For noen dager siden satte jeg kursen mot Kristiansand, og mange lange mil lå foran meg gjennom Danmark, Tyskland, Luxembourg, Frankrike og Spania. Og da jeg kom til vakre Altea i Spania hadde jeg tilbakelagt 322 mil på tre og en halv dag. Puh! Godt med et par hviledager her på Costa Blanca.
November 2018
Det har blitt tirsdag formiddag når jeg vinker farvel til Pia og styrer bobilen mot Sørlandet. Endelig er jeg på tur igjen!
Første reisemål er Kristiansand, og turen nedover blir temmelig våt. Men hva gjør vel det, når det ligger store opplevelser og venter på meg langt der nede, «bare» 370 mil unna?
Og Globia er selvfølgelig med!
Først reiser jeg innom en god samarbeidspartner på Brokelandsheia, og så videre sørover i innekoselig bobilvær. Møkkavær, med andre ord.
Jeg får et tips om at jeg kan parkere like ved båten som skal frakte meg til Hirtshals. Perfekt! Bare å svinge rundt hjørnet og inn på båten i morgen tidlig.
Allerede julepynta forlater båten Kristiansand klokka åtte på morgenkvisten, og tre og en halv time senere dundrer Globia og jeg sørover gjennom Danmark.
Målet for dagen er den tyske studentbyen Münster. Jeg regner med å komme frem først i kveld, så på denne turen blir det ingen stopp for noen som helst form for sedvanlig byvandring i kjent Vie-stil før jeg er godt nede i Spania.
I månelyst bekmørke finner jeg meg en plass på Campingplatz Münster.
Dagen etter ser jeg at dette er et knallfint sted å stå, bare 20 minutters sykkeltur unna Münster sentrum. Men siden jeg kom så sent ble det bare å sove og reise igjen. Så Münster – jeg kommer tilbake for å se mer av deg en annen gang!
Idag er reisemålet Lyon. Nok en lang etappe som starter med knallvær, men går over til tett tåke når jeg passerer Luxembourg og kjører inn i Frankrike.
Temmelig sigen i øynene, men storfornøyd med dagens lange etappe, svinger jeg inn på Camping International De Lyon sent torsdag kveld. Også her blir det rett i køya for å hvile ut til nok en gigantetappe i morgen. Lange etapper, åja, men jeg er bemerkelsesverdig kvikk etter daglige etapper på 8-10 timer. Fantastisk bil å kjøre, rett og slett!
Idag er planen å kjøre til Valencia i Spania, men underveis får jeg et godt tips av to gode bobilvenner som akkurat nå camper i den lille byen Altea på Costa Blanca-kysten. Og da blir turen enda litt lenger. Men jeg tenker at nå jeg først har kjørt nærmere hundre mil kan jeg like gjerne putte på noen mil til. Og det går aldeles strålende! Så blir det veldig trivelig å treffe Bente og Alf.
Nøyaktig klokka ti på kvelden svinger jeg inn porten på Camping Cap Blanch i Altea. Jeg får en fin plass, kobler på strømmen og stormer avgårde for å få meg en middag. Og på hjørnet på bildet under finner jeg det magen skriker etter.
Restauranten like rundt hjørnet tar imot meg med åpne kraner, og det blir en god oksefilét og et par glass deilig øl før jeg kryper til køys, storfornøyd med dagens etappe på 114 mil. Selvfølgelig med stopp underveis for lunsj og påfyll av drivstoff.
Altea – Spanias vakreste by?
Noen påstår det, og idag skal jeg se det selv. Det er kjørefridag, og jeg starter dagen med en dusj for så å rusle innom for en kaffeprat med Bente og Alf fra Ålesund. Disse to herlige bobilvennene har fulgt bloggen min siden jeg startet i 2015, og det er derfor ekstra stas å treffe dem. Vidunderlige folk!
Bente og Alf har vært her i seks uker, og skal videre til Frankrike i morgen. De forteller at det er mange nordmenn her som kommer nedover mot slutten av september og blir her gjennom hele vinteren. Ikke vanskelig å forstå det!
Jeg forteller Alf at jeg sikkert har brukt godt over to tusen kroner på bompenger på turen hit.
– Hvorfor det? Du må kjøre denne ruta her, sier Alf, og viser meg en veibeskrivelse han mer enn gjerne deler med alle som skal kjøre nedover hit.
– Ingen bompenger, og en mye triveligere tur, sier Alf, som også kan fortelle at de til og med fricamper underveis. Her er veibeskrivelsen hans:
Takk for tipset, Alf. Neste gang! Her er min rute så langt:
Etter den trivelige kaffepraten tar jeg sandalbeina fatt for å rusle langs den vakre strandpromenaden til gamlebyen. Ufattelig deilig å stikke føttene inn i sommerskoplagg nummer én igjen. Så slå følge!!
Bente og Alf tipset meg på at jeg burde besøke restauranten Casa Vital, som visstnok drives av Åge fra Ålesund! Og selvfølgelig må jeg treffe denne sunnmøringen som har vært gal nok til å etablere seg her i gamlebyen i Altea. Så jeg styrer sandalene mine mot denne vakre trappegata. Restauranten til Åge skal ligge der oppe et sted…
Så kommer jeg til Casa Vital. Wow! Restauranten ligger praktfull til, men fantastisk utsikt over havet.
Den trivelige sunnmøringen tar hjertelig imot meg. For et sted. Og for en mann!
Åge forteller at han har drevet denne restauranten i 18 år. Og her kan du også få norske fristelser som laks og torsk. Torsken er forresten fra selveste Lofoten! Og han byr også på fantastisk lokal biff og annen spansk mat, som tapas og pastaretter. Åge snakker varmt om Altea, og gir meg noen gode tips på hva jeg bør se. Han er også guide for turister som gjerne vil oppleve den gamle bydelen.
– Det som er fantastisk med Altea er selvfølgelig stranda og havet, men jeg anbefaler også turistene å gå turer i fjellene rundt her. Fantastisk fint, sier Åge, og viser meg restauranten sin. Velkommen inn!
Her er det lett å trives. Ikke så stort, men lunt, intimt og særeget.
Og som om ikke dette er nok, denne kreative sunnmøringen har også sin egen blåvin som passer perfekt til fisk og sjømat.
– Du for kjøpt den på polet i Norge, og jeg eksporterer også vinen til Sverige, Tyskland, Bulgaria og Hellas, forteller den entusiastiske restauranteieren. Artig!
Jeg sier takk for herlig prat, og etter tips fra Åge svinger jeg rundt hjørnet og inn byporten.
Helt øverst i gamlebyen er det fantastisk utsikt mot Albir, og langt der borte bor jeg med bobilen.
Så er det tid for å rusle ned de trivelige trappegatene igjen og nyte den vakre promenaden tilbake til campingplassen.
Litt utpå kvelden blir jeg invitert med på en bedre middag på Palmen Restaurant i Albir, nabobyen til Altea. Restauranten ble en gang var drevet av nordmenn. Derfor navnet.
Og med verdens herligste selskap blir det en fantastisk kveld med mye godt av både vått og tørt. Bente og Alf har også med seg sin gode venn Venke, som er en av mange nordmenn som bor her gjennom hele vinteren.
– Bare en rask tur hjem til jul med fly, og så hurtigst mulig tilbake hit igjen, smiler Venke. Skjønner deg, Venke!
For en praktfull avslutning på besøket mitt her på Costa Blanca-kysten!
Jeg nærmer meg det store reisemålet – Portugal.
Se filmene fra turen til Portugal her.
Se kjøreruta i Portugal her.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
