Maken til lys og farge, som denne kvelden på bobilparkeringa i Ålesund sentrum, har jeg aldri sett. Og jeg har heller aldri opplevd å være tett på rautende hjort idet jeg skal legge meg for natta. Men med bobil gjennom fantastiske Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane kan visst alt skje.
Høsten 2017
Når jeg reiser fra Kviltorp Camping i Molde kjenner jeg at jeg er temmelig forkjøla.
Men skitt au. Nå skal jeg til Ålesund. Og det meste går over…
Turen til Ålesund tar ca to timer i regnværet, inklusiv fergeturen. Og første stopp er Ferdas avdeling her i byen.
– Vi vil være med på å skape enda flere gode reiseopplevelser.
Trond, Knut, Gunnar og Jon Arne hos Ferda i Ålesund trives med å ta imot engasjerte ferdafolk som vil realisere drømmen om gode reiseopplevelser og feriehjem på hjul.
Avdelingsleder Jon Arne kan fortelle at de har flytte- og byggeplaner for at mange flere i distriktet kan få oppleve det gode livet på veien, og vite at de kan få topp service like i nærheten.
– Så her skal det skje mye fremover, sier Jon Arne, og ønsker meg velkommen innom.
Takk for trivelig treff og prat, Jon Arne!
Så styrer jeg bilen inn til sentrum og Ålesund bobilparkering, der jeg har en avtale med nok en ildsjel som brenner for livet i bobil.
For en bra bobilparkering dere tilbyr oss, Ålesund!
Jeg rekker akkurat å koble meg på strøm, før det banker på bobildøra. Jeg tar imot denne trivelige gjesten, og det viser seg at Frode – lederen for Norsk Bobil og Caravan Club, avdeling Sunnmøre – har mye på hjertet…
– Det beste med bobil er at vi treffer nye folk og får nye impulser!
Frode har bare kjørt bobil i to og et halv år, akkurat som meg. Og han er tydeligvis så engasjert i alt han holder på med at det var naturlig å ta på seg ledervervet i en avdeling av NBCC som var iferd med å bli lagt ned. Men nå er det liv og røre igjen, mye takket være ildsjelen Frode. Han forteller at de arrangerer mange treff og turer for medlemmene, og de gir til og med ut et lite blad med spennende stoff om alt som skjer i klubben og her i distriktet.
Takk for praten, Frode! Og takk for alle fine bilder du sendte meg. For det er visst ikke bare nye folk du og kona treffer på bobilturene…
Den trivelige lederen for Sunnmøre, som forøvrig kjøpte bobilen sin hos Ferda i Ålesund, benytter selvfølgelig også anledningen til å skryte uhemmet av Ålesund by og denne flotte bobilparkeringa. Se mer av hva Frode har på hjertet i filmen fra Ålesund.
Jeg begynner å bli sulten, men først tar jeg meg en lite rusletur rundt i byen. Regnværet nærmest ler av paraplyen min, som vrenger seg i vindkastene. Men tøff som jeg er står jeg han av, bøyer nakken og kjemper meg gjennom byens gater på utkikk etter vakre jugendhus og andre severdigheter.
Og jeg digger det jeg ser. En vakker og sjarmerende by, selv i regnvær.
Apropos magen – plutselig står jeg utenfor Søstrene Fryd restaurant, bare to minutters rusletur fra bobilparkeringa.
Her treffer jeg Turid Smoor, som forteller meg mer om restauranten sin.
– Søstrene Fryd er en økologisk restaurant som er opptatt av bærekraft og miljø i produksjon og håndtering av mat. Derfor bruker vi leverandører som tilbyr kun det beste innen økologisk mat. Alle rettene vi serverer er glutenfrie og vi er behjelpelige med å tilrettelegge for allergier, slik at alle skal få en best mulig matopplevelse hos oss, sier Turid, som også kan fortelle at de i 2015 mottok prisen «Årets glutenfrie spisested» fra Norsk cøliakiforening.
Anbefales, folkens. Og den fantastisk gode lammeskanken jeg får servert smaker himmelsk. Med lam fra en lokal gård, selvfølgelelig.
