadde tegningene mine utstilt for noen år siden. Galleriet er stengt for vinteren, men et par av de nærmeste naboene holder åpent. Blant annet Crocus studio-shop.

Denne innholdsrike butikken, med blant annet mye spennende kunsthåndverk, drives av disse trivelige damene, mor og datter Aina og Mia.

Så dukker det jammen meg opp to studievenninner av Pia mens vi er på besøk i Crocus.

Gjensynsglede for Anne Lise, Pia og Inger Johanne.

Så tar vi trappa opp over Crocus, til godeste Beth Bakke Fon, kunstneren som driver med redesign av gamle glassgjenstander. Vaser, askebegre, krukker og andre glassprodukter får et nytt liv i hendene på Beth, som også er kunstmaler. Følg henne på Instagram Kalk K by Beth.

Takk for oss, Beth. Fantastiske ting du lager!

NB! Det er julemarked i Eidsfoss lørdag 21. og søndag 22. november. Da er Galleri Gamle Eidsfos og alt annet åpent. Ta dere en tur!

Nå er vi klare for å gå kulturstien for å se mer av området rundt jernverket som ble grunnlagt allerede i 1697.

Og vi ender etter hvert opp på Eidsfos Hovedgård, som ble fredet i 1923.

Gården er omgitt av en delvis rekonstruert vakker renessansehage.

Den eldste delen av hovedhuset ble faktisk bygget på 1700-tallet.
Vi rusler denne alléen ned til Bergsvannet.
Vakre høstfarger i gråværet.

Så tar vi den korte rusleturen tilbake til bobilen for kvelden…

Og vi overrasker hverandre med en kveldstur over veien igjen.

Denne gangen for å spise kroas pizza, før vi nyter noen behagelige kveldstimer i bobilen. Ah! Det er godt å være på tur igjen!

Tiden er inne for å forlate Eidsfoss for denne gangen. Men vi kommer tilbake til våren for å oppleve det yrende folkelivet stedet er så kjent for.

I mellomtiden blir det nok en tur på julemarkedet i Eidsfoss lørdag 21. eller søndag 22. november.

Turen langs Eikern er prakfull, selv i regnvær.

Se filmsnutten fra turen her…


Nok en tur med hundre prosent fricamping er over. Snart skal vi på tur igjen. Bare å følge med!

Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!

Følg meg gjerne på Facebook!

Dette innlegget har 4 kommentarer

  1. Hei !
    Når vi reiser på tur tar vi opp reisebrevene over aktuelt område, bruker turbeskrivelsene dine og reiser dit vi vil like oss. Det er de fleste plasser du/dere har vært 😀 takk igjen for at noen viser vei.

    1. Hei Stig. Så inspirerende å høre. Ønsker dere mange fine turer fremover 🙂

  2. Hei.
    Det er lett å få reiselysten når vi blir med på reisene til deg og Pia. Noen plasser må vi være fornøyd med å følge deg, mens andre plasser er vi nødt til å besøke. En stor glede kvar gong du legger ut fra en ny tur. God tur videre.

    1. Tusen takk, Bjarne! Og takk for at du følger turene 🙂

Legg igjen en kommentar

Close Menu