En av mine aller beste bobilopplevelser noensinne er plutselig over, og akkurat nå føler jeg meg overveldet, glad og trist på samme tid. Og selv om været har vært kaldere enn forventet har de gode opplevelsene stått i kø. For ikke å snakke om menneskemøter som har varmet mer enn sola!
Desember 2018
Fra fineste Aveiro går turen videre til siste stopp for denne gang på min bobiltur i Portugal. Og jeg gleder meg hemningsløst til å oppleve Portugals nest største by.
Som vanlig kommer jeg temmelig uforberedt, bortsett fra at jeg vet at byen er en av de eldste i Europa, med en historie som strekker seg tilbake til 300 år f. Kr.
Det tar bare en snau time, så svinger jeg inn på Parque Campismo Sargueiros, en campingplass tett på havet, og bare 20 minutters busstur unna Porto sentrum.
Jeg parkerer bilen og rusler den korte veien ned til stranda. Må jo sjekke.
Nok en praktfull strand, og jeg registrerer at det er flere strandrestauranter her nede som er åpne, men jeg rusler allikevel opp til bobilen igjen og bestiller dagens middag på campingplassens Take Away-restaurant.
Jeg bestiller grillet kylling og får en hel fugl! Riktignok grillet og delt opp i passe stykker. Pluss pommes frites til åtte mann! Hehe…den gode kokken tror nok jeg har med meg hele familen, og vel så det. Med godt smaker det. Og temmelig mett blir det total avslapning i mitt kjære hjem på hjul denne kvelden. Er klar for en lang dag i Porto i morgen.
Endelig Porto!
Rundt klokka halv ti tar jeg bussen innover mot byen, og jeg oppdager at endeholdeplassen er omtrent midt i selveste Ribeira, den gamle bydelen i Porto. Perfekt!
Det første jeg støter på er Porto-katedralen, som sto ferdig bygget i 1737. Og jeg leser meg til at bydelen Ribeira, Portos historiske sentrum, kom med på UNESCOs Verdensarvliste i 1996.
Fra platået her oppe ved Porto-katedralen er det vanligvis praktfull utsikt over store deler av byen, men såpass tidlig på dagen ligger fortsatt morgentåka over byen.
Tåka letter litt, og jeg rusler nedover mot den fantastiske jernbrua som går over til Vila Nova de Gaia, nabobyen som er kjent for sin portvinproduksjon.
Jeg skal over brua for å besøke Gaia senere idag, men først vil jeg ned de trange smugene under brua for å se mer av bryggepromenaden langs elva Douro.
Fra Porto går det hele fem bruer over til Vila Nova de Gaia.
Og selvfølgelig blir jeg igjen sjarmert i senk av det jeg ser rundt meg. Så stor by, men allikevel så intim.
Og først nå ser jeg de enorme dimensjonene på denne brua, som en gang hadde verdens største bue laget av jern. Brua, som sto ferdig i 1876, er forøvrig konstruert på samme måte som Eiffeltårnet!
Langs den sjarmerende promenaden er det salgsboder med turistartikler og flust med restauranter så langt øyet kan se.
Portvin? Ja, takk!
Klokka har blitt over tolv, og jeg kjenner at det er på tide å ta meg et glass portvin, det første siden jeg kom hit til Portugal.
– Hva er vel mer naturlig enn å ta det her hvor vinen er produsert, tenker jeg, og setter meg godt til rette med utsikt over til Gaia på den andre siden av Douro.
Det smaker fortreffelig! Og glad og fornøyd – og hele 2,5 euro fattigere – beveger jeg meg oppover i byens gater og smug.
Det oser av intim småbysjarm kombinert med storslåtte historiske bygninger.
Og er du her må du ikke gå glipp av jernbanestasjonen São Bento.
Fantastiske dekorasjoner med azulejos i blått og hvitt.
Jeg kommer etterhvert opp til Rådhuset, og på veien rusler jeg forbi denne karen, godeste Boahk fra Budapest, som spiller vidunderlig vakkert i det kalde desemberværet.
Så kommer jeg til Universitetet i byen og de to kirkene Carmo og Carmelitas.
Den første med fantastiske azulejos på en av veggene ut mot gata. Faktisk er de to kirkene adskilt av en av verdens smaleste hus. Dette huset ble bygget for å gjøre all kontakt mellom nonner og munkene umulig. Så vet du det!
Så svinger jeg av mot Clerigos klokketårn.
Men her er det lang kø for å komme inn og opp i tårnet, så da bestemmer jeg meg for å rusle nedover til brua over til Vila Nova de Gaia. Må jo over til denne byen som er verdenskjent for sin portvinproduksjon.
Oppe fra brua er det en fantastisk utsikt over byen, og jeg kan se silhuettene av alle de kjente bygningene jeg har rusla forbi. Og vanligvis kan man stå her og betrakte båtene som stille siger forbi under brua, men akkurat idag er det støyende vannskutere i fri utfoldelse som underholder oss turister.
Dom Luís-brua er én av fem bruer i Porto som krysser elva Douro. Brua er med på å knytte Porto sammen med den lille kommunen Vila Nova de Gaia.
Med gondolbane til Gaia for å smake.
Her i byen Vila Nova de Gaia ligger portvinslagrene på rekke og rad. Vinen lagres i oppe i Douro-dalen over vinteren, og i løpet av mars fraktes den ned til de store portvinslagrene her ved Porto. Og et par av dem skal jeg innom.
Så blir det selvfølgelig litt vinsmaking her og der, før jeg finner meg et trivelig sted langs bryggepromenaden, der jeg kan slappe av, titte på folk og etterhvert få med meg skumringen og kveldslyset. Jeg vet jo at magiske ting skjer med byer når mørket overtar og lysene tennes. Regner med at Porto ikke er noe unntak.
Herfra et det et vakkert skue å se over til bydelen Ribeira på den andre siden av elva, med sine gamle fargerike hus i den bratte skråningen.
Og brått er gåsehuden på plass! Se på dette. Ordet «wow» er ikke langt unna når jeg rusler over til Porto for å få med meg stemningen langs bryggekanten. Tror jaggu det er musikanter der også.
Tenk deg å sette deg ned her med en du er glad i, høre god musikk, og nyte livet og utsikten over til Gaia i et kveldslys som tar pusten fra deg. Anbefales!
En gatemusikant trollbinder mens kveldslyset maler en vidunderlig kulisse rundt oss, med den opplyste jernbrua som mektig og vakkert bakteppe.
Etter mange timers vandring kjenner jeg at jeg har lyst på noe ekstra godt å spise. Jeg rusler bort til den smale passasjen, der jeg tok meg et glass portvin tidligere idag, og jeg setter meg ned på restaurant Bacalhau. Hva jeg bestiller?
Bacalhau, selvfølgelig! Og denne herlige restauranten byr på flere valgmuligheter. Jeg ender opp med denne varianten av den klassiske retten. Nam-nam!!!
For en kveld! Med en vemodig fornemmelse rusler jeg bort til brua og opp det brosteinsbelagte smuget for å ta bussen hjem. Har ikke lyst til å forlate Porto.
Men den siste kvelden i Portugal er ubønnhørlig over, og det kjennes leit og godt på samme tid. For dagen idag ble like eventyrlig som alle de foregående dagene i dette vidunderlige landet. Et bedre land å fare rundt med bobil i finner du ikke!
Nå handler det om å ta med meg alle inntrykkene og komme meg hjem til jul. Hjem til mine kjære der hjemme. Og jeg skal rekke det, hvis jeg setter kursen nordover i morgen tidlig. Det blir lange etapper, men det er prisen jeg må betale for å ha kost meg litt for lenge langs denne praktfulle kysten. Men jeg skal tilbake, og da skal jeg sette av mye mer tid. For det fortjener du, Portugal!
Hvordan hjemturen gikk, og hvilken rute jeg valgte? Kommer i neste reisebrev!
Se filmene fra turen til Portugal her.
Se kjøreruta i Portugal her.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