Lyset og fargen denne seine kveldstimen er så magisk at det nesten ikke er til å tro…
Idag er Globia og jeg klare for å reise videre – i finvær! Nok en gang…
Og først stopp er Hareid, der vi skal treffe Ingar, en bobilentusiast som har kjørt bobil i åtte år.
Denne ferga bringer meg over til Hareid, en liten kommune som ligger på øya Hareidlandet, med drøye 5.000 innbyggere…
Jeg treffer Ingar på arbeidsplassen hans i dette flotte bygget til Hareid Group.
Vi tar oss en god bobilprat på et av møterommene i det flotte bygget.
– Så fort jeg setter meg i bobilen er det akkurat som det blir en ny verden…
– Å kjøre bobil er veldig avstressende. Jeg får en veldig ro i kroppen, smiler Ingard, som sender meg disse bildene…
Ingar forteller at han og kona liker aller best å kjøre rundt i «sitt nærmeste ferieland», som de kaller Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Og gjerne sammen med to gode vennepar.
– Men vi kan også være mer spontane. Vi sjekker været og bestemmer oss der og da – skal vi kjøre til Dombås, til Nord- Norge, til Sverige eller til Sørlandet?
Hjørungavåg – fra historiens største sjøslag til ren skjær sommeridyll.
Så tar Ingar meg med en kort biltur ut til Nasjonalmonumentet ved Hjørungavåg, et minnesmerke for det som skal ha vært Norgeshistoriens største sjøslag. Og året var 986.
Et vakkert sted, med en idyllisk strand, bare noen minutters kjøretur fra Hareid. Stranda er stappfull av glade badegjester når sommersola er på sitt varmeste. Og Ingar forteller at datteren hans faktisk giftet seg her ved monumentet.
På tide å si takk til Ingar for en fin og spennende prat om livet i bobil og en porsjon med dramatisk lokalhistorie. Nå skal Globia og jeg videre. Og da Ingar hører jeg skal til Loen stråler han opp.
– Skal du det? Det hadde jeg tenkt å anbefale deg, sier Ingar og tar frem kartet. For der har han og flere av bobilvennene hans vært flere ganger.
Nå går turen videre mot Stryn og Loen.
Turen sørover går i knallfint vær, og du verden – det er vakkert langs kysten i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.
Jeg passerer Stryn og nærmer meg Loen…
Loen er ei bygd som ligger ved Lobukta innerst i vakre Nordfjord. Og nå skal jeg teste den nye gondolbanen Loen Skylift, som klorer seg fast til det bratte fjellet bak Skylift-huset. Og siden banen ble åpnet av dronning Sonja i mai år har allerede over 80.000 mennesker besøkt liften og tatt pendelbanen opp til restauranten på toppen.
Loen Skylift – et gigantisk løft for den lokale turistnæringen.
Hele prosjektet er et fellesprosjekt for alle som driver virksomhet her i området, der mange av de lokale næringsdrivende har et eierskap. Et virkelig verdifullt bidrag og trekkplaster for turistnæringen i området.
Høyt hengende i gondolen på vei oppover overvinner jeg høydeskrekken, og knipser i vei, mens jeg ser paraglidere hive seg utfor stupet og sveve forbi meg.
På toppen «nyter» jeg utsikten med skjelvende bein på terrassen over Hoven restaurant. Tøft for en kar med høydeskrekk. For det er veeeeldig bratt og langt ned! Dette er visstnok en av verdens bratteste pendelbaner.
Mat heilt på kanten!
Jeg inntar et bord trygt på innsiden av glassveggene som nærmest ”henger” utenfor stupkanten, mens jeg nyter en knallgod krema fisk- og skalldyrsuppe.
Så er det på tide å ta gondolen ned igjen for å besøke Sande Camping og Lovatnet.
Trygt nede i Loen går turen utover de smale veiene langs Lovatnet. Og ytterst på en odde ligger plassen som så mange har anbefalt meg…
Jeg parkerer bilen helt nede ved vannkanten og tar en prat med Turid og Manne, som driver denne fine familiedrevne plassen.
Her tilbys gjestene en kafé med god mat, