Endelig tilbake i Toscana. Og denne gangen med egen guide!

I sommer var jeg på besøk i Lucca, livsnyternes mekka. Og jeg nøt i store mengder! Så nå er jeg veldig klar for å oppleve enda mer av Toscana. Jeg har en avtale med min norske venninne Anita, som bor i Pisa og vil ta meg med på en liten rundtur. Kan ikke bli bedre!

Høst 2016 til Italia

Først – hjertelig takk til Caroline Schøning i Torino, som etter aller beste evne (og det sier ikke så rent lite) forsøkte å lære meg å lage italienske småretter i bobilen. Jeg fikk én konkret oppgave av henne:

– Lag en gresskarsuppe! Her har du gresskaret og her har du oppskriften, utfordret Caroline meg. Det var bare noen småting jeg måtte handle inn, som for eksempel en stavmikser.

Hvordan det gikk? Det ble en filmsnutt av forsøket mitt, og etter at latteren hadde lagt seg hos Caroline kom den ærlige, oppriktige dommen:

– Dette var ikke bra, Per! Kanskje du ikke skal lage så mye mat mens du er i Italia?

Hehe…er veldig enig i det. Tar hintet. Ja, dette ble amatørenes aften. Og selv om jeg var stolt av å ha gjort noen jeg ikke kan, og jeg syntes det smakte brukbart, tar jeg til meg Carolines vurdering, og holder meg til å tegne, male akvareller, skrive blogg og spise mat andre har laget.

Klikk her, og se hvordan Carolines gresskarsuppe egentlig skal lages!

Uansett – nå er jeg klar for Toscana og Pisa. Men første en natt i Rapallo, drøye tre mil syd for Genova, siden jeg ikke fikk til noen overnatting i Torino.

Pisa – mer enn et tårn som har bikka litt på seg.

Jeg ankommer Pisa på formiddagen og treffer Anita på Camping Village Torre Pendente, bare 10 minutters gåtur til det skjeve tårnet. Og selvfølgelig går vi dit først. Tårnet er imponerende og enda skjevere enn jeg trodde.

Vi rusler litt innover i gatene og setter oss ned på en uterestaurant for å ta oss en liten matbit.

Valget faller på Bruschetta Misti.

– En typisk italiensk smårett laget av sprøstekt brød med diverse snadder på, som for eksempel hvitløk, olivenolje, tomater, kyllinglever, ansjos, paprikapaté osv, forklarer Anita. Og godt var det!

Så vandrer vi videre for at jeg skal bli litt bedre kjent med byen som overtrømmes av turister på grunn av et skjevt tårn. Men byen med snaue 100.000 innbyggere har mer å by på. Blant annet er dette en aktiv og dynamisk universitetsby. Gatene er fulle av ungdom, og det skaper ekstra liv i byen.

Og himmelen er knallblå da vi svinger innom tårnet igjen…

Renessansebygningen Palazzo dei Cavalieri tilhører byens universitet og er tegnet av arkitekten Vasari.

Stemningsfullt langs elva Arno, og utpå kvelden møter vi Massimo, Anitas italienske mann, som har bestilt bord til oss på byens beste pizzarestaurant like ved elva. Og Pizzeria Funiculá byr på den beste pizzaen jeg har smakt noen gang. Et makaløst pizzamåltid! Anbefales. Ring og bestill bord på forhånd. Alltid fullt.

Glad, fornøyd og ekstremt mett går jeg hjemover til bilen for natta, og på veien passerer jeg tårnet i fint kveldslys.

I morgen skal Anita og jeg på tur for å se noen Toscana-perler hun har plukket ut til meg. Gleder meg!

Les mye er om Pisa her på reisdit.no.

Tre vakre byer – og Andrea Bocelli!

På morgenkvisten styrtregner det, og da jeg kjører for å hente min venn faller det fortsatt dråper fra den skytunge himmelen.

Og med guiden på plass kjører vi ut av byen. Skyene letter og vi aner at det kan bli overraskende bra vær på turen. Vi reiser innom et senter for å kjøpe oss litt lunsj, og utvalget av sjømat i denne vanlige dagligvarebutikken er enormt.

– Helt vanlig her i Italia, forklarer Anita, mens vi kjøper med oss fersk focaccia og litt deilig skinke.

Lajatico – landsbyen som snus på hodet én gang i året

Først mål på ferden er Lajatico, en liten landsby med bare 1.300 innbyggere.

– Denne byen er ikke berømt for å være spesielt pen, men den er veldig typisk Toscana, sier Anita, mens vi kjører gjennom de trange gatene for å finne et sted å parkere. Men jeg blir umiddelbart sjarmert i senk. De pittoreske murveggene, detaljene, sjarmen…

Anita forteller at byen er aller mest kjent for utescenen i utkanten av byen, der Andrea Bocelli holder utekonserter hvert eneste år. Han vi gjerne gi noe tilbake til sitt kjære Toscana, og arrangerer denne konserten her i lille Lajatico.

Det er en magisk følelse å være her og oppleve konsertområdet, og se omgivelsen til denne unike årlige konserten. Her kan du lese mer om Teatro del Silenzio – stillhetens teater – som konsertstedet kalles.

Etter en god og lang nytelse av utsikten og stillheten går turen videre til Volterra – eller San Gimignano. Og i et veikryss bestemmer Anita seg for at vi først skal til San Gimignano. Helt supert, spør du meg. Det er uansett vakkert hvor enn jeg snur meg.

San Gimignano – tårnbyen alle vil oppleve

Her er det faktisk kamp om parkeringsplassene, nå mot slutten av oktober. Og det sier alt om hvilken turistmagnet dette er. Ta en titt selv…

Denne vakre middelalderbyen med 7.000 innbyggere er omringet av flere tårn.

Les mer om byen her på Wikipedia.

Klikk her, og se byens egne hjemmesider.

Turen går videre mot dagens siste by. Og på veien til toppen der byen Volterra ligger nyter vi vakre Toscana på sitt aller beste.

Volterra – over 2800 år gammel historie!

Så går turen videre til Volterra, byen med en dramatisk og enormt gammel historie. Etruskerne hadde bosettinger i dette området fra det 8. århundre før Kristus, faktisk. Et besøk i byen, og jeg kan love deg at du merker historien på kroppen.

Rett innefor en av byportene kommer vi til denne bittelille kirken på hjørnet, med plass til en bitteliten menighet.

Det begynner å bli sent på ettermiddagen, så vi peiler oss inn på et spisested på Piazza dei Priori midt i byen. Klokka er fire.

– Italienerne spiser ikke nå, men turistrestaurantene er nok åpne, sier Anita, som forteller at middagstid her i Italia er rundt klokka åtte. Og nå utover høsten går det mye i pasta og villsvin. For italienerne er villsvinretter som fårikål hos oss utover høsten. Og vi velger oss selvfølgelig en Papardelle al Cinghiare – pasta med villsvinsaus og villsvinkjøtt.

Det smaker utrolig godt, og vi tar oss en ekstrarunde i byen før vi kjører mot Pisa i solnedgangen.