– Hvor skal vi, Pia? Kanskje litt sent å lure på det når vi allerede er igang med turen. – Aner ikke, svarer Pia. Så vi bestemmer oss for å reise dit sola er. En snartur innom Hokksund, før vi setter kursen mot en stor innsjø som frister med godt vær de neste dagene.
7. november 2020
I sol og godvær kruser vi nordover langs Drammenselva. Vi skal nemlig en aldri så liten snartur innom MobileZentrum, forhandleren jeg kjøpte bobilen av for nøyaktig et år siden.
Så tar vi beslutningen. Vi hadde tenkt oss nordover, men en titt på værmeldingen, og vi finner ut at Østlandet og Hedmarken byr på godværet vi ønsker oss de nærmeste dagene. Så får vi se hva vi gjør videre om noen dager.
Vi bestemmer oss for Lillehammer, en by som i 1994 ble relativt godt kjent verden rundt. Og som vanlig når vi er på bytur parkerer vi midt i byen. Vi finner oss en plass i den delen av Storgata som ikke er gågate.
Lillehammer. Takk for sist!
Så er vi ikke seine om å rusle til gågata for å titte litt. Pia stopper ved et butikkvindu og ser et armbånd hun mener vil kle meg ekstra godt. Og Pia har peiling.
Og vips, så er jeg eier av kledelig lær og metall for høyrearmen.
Sist vi var her med bobil var det desember, med mye snø og skikkelig julestemning.
Og et snev av julestemning blir det denne gangen også.
Hehe…veldig tidlig ute med jula her i byen. Vi har tross alt bare så vidt begynt på november.
Det er nesten folketomt denne novembertirsdagen, men det er ikke fritt for at enkelte vil inn på Nikkers allikevel, koste hva det koste vil.
– Du elg, døra er rundt hjørnet!
Det blir fort kvelden på denne tiden av året, og vi rusler tilbake til bobilen for litt Pia-middag spesial.
Godeste Pia trår til med sin hjemmelagde grønnsaksuppe.
Og den herlige rødfargen er det rødbetene som står for. Himmelsk smak!
Etter middagen blir det en ekstra rusletur rundt i byen, før vi kryper til køys for natta.
Det blir et planleggingsmøte rundt frokostbordet på morgenkvisten her i Storgata, og vi blir enige om å holde oss her på Hedmarken rundt Mjøsa et par dager til.
Vi bestemmer oss for å reise til Hamar en tur om ikke så lenge, men først et par timer gatelangs i trivelige Lillehammer.
Pannekaker med is frister! Vi blir tatt godt imot i døra og henvist til et bord med god avstand til andre gjester. Her er det smittevern i fokus, uten at det forstyrrer pannekakeopplevelsen. Nam!
Vi er klare for å reise, men i gågata hører jeg plutselig en stemme bak meg som sier «Deg kjenner jeg!».
Jeg snur meg rundt og blir møtt av gågatas største smil. Yasin er student her i byen, og han har fulgt reisene mine i mange år. For et par år siden anbefalte han meg å besøke Marokko med bobil, og jeg fikk mange spennende tips fra denne entusiastiske studenten. Yasin kan også fortelle at han kjøpte seg bobil i fjor sommer på grunn av meg. Rørende å høre, rett og slett.
– Takk for en herlig prat, Yasin!
Hamar – her kommer vi!
I Brumunddal passerer vi Mjøstårnet, visstnok verdens høyeste trebygning, med sine 18 etasjer og 85,4 meter.
Vi bestemmer oss for å kjøre til Norsk Jernbanemuseum. Der skal det være en fin plass å stå med bobilen. Og dette er jammen meg mer enn fint. Perfekt, spør du meg! Helt nede ved vannkanten. Tettere på Mjøsa kommer vi ikke.
Vi rigger oss i stand, og styrer rusleskoa innover mot Hamar sentrum langs denne vidunderlige strandstien. Eller promenaden, om du vil.
På veien mot selveste Domkirkeodden passerer vi gamle hus og husmannsplasser, som er en del av Anno Museum. Og været blir stadig bedre.
Så kommer vi endelig til Domkirkeruinene og det som er igjen av gamle Hamar domkirke.
Den opprinnelige domkirken ble påbegynt i 1152 og sto ferdig bygget i år 1200.
Så nærmer vi oss et byggverk som også har fått ekstra mye oppmerksomhet de siste åra, nemlig Stupetårnet. Et prosjekt som egentlig skulle koste 1,5 millioner kroner, men som endte opp med den nette sum av nærmere 26 millioner. Så stup i vei, folkens!
Så er vi inne i sentrum, og vi setter oss ned for å ta en kaffe hos Tante Gerda i den deilige kveldssola her i Strandgata.
Og etter kaffen er vi ikke snauere enn at vi tar oss en sen lunsj eller tidlig middag hos Kai & Mattis Café i gågata.
Så er vi klare for hjemturen i skumringen.
I magisk kveldslys nyter vi promenaden tilbake mot bobilen. Slå følge!
Vi rekker akkurat tilbake til bobilen før det blir bekmørkt. Men se på dette. Wow! For en kveld vi får, her ved Mjøsas bredder…
En ny dag, og vi er klare for å ta den korte turen over veien og bort til Jernbanemuseet.
Norsk Jernbanemuseum er et av verdens eldste, og ble etablert her på Hamar i 1896. Her er noen små glimt fra dette enestående museet…
Skal du besøke Hamar med bobil, parker her. En nydelig promenade inn til sentrum og kort vei til mange severdigheter, blant annet Kirsten Flagstad Museum.
Nå er vi klare for å forlate praktplassen her ved strandkanten, og sette kursen mot Gjøvik.
Vi finner oss en plass nede ved sjøen, og tar en rask rusletur inn til sentrum av Gjøvik.
Vi skal videre et godt stykke, så det blir bare en snartur innom den siste av byene rundt Mjøsa for denne gangen.
Det blir en lunsj på Lasse Liten Café, ikke så langt unna jernbanestasjonen…
…før vi går tilbake over parken ved stasjonen og mot bobilen for å ta en tur innom Skibladner.
Norges eldste og eneste hjuldamper ble bygget fra 1854 til 1856, og har stått godt bevart og ubrukt under tak i lang tid på grunn av pandemien.
Jeg håper vi en gang igjen kan se Mjøsas hvite svane med glade turister ombord, for dette er et kjent og kjært landemerke her på landets største innsjø.
Takk for oss, Mjøsa!
Snurr film! Her er en snutt fra bobilturen langs Mjøsa…
Nå går turen videre. Og vi skal ganske langt. Hvor? Tja, ikke godt å si.
Så følg med!
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
