Fra vidunderlige Vieste går bobilturen videre nordover langs kysten. Til «utlandet» denne gangen. For San Marino, som ble grunnlagt av steinhuggeren og munken Marino i år 301, er nemlig en egen republikk, visstnok den eldste i verden. Så får Italia ha meg unnskyldt at det blir en bitteliten avstikker inn i en annen stat for et døgn eller to.
Sommeren 2019
Det er ikke lett å forlate Vieste. Her har hver fiber i kroppen storkost seg. Men slutten på denne eventyrlige bobilturen kommer ubønnhørlig nærmere, så da blir det noen store jafs nordover.
Etter nærmere seks timers kjøring kommer Globia og jeg til Centro Vacanze San Marino.
Her finner vi en fin plass for hjemmet vårt, og vi ser umiddelbart at dette er en veldig bra campingplass, med et nydelig swimmingpoolanlegg og en flott restaurant rett ved siden av.
Jeg får høre at det går buss opp til San Marinos historiske sentrum rett utenfor porten til campingplassen, og etter frokost tar jeg bussen.
20 minutter senere er jeg utenfor byporten.
Byvandring i San Marino – ja takk!
Byens trafikkonstabel loser meg trygt over veien og inn i byen, og her er jeg endelig i festningsbyen jeg har vært nysgjerrig på i mange år!
Innefor bymurene går jeg rett på et torturmuseum, og for en sart sjel som meg er det ikke vanskelig å velge bort akkurat det. Men rett borti gata dukker dette opp…
Systembolaget! Av alle ting! Og med et stort glis rusler jeg videre oppover i gatene.
San Marino skal angivelig ha blitt grunnlagt som republikk allerede år 301 av to munker fra Kroatia, Marino og Leo, som unnslapp keiser Diokletians forfølgelser av kristne. I følge legenden er San Marino oppkalt etter den ene munken, som også var steinhugger, mens nabobyen San Leo ble grunnlagt av den andre munken.
Hele historien? Les mye mer her på reisdit.no
Da er det bare å slå følge på en byvandring som krever ekstra friske bein og godt med tid.
San Marino var faktisk medarrangør til «Under 21 Championship Italy 2019». Og her ute på kanten, bak statuen av Bartolomeo Borghesi og fotballgutta, får jeg det første skikkelige møtet med den fantastiske utsikten.
En kaffe og et flaske vann smaker godt på denne kaféen, før jeg forbereder meg på stigningen oppover mot tårnene på toppen av fjellet Monte Titano.
På neste nivå, og i enden av dette smuget, dukker dette opp…
Den katolske kirken Basilica di San Marino.
Som mange andre tilsvarende byer rundt i Europa har San Marino en dramatisk historie, og i middelalderen var byen under konstant press fra nabobyene Ravenna og Rimini. Derfor ble det bygget kraftige festningmurer her oppe på fjellet Monte Titano.
Så forbered deg på store høydeforskjeller, for her går det bratt oppover til de høye tårnene på toppen.
Denne festningsbyen viser seg å være en byperle av dimensjoner, med sine trange sjarmerende smug, mange kaféer, butikker og museer. Også oppover mot tårnene er det trivelige serveringssteder for oss som trenger litt påfyll og en pust i bakken.
Så må jeg selvfølgelig opp i Guaitatårnet som visstnok ble bygget på 1000-tallet. Og jeg går like greit de skumle trappene helt opp. Uæ!
Med skjelvende bein våger jeg meg bort til åpningene i den kraftige tårnmuren. For en utsikt! Herfra kan du se hele republikken rundt deg, og faktisk helt ned til Adriaterhavet.
Der borte ser du det neste tårnet jeg skal opp i, hvis jeg våger.
Jeg kommer meg helskinna ned, og rusler videre mot tårnet Secunda Torre Cesta, fortsatt skjelven i beina.
Som så mange ganger før på denne reisen trosser jeg høydeskrekken nok en gang, og jeg bestiger tårnet.
Stolt ekstremsportutøver!
Og her oppe ser jeg bort på Guaitatårnet som jeg besteg for en snau halvtime siden.
Så blir det en lunsj rett nedenfor tårnet, der jeg nyter en velfortjent lokalprodusert øl og en knallgod kyllingburger, mens jeg titter over på brua jeg gikk over på vei til tårnet.
Utover ettermiddagen bare rusler jeg rundt i de trivelige gatene, uten mål og mening, og bare tar inn den herlige byenergien her i San Marino.
Nok en dag stappfull av sterke inntrykk fra en by jeg visste lite om. Og det i seg selv er genialt, spør du meg. Så et godt tips er å la være og sjekke ut alt om stedene du skal besøke. Øyeblikksopplevelsene blir så uendelig mye sterkere når du kommer til et sted uten særlig forhåndskunnskap.
Jeg forlater San Marinos historiske bysentrum samtidig med sola.
Nå skal jeg tilbake til Italia, og det er jo ikke lange stubben. Hvor jeg skal? Det blir nok ut til havet igjen, kjenner jeg meg rett. Følg med!
Se filmene fra turen til Portugal her.
Se kjøreruta i Portugal her.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
