Endelig skal jeg oppleve de engelske kanalene med de legendariske kanalbåtene og pubene. Og etter tre timers kjøring fra York kommer jeg til The Wharf at Bridge 190, nest siste stopp på turen. Den aller siste er studentbyen Cambridge. Så er bobilturen rundt i Storbritannia over. For denne gangen! Skal snart tilbake.
Storbritannia 2017
Det er ikke enkelt å tenke seg at den eventyrlige reisa snart er over. For dette har helt klart vært høydepunktet i min korte, men intense bobilkarriere, som startet med en tremåneders reise rundt i Norge i 2015, fortsatte med noen vinterturer hjemme i Norge, før jeg satte kursen mot Europa ifjor sommer. Og etter 65 dager rundt i Europa tok jeg en ekstratur til Italia og Toscana ifjor høst.
Nå nærmer det seg hjemreise igjen, og det er vemodig. Skulle så gjerne opplevd mye mer av disse fantastiske øyene. Må tilbake for å besøke Irland og Nord-Skottland, som det ikke ble tid til denne gangen.
Men nå er det nest siste stopp her i England som gjelder…
På tide med en «Motorhome Pub Stopover»…
Jeg parkerer bilen helt inntil kanalkanten på The Wharf at Bridge 190 og rusler inn i butikken, der jeg blir møtt av et stort og søtt smil som forlanger 5 pund for strømmen (og det er alt!) – samtidig som den blide damen oppfordrer meg til å ta en tur innom puben.
– Of course, sier jeg, ikke spesielt motvillig.
Og her er det godt å være! Intimt, stille og fredelig…
Mens jeg sitter på kanalkanten og betrakter båtene som kommer og går dukker denne båten opp…
Jeg slår av en prat med Juliette om turen min og livet på veien, og hun forteller om ferien i denne romslige kanalbåt. Juliette inviterer meg ombord og viser meg den smale, men praktiske kåken som består av seks sengeplasser, to bad, et raust kjøkken og en salong, som også enkelt kan gjøres om til senger.
Og prisen – 900 pund for 5 dager. Ikke så verst, tenker jeg, og er igang med reiseplaner for kanalferien allerede. Klart jeg må prøve dette!
The Great Western Arms pub – en klar sekser!
Juliette med følge reiser videre, og det blir en øl og en bedre middag på puben på meg. Knallgod mat og topp service. Storkoser meg.
Mens jeg nyter stillheten og idyllen her på kanalkanten får jeg selskap av Michael, som kommer ruslende ned fra puben med en pint i handa for å slå av en prat.
Vi blir sittende og skravle om livet og fine opplevelser utover den herlige sommerkvelden, og Michael anbefaler meg å mellomlande i Cambridge på veien til Harwich.
Cambridge neste stopp – og siste…
Jeg er rett og slett litt trist idag, da det går opp for meg at siste stopp for turen min nærmer seg. Det har vært en vidunderlig reise med minner for livet. Må innrømme at jeg gruer meg til at turen er over, samtidig som det skal bli godt å komme hjem.
Jeg peiler meg inn på Highfield Farm Touring Park, en campingplass i utkanten av Cambridge. En fin og romslig plass med hyggelige folk.
Det tar meg et kvarter å komme meg til bussen. Gleder meg til å se Cambridge, byen som jeg vet så lite om, bortsett fra at det er en studentby.
Til Cambridge for å studere studentbyen…
Her er det yrende liv og masse ungdom og studenter. Og det viser seg at det akkurat idag er åpen universitetsdag. For en liten slant kan alle besøke samtlige universitetsbygg i Cambridge. Og for noen bygninger! Det første universitetet her i byen ble faktisk grunnlagt så tidlig som på 1200-tallet.
Og så var det vikingene da. De kom hit i år 875, og historien forteller at vikingenes handelsvirksomhet førte til at byen vokste raskt. Hehe…ikke en by her borte slapp unna oss fra nord!
Så ender jeg opp nede ved elva Cam som renner gjennom Cambridge. Cam er også knyttet til det engelske kanalsystemet. Så hit kan man komme både til vanns og til lands.
Dette kalles punting, der en punter staker all verdens glade turistene rundt i byen…
…mens jeg sitter oppe på terrassen til venstre på bildet og nyter en knallgod italiensk pastarett.
I denne byen, som ligger åtte mil nord for London, står severdighetene i kø, og jeg får også med meg The Time Eating Clock.
En slags vemmelig gresshoppe sitter på toppen av klokka og spiser opp hvert sekund av livene våre, og svelger minutter og timer, tydeligvis med glede. Klokka er der for å minne oss om hvor verdifull tiden vår er, og at vi må nyte hvert sekund av den.
Er god på det…
Etter en lang dag i denne vakre studentbyen kommer jeg meg tilbake til Highfield Farm, og nyter den aller siste kvelden i England mens jeg skriver litt på bloggen min. En vemodig følelse at det er over.
Grytidlig dagen etter reiser jeg mot Harwich. Jeg kommer meg på båten og rusler ut på dekk for å se England forsvinne i horisonten. Takk for meg! Kommer snart tilbake!
Når jeg kjører av båten i Hoek van Holland reiser jeg til Amsterdam, der jeg får flybårent besøk av min gode venn Terje som slår følge med meg i bobilen hele veien hjem til Norge.
Trivelig, Terje! Og herlig med selskap etter nærmere fem uker helt alene.
Neste stopp blir Lüneburg i Tyskland, så København i Danmark og Varberg i Sverige, før jeg svinger inn porten hjemme i Oslo.
Godt å komme hjem også – etter 900 mil på veien. Og min kjære Adria bobil har fungert prikkfritt. Ikke et eneste teknisk problem underveis, og alt har gått bra uten uhell av noe slag. For ikke å snakke om kjørekomforten. En knallgod bil å kjøre langt med, selv om veiene har vært i smaleste laget enkelte plasser.
Skal snart på tur igjen. Det er helt sikkert! Så det er bare å følge med.
Se kart over reiseruta underveis her!
Klikk her og se alle filmene fra turen til Storbritannia, pluss litt fra Norge før og etter.
