Året er 2015. Bildet er fra Alta, tatt av godeste Folke Strand på Alta Strand Camping. Det var en ære å få låne hans personlige samekofte for noen minutter. Jeg var på min aller første skikkelige bobiltur. Og det var ikke en hvilken som helst reise, for jeg skulle nemlig være borte i tre måneder! Litt av en jomfrutur, ikke sant? Og spent som et barn var jeg nysgjerrig på hva som ville møte meg i mektige Finnmark. Bli med på tur!

12. mars 2020.

Naturlig nok er mange usikre akkurat nå. «Hva med bobilturer i sommer? Kan vi reise i det hele tatt?» I mellomtiden, bli gjerne med meg på turen jeg hadde til Finnmark i 2015. Bobilreisa til denne mektige landsdelen er noe av det fineste jeg har opplevd i hele mitt liv!

Først var tanken å reise rett sørover igjen etter Nordkapp, men den gang ei! For der og da bestemte jeg meg for å legge inn en uke ekstra, og reise østover. Når jeg først var i Finnmark ville jeg selvfølgelig oppleve mest mulig. Kanskje «once in a lifetime». 

Fra Nordkapp gikk den ubeskrivelig magiske, mektige turen til sørover til Lakselv. Så videre til Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord, Syltefjord. Vadsø, Vardø, Hamningberg og Kirkenes. Og selvfølgelig via Tana Bru og videre til Karasjok og Kautokeino, før jeg reiste nordover igjen til Alta, det naturlige knutepunktet på bobiltur i Finnmark.

Ah! For en opplevelse!
Jeg får gåsehud over hele kroppen hver gang jeg streifer innom reisebrevene mine, ser de vidunderlige bildene og minnes det herlige folket jeg møtte på turen.

FÅ MED DEG ET SAMMENDRAG AV HELE TUREN TIL FINNMARK HER PÅ CARAVANBRANSJEN.NO

Klikker du på lenkene under kan du lese mine åtte reisebrev, fra jeg ankom Finnmark til jeg motvillig reiste derfra igjen et par uker senere.

Bergtatt av vakre Troms. Hva møter meg i mektige Finnmark?

«Jeg kjører langs Storfjorden med de snøkledte Lyngsfjellan i horisonten. Og når jeg runder Sørkjosen, og tar en liten avstikker innover i Reisadalen fra Storslett, da skjønner jeg at jeg nærmer meg Finnmark.»

Hammerfest – en gjestfri by med et varmt folkeferd

«Lite visste jeg om Hammerfest, annet enn at dette er verdens nordligste by. Og når jeg kjører inn i Kirkegata i regnvær aner jeg heller ingen ting om hva som venter meg dagen etter. Knallfint, varmt sommervær, softis på brygga, medlemskap i Isbjørnklubben, galleribesøk – og en prat med byens ordfører. For en dag, og for en by!»

Skal du til Honningsvåg og Nordkapp? Besøk Havøysund også!

«Fra Olderfjord reiser jeg nordover mot Havøysund, og uten særlig forhåndsinformasjon er jeg spent på hva som møter meg. Jeg får et tips om å reise ut til Arctic View ytterst på Havøygavlen, men er absolutt ikke forberedt på det jeg får oppleve. For ikke å snakke om det som venter meg i Honningsvåg.»

ENDELIG NORDKAPP!

«Jeg og min kjære Karmann bobil har kommet til Nordkapp! Ja, jeg må innrømme at det er et sterkt øyeblikk for en følsom sjel som meg å komme til kuppelen, parkere bilen og gå ut til globusen på platået – selve symbolet på Nordkapp. Og jeg er ikke sein om å få en fransk familiefar til å glemme sine egne barn for et lite øyeblikk, og ta bilder og en liten filmsnutt av begivenheten.»

Med lange klyv fra Nordkapp til Tana Bru

«Finnmark er svært! For hvem hadde trodd at jeg skulle tilbakelegge 60 mil på to dager på denne landet-rundt-turen? Ihvertfall ikke jeg. Og med Lofoten friskt i minne, der det tok et kvarter å finne en ny plass for kvelden fra dag til dag, er dette en helt annen verden. Og jeg liker det!»

Sjeler som brenner i Kongsfjord, Berlevåg og Syltefjord

«Man skulle tro at det er enkelt å sortere inntrykk og bilder etter en tur som ikke er lenger enn fra Tana til Berlevåg, og så videre til Syltefjord, men å utelate noe er brutalt. Og når jeg også møter mennesker som brenner – da er jeg solgt!»

Veien til Hamningberg – en opplevelse av en annen verden!

«Når jeg kommer til Båtsfjord bestemmer jeg meg for å reise hele runden dagen etter. Først sydover til Tana bru, så nordover forbi Vadsø og Vardø, for så å reise ut og se Hamningberg, som jeg har hørt så mye om. Eller rettere sagt – det er veien til Hamningberg jeg har hørt om. Hvordan bilturen var? Se selv!»

Finnmark – takk for denne gangen. Og på gjensyn!

«Mens jeg rusler i sanda langs Tanaelva innser jeg at det nærmer seg slutten på mitt besøk i Finnmark. Jeg reiser fra Vadsø til Kirkenes, og videre dagen etter til Karasjok. Så til Kautokeino og videre til Alta – 80 mil! Ingen ting for en finnmarking, men uvant for en østlending, som ikke er sen om å klage på noen minutters forsinkelser i Oslotrafikken. Men for en tur!» 

Det var vemodig og direkte trist å reise fra en landsdel som til de grader hadde satt seg fast i hjertet mitt. Ikke bare med sin mektige natur, men også folkene som bor her, forholdet de har til tid og avstander, og ikke minst innstillingen til livet her oppe i den til tider barske landsdelen.

Så har du ikke vært i Finnmark – ta turen når alt ligger til rette for det. Gled deg! Og sett av god tid.

Hvis Norge er en aktuell mulighet i sommer, her er 50 reisebrev som kan være til inspirasjon.

Følg meg gjerne på Facebook!