Jeg elsker å kjøre bobil langs Alentejokysten. Allikevel velger jeg å forlate kystidyllen. I hvert fall for et døgn eller to. Hvorfor? Et spennende tips jeg ikke kan motstå gjør at jeg setter kursen mot den gamle byen Évora for å se et kapell utenom det vanlige, for å si det mildt!
November 2018
Fra fricampen ytterst på klippekanten i Porto Covo går turen videre. Først nordover, og så østover – vekk fra havet.
Været skifter og landskapet blir flatere, men fortsatt er det like frodig, grønt og vakkert som det har vært hele veien langs kysten.
Og lille Globia der foran – alltid på vakt!
Kjøreturen fra Porto Covo til Évora går unna på rundt to timer, og jeg parkerer bobilen to kilometer unna den gamle historiske byen.
I dag blir det campingplass, og ikke fricamp. Jeg trenger nemlig strøm til mac’en min. Plassen heter noe så enkelt som Parque de Campismo Orbitur Évora.
Så fort strømmen er koblet på tar jeg sekken på ryggen og vandrer innover mot byen. Raskt ut fra startgropa, som vanlig!
Évora – den mest sjarmerende byen i Alentejo?
Mange vil påstå det. Og jeg skal snart få bedømme det selv. Jeg har hørt at man i denne delen av Portugal finner de fineste historiske byene og de mest pittoreske landsbyene, med røtter tilbake til middelalderen. Så nå er jeg spent!
Jeg har ikke kommet mange skrittene innenfor byporten før jeg skjønner at jeg vil trives i denne byen. Her er det trange smug i alle retninger, nærmest som en labyrint. Se bykartet nederst i reisebrevet.
Den klassiske brosteinen, avskallede murvegger, portugisisk plapring, lukten av deilig mat – jeg elsker det! Her er det en avslappet bedagelig atmosfære jeg bare nyter i fulle drag.
Her på Praça do Giraldo myldrer det vanligvis av liv når turistsesongen er på det mest hektiske. Men idag er det stille og rolig. Det blir en liten kyllingpai og et glass øl på meg, før jeg stikker videre oppover en av de trange gatene.
Spontant stikker jeg hodet inn i denne butikken, og det samme hodet kommer ut igjen med ny caps, laget av portugisisk kork! Hæ? Plagg av trær? Det burde jeg visst, for her i selveste korklandet er det helt vanlig med all slags produkter laget av kork. Til og med sko.
Reine skinncapsen! Tøff, spør du meg!
Så nærmer jeg meg det historiske området av byen. Jeg passerer Évora-katedralen, og svinger til venstre, der restene av et romersk tempel åpenbarer seg. Så kommer det treffende norske ordet jeg ikke klarer å holde igjen hver gang jeg overraskes: Wow!
Diana-tempelet er et av de eldste og best bevarte landemerkene i hele Portugal, helt siden det 1. århundre e. kr. Og tempelet står selvfølgelig på UNESCOs liste over verdensarven.
Her oppe på dette historiske platået er det strålende utsikt mot den nordvestlige delen av byen.
På vandring i Évora-labyrinten...
Så rusler jeg videre opp og ned trange smug i alle retninger. Her kommer det biler ut og inn av de smale gatene i ett kjør. Og gud veit hvordan systemet fungerer, for i disse smugene er det ikke mulig å svinge til siden hvis det kommer en bil imot.
Uansett hvordan du går i Évora havner du alltid tilbake til byens hjerte og midtpunkt, Giraldo-plassen.
Men nå er det på tide å sette kursen mot det jeg egentlig kom hit for. Og like rundt hjørnet, blant sjarmerende utekaféer, dukker St. Francis kirken opp.
Først en rask kaffe på en kafé – før jeg stiger inn døra i sidebygningen til denne gamle gotiske kirken, som sto ferdig bygget i 1550.
Jeg betaler noen euro i inngangspenger til damen i kassen, snur meg rundt, og ser dette:
Like rundt hjørnet for dette alteret finner jeg portalen inn til kapellet. Og dette er ikke et hvilket som helst kapell.
Hodeskallekapellet i Évora. Velkommen inn – hvis du tør!
Se på dette! Capela dos Ossos er bygget opp av rundt 5000 menneskeknokler og hodeskaller, gravd opp og hentet fra gravsteder rundt i byen. Kapellet ble bygget av fransiskanske munker under den katolske reformasjonen på 1600-tallet, som en hyllest til byens innbyggere. Ved inngangen til kapellet finner du en malt setning som garantert vil gi deg frysninger:
«Våre knokler som ligger her, venter på dine»
Og her, blant sine forhenværende bysbrødre og søstre, ligger visstnok biskop da Silveira, som ble drept i 1808 av Napoleons soldater.
Har du sett på maken!? Grusomt, vemmelig, fantastisk og vakkert på samme tid!
Å se det vakre i menneskeknokler – den sitter langt inne. Men allikevel er det noe verdig, fint og respektfullt ved dette prosjektet. Dette er så fascinerende at det er vanskelig å forlate kapellet, selv om frysningene er konstante.
Etterhvert har jeg sett nok, og med etablert gåsehud går jeg opp trappa til gallerirommene i etasjen over.
Her er det samlet malerier skulpturer, religiøs kunst og historiske gjenstander i den ene salen etter den andre.
Fra gallerirommene kan man bevege seg ut på en terrasse over hovedinngangen til kirken. Og jeg gjør det!
Puh! Godt å komme ut og trekke frisk luft, etter denne opplevelsen. Og her ute på kirketerrassen er det praktfull utsikt utover byen.
Før jeg går til parken ved siden av vil jeg se selve kirkerommet i St. Francis kirken. Mektig, som alltid i gotiske kirker av denne dimensjonen.
Så rusler jeg inn i parken på sørøstsiden av kirken.
Bildene som sitter fastbrent i hodet mitt fra Hodeskallekapellet forsøkes erstattet med bilder av glade mennesker, vakre dammer, sildrende fontener og yrende fugleliv. Jeg forsøker, men lykkes ikke helt. Tar nok litt tid å bearbeide inntrykkene fra kapellet. Sterke saker!
– Jaja, livet er tross alt her og nå! Og ganske godt, tenker jeg, og tar meg en god liten matbit på en av kaféene ved siden av St. Francis kirken, før jeg rusler ut byporten, forbi byens svar på Triumfbuen og tilbake til mitt kjære hjem på hjul.
Hjem, kjære hjem!
Savner du mer om alt annet denne byen har å by på, eller du vil lese litt gammel byhistorie, klikk gjerne her. Alternativt – søk selv på nettet, eller ta en prat med folk som har vært her lenger enn meg.
Jeg håper du fikk lyst til å besøke Évora, etter å ha blitt med meg på noen timers vandring i denne særegne byen. Her har du forresten et bykart over «labyrinten».
I morgen skal jeg besøke en by som er enda litt større. Følg med!
En stor takk til Ferda, som holdt meg med knallgode bobiler fra 2015 til 2019.
Se filmene fra turen til Portugal her.
Se kjøreruta i Portugal her.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
