Sola skinner, og da er jeg ikke vond å be. Ut på tur! Men ikke lange stubben denne gangen. Etter et tips tar jeg turen til Hølen, «stedet med bruene», før jeg ender opp på bryggekanten i Son, også kalt Norges «nordligste sørlandsby». Og for en perle dette er, selv på en kald januardag.
6. januar 2021
Litt utpå ettermiddagen setter jeg snuta sørover på Mosseveien. Og jeg nyter det. Endelig sola midt i fleisen igjen!
Etter mange uker med gråværsdager kribler det skikkelig i hver celle i kroppen når sola endelig tar seg noen dager sammen med oss.
Velkommen til Hørn!
Etter snaue tre kvarters kjøring triller jeg inn i det lille tettstedet med bare tusen innbyggere. Forbi telefonkiosken og bort til Nærbutikken Hølen.
Sola er allerede iferd med å forlate «Hørn», som tettstedet egentlig uttales. Jeg tar meg en rusletur rundt hjørnet og langs Kulpa for å se litt mens det enda er lyst.
Wikipedia kan fortelle at navnet antageligvis kommer av at elva Såna, som fra Såner til Son kalles Hølenselva, danner en kulp, en høl, midt i sentrum. En høl er et bredere og dypere sted i en elv der elva renner saktere enn ellers. Lokalt kalles dette stedet i elva derfor for «Kulpa».
Stedet med bruene
Flere steinhvelvbruer på sletta mellom Hølen og Såner har ført til at Hølen er kjent som «stedet med bruene».
Den mest synlige brua i selve Hølen, jernbaneviadukten fra 1879, er ikke lenger i bruk, og det pågår en debatt om dens framtid. En del mener at den bør fjernes fordi den stenger lyset ute fra sentrum, utgjør en fare for nysgjerrige barn og bare forfaller mer og mer, mens andre mener den er en del av Hølens særpreg og ønsker å få den omgjort til en del av sykkelveien mellom Moss og Oslo.
Jeg har det med å reise etter sola, så da tenker jeg at jeg vil nyte solnedgangen i Son og kruser et lite kvarter videre til idyllen jeg har besøkt flere ganger, men aldri med bobil. Gleder meg!
Son i solnedgang. Vakkert!
Jeg finner meg en plass ved Kolåsveien, tett på Son bru. Herfra er det bare en liten rusletur lang brygga inn til sentrum av det mange kaller landets «nordligste sørlandsby».
Det er en av årets aller første dager, og jeg nyter idyllen, den varme solnedgangen og stillheten i rikt monn i vinterkulda.
En vakker solnedgang blir aldri feil. For et praktfullt sted dette er!
Så vandrer jeg tilbake til hjemmets lune arne for å nyte kveldslyset her på bryggekanten i hytta mi på hjul. Genialt. Jeg finner alltid den beste hyttetomta, uansett hvor jeg kommer på besøk.
En ny dag med blå himmel, og enda noen grader kaldere. Men hva gjør vel det? Bare å nyte øyeblikket og magien.
Turer som dette blir det flere av fremover. Korte turer ikke så veldig langt hjemmefra. Og siden jeg har alt jeg trenger ombord kan jeg holde meg helt for meg selv i mange dager i strekk.
Så blir det en litt forsinka frokost på Hagestua, er trivelig kafé med nydelig omelett på menyen. Son-sjarm av beste merke.
Son er virkelig noe for seg selv, folkens, og er særlig kjent for sin gamle bebyggelse fra hollendertiden, med trehus og trange smug som gir et særpreg som man gjerne forbinder med byer langs kysten av Sørlandet.
Det er veldig koronastille i Son idag, og jeg savner det yrende folkelivet jeg har opplevd når jeg har vært innom her før. Mens jeg rusler rundt og nyter idyllen trøster jeg meg med at dagene med folk og liv kommer tilbake.
Så tilbake til «kontoret» for et par-tre timers jobbing, før jeg tar turen hjemover litt utpå kvelden.
Et praktfullt døgn her ved sjøkanten
Snarturen til Hølen og Son i Vestby kommune har vært en god overraskelse. Joda, jeg har vært innom Son fler ganger før, men ikke for å overnatte med bobilen.
Her er en videosnutt fra turen til Vestby…
Takk for meg, Son. Du er nydelig! Og snart blir det flere korte turer.
Hvor vet jeg ikke enda. Følg med!
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
