Pia og jeg ser på hverandre og smiler. En magisk uke er over. Joda, litt drama har det vært, men denne turen vil helt klart gå inn i minneboka som en vinteropplevelse for livet. Og det beste av alt, vi er bitt av fricampbasillen, begge to.
10. februar 2020.
Klikk her og se første del av vinterfricampuka!
Da vi reiste fra hytta til Tove og Kjell på Hellebekkseter i Valdres tok det bare to minutter før vi kjørte oss fast i de løse brøytekantene. Men skitt au, etter en snau time fikk vi hjelp av NAF, så var vi på veien igjen.
Til Syndin? Hvorfor ikke?
Nå er vi klare for å kjøre nordover i Valdres. Vi tenker oss en tur til Syndin, et vakkert sted på snaufjellet som vi har besøkt for mange år siden uten bobil. Den gangen kjørte vi fra Ryfoss og opp på fjellet.
GPS-dama forteller oss at vi skal kjøre på vestsiden av Strondafjorden denne gangen, og vi hører på henne. Det bærer avsted oppover mot fjellet på smale, hvite veier.
Pia kjenner på en uro. Noe er på gang…
Veien blir smaler og smalere, og vi ser etterhvert et vann vi tenker er ett av de tre Syndinvannene. Vi kjører ned en bratt og glatt høyresving og får beskjed av GPS-dama å ta brått til venstre. Men der er det ingen vei, bare masse snø. Dama i dingsen på dashbordet må ha trodd det var sommer, for veien hun vil ha oss inn på har aldri hatt besøk av en brøytebil.
Søre Syndin – vilt og vakkert, men kanskje litt ensomt akkurat kveld
Vi har havnet i en blindvei som kun fører til noen hytter. Vi ser ingen steder å snu, så jeg prøver meg på å rygge opp bakken igjen. For glatt. Bare spinner. Og kjetting har vi ikke med oss. De er hjemme. Per – ta deg sammen!
Vi rusler innover veien i halvmørket for å finne et sted vi kan snu og kanskje stå over natta. Det mørkner og det har begynt å snø.
– Uæææ! Skal vi snø inne? Trenger vi NAF-hjelp for andre gang på bare noen timer?
Vi slår oss til ro med at vi ikke får gjort stort ikveld, så vi åpner heller en flaske med noe godt i, og Pia tryller frem en deilig middag.
Ved ellevetiden på kvelden hører vi solid motordur utenfor, og bilen vår blir opplyst av kraftige lys fra en brøytebil. Så bra! Jeg slår av en prat med den unge brøytemannen, som kan fortelle at det kun er sommervei over til Midtre Syndin, der vi egentlig hadde tenkt oss. Han trøster meg med at han tror vi kommer opp bakken i morgen.
– Stoler på deg, gode mann!
I dag våkner vi til deilig sol, og vi ser hvilket vidunderlig vinterparadis vi har kommer til.
Vi sjekker veien og ser at det faktisk kan være mulig å komme seg opp bakken igjen. Såpeglatt igår kveld, men tettpakka med fast snø idag. Det bør gå bra. Tvi tvi!
Tyin neste? Tja…
Etter en bedre frokost setter vi god fart på bilen og kjører med jevnt turtall uten stans opp bakken jeg spant på i går, og videre oppover mot trygge veiforhold.
– Puh! Kjettingen skal med neste gang!!!
I fantastisk vær kruser vi videre nedover mot E 16 igjen, og setter kursen mot Tyin. Det blåser godt, men sola skinner fra skyfri himmel.
Vi ser for oss at vi finner et bra sted å stå på Tyinfjellet, nær noen gode skiløyper. Men siden det begynner å bli skumring stopper vi langs Vangsmjøse på Bøflaten, og tenker oss opp på Tyinfjellet i morgen formiddag.
Helt nede ved vannkanten rigger vi oss til med nok en knallmiddag i den gode og varme bilen vår. Våre vakre papptallerkner får virkelig kjørt seg.
Utover natta merker vi at det blåser kraftig opp, og vi skjønner at vi bare må glemme Tyinfjellet.
Etter frokost og en varm kopp kaffe setter vi heller kursen sørover igjen mot Fagernes, handler litt der, og tar veien over mot Gol. Det skal visstnok være brukbart vær på Golsfjellet.
Etter halvannen times kjøring kommer vi til Solseter, og vi ser at dette er et praktfullt skianlegg, og atpå til med lysløyper.
Her finner vi oss en plass helt innpå skiløypene, og vippser glade og fornøyde 50 kroner for å kunne stå parkert og bruke skiløypene. Vi sender like gjerne avgårde en femtilapp til for skituren i morgen.
Kveldene i bobilen er bare helt herlige, med lun hygge og god Pia-mat. Heldige meg!
Vi våkner til dette været og er klare for å teste de fine, preparerte løypene. Vi velger oss en sløyfe på 5 kilometer.
– Akkurat passe for en dårlig trent kropp, tenker jeg. Og jeg skal få så rett. Kanskje i lengste laget, faktisk…
Det blir klementinpause underveis, og den praktfulle turen ender opp med en behagelig nedoverbakke helt ned til vårt kjære hjem på hjul. Fantastisk! Vinterfricamp kan ikke bli bedre!
Ål eller Geilo? Vi får se…
Utpå ettermiddagen tenker vi at vi reiser til Ål, en langtur på hele 35 minutter! Hehe. Men når vi kommer til Ål bestemmer vi oss for å kjøre til Geilo for å oppleve litt småbyatmosføre. Vel, by og by, fru Blom.
Vi ser at det stort sett er forbudt å parkere vår lille bybobil i gatene, så vi kjører under toglinja og opp til en romslig parkeringsplass ved Dr. Holms Hotel.
En trivelig dame i resepsjonen sier vi gjerne kan stå der over natta, og vi rigger oss i stand med fin utsikt over «byen» og slalombakken på den andre siden av dalen.
Så blir det et lite besøk på Café Mocca, før vi rusler opp til en deilig lakselunsj i bobilen.
Etter noen timer rusler vi ned til Halling-stuene, egentlig for å ta oss et lite glass, men vi får en fornemmelse av spiseplikt og bestiller hver vår forrett.
Pia nyter sine fire reker med stort velbehag, og jeg koser meg med noen gram med rakfisk som bare smelter på tunga. Mmm..
– Joda, mat har det blitt nok av, smiler vi til hverandre, før vi rusler opp i vårt soverom på hjul for natta.
En tur til Ål idag? Mulig det…
En sving innom Geilo kulturkirke, før vi setter kursen mot Ål skisenter. Ikke for å stå på ski, men for å sitte litt i solveggen med en kaffe og forhåpentligvis en nystekt vaffel.
På vei hjem svinger vi innom Jevnaker. Vi har nemlig en middagsavtale med vår gode venn Sten, som var med meg på fricampturen i høst.
Han frister nemlig med reinsdyrskav til middag.
I vakker solnedgang ankommer vi heimen til vår gode venn, som fort skjønner at det ikke er snakk om å re opp senger til oss. Vi har jo med oss vårt eget soverom.
Reinsdyrskaven til Sten smaker så godt at den forsvinner ned i tre sultne mager før jeg rekker å ta bilde av retten. Litt sen på avtrekker’n, kan du si.
– Takk for oss, Sten. Alltid trivelig!
Siste natta i bobilen er unnagjort, og turen vår er over for denne gang. Men for en tur vi har hatt!
Strøm herfra til evigheten!
Vi har virkelig fått testet vår nye batteriløsning med fire lithiumbatterier, og vi har ikke vært i nærheten av å trenge landstrøm. På det meste har vi brukt drøye 20 prosent av batterikapasiteten. En liten kjøretur til neste reisemål, og batteriene ble fulle igjen. Og fra vi dro hjemmefra har dieselvarmeren gått kontinuerlig. Det samme har kjøleskapet.
– Wow, sier jeg. Så fantastisk deilig å ikke bekymre seg over om jeg går tom for strøm. Tror vi kunne fricampet på ett og samme sted i 10 dager. Og temperaturen har variert fra 6 varmegrader til 12 kalde i løpet av uka.
Nå gleder jeg meg bare til neste tur i vinterlandet. Ganske snart, tenker jeg. Følg med!
Her er en liten snutt fra turen til Valdres og Hallingdal, del 2:
Klikk her og se første del av vinterfricampuka!
Følg meg gjerne på Facebook!
Paul Erik Broz
10 feb 2020Morro følge deg, og så fine bilder
Per
10 feb 2020Takk for det 😊👍
Bente Buxrud
10 feb 2020Intet mindre enn helt fantastisk!! Ser helt mega herlig ut å bo nesten midt i skiløypa 🙂
Per
10 feb 2020Bente, kan love deg at det er digg 😊😉😊
Elin
10 feb 2020Hei!
Utrolig gøy å lese. Ser helt herlig ut! Tror du det samme ville vært mulig også uten dieselvarmer?
Per
10 feb 2020Hei Elin. Ja, det tror jeg. Fordelen med dieselvarmer er at jeg ikke trenger å tenke på å gå tom for gass midt i vinterkulda 😊
Turid Matre
11 feb 2020Takk for reisebrev. Virkelig artig å lese. Gleder meg til min Knaus skal ut av hiet, men den skal få slipper vinterføre 😀 God tur videre.
Per
11 feb 2020Hei Turid! Takk for at du følger med. Ønsker deg mange fine turer når tiden er inne og Knausen ute på veien 🙂
Margrethe Horne
11 feb 2020Man får virkelig utvidet nedslagsfeltet sitt med hus på hjul,- blir skikkelig inspirert her 🙂 Får skikkelig boost på geografikunnskapene! Kan være smittsomt dette her 😉 Ønsker dere fortsatt gode reiser og gleder meg til neste tur. Klem fra Margrethe i Tønsberg
Per
11 feb 2020Hei Margrethe! Så hyggelig å høre fra deg. Tusen takk. Herlig at du følger med 🙂
Geir engerud
11 feb 2020Hei fin tur du har hatt …kjør du med pigfri vinteren hjul eller pigdek..👍🚙
Per
11 feb 2020Hei Geir. Kjører piggfritt 🙂
Erik Klippenberg
11 feb 2020Det ser ut som alt har klaffet for dere, også været .. har selv vært i Lillehammer og Hafjell ( hjem i dag)
Utrolig morro og følge med på turene dine,. det gir inspirasjon.
Stå på Per ! !
Per
11 feb 2020Hei Erik. Så gøy å høre at turene mine inspirerer! Joda, jeg har det med å være heldig med været når jeg er på tur 🙂
Tom
14 feb 2020Hei
Flotte bilder og turbeskrivelser 👍🙂
Hvordan er erfaringen din med hensyn til effekten av de innvendige isolermattene du bruker, og hvor selges de/hvilket merke er det?
Mvh Tom
Per
14 feb 2020Hei Tom. Hyggelig å høre!
Mattene er kjøpt på Biltema, og kostet kun rundt 350 kroner. Og effekten er merkbar. Det blir lunene der fremme. Anbefales 🙂
Tom
14 feb 2020Hei Per og takk for raskt svar 🙂
Ja syns de lignet på de jeg har sett på Biltema.no , men har vært litt skeptisk ang. kvaliteten pga den lave prisen de har 😄
Mvh Tom
Per
14 feb 2020Verdt å prøve, Tom. Både Pia og jeg opplevde at den gjorde en liten forskjell. Bare pass på å kjøpe den som er for Fiat Ducato fra 2007+. Står merket på pakningen.
Tom
14 feb 2020👍 ja så det var flere varianter, stod riktignok 2007 – 2014 på nett men satser på den passer opp til d.d.
Mvh Tom
Per G. Berg
9 jul 2020Det som først og fremst slår meg er gleden og livsutfoldelsen du viser på dine turer. i tillegg har du en gå på gnist , oppfinnsomhet og fortellerglede langt over gjennomsnittet. Du er smart og løsningsorientert og jeg vil påstå at formidlingsevnen din skaper positive vibrasjoner i en hver bobilkjørers hjerte. …..og har man lurt på å skaffe seg bobil, så er det slutt på det lureriet nå , tenker jeg. Lykke til videre.!
Per
9 jul 2020Hei Per!
Fantastisk inspirerende melding å få. Tusen hjertelig takk for gode ord. Ønsker deg en fortsatt herlig sommer!
Per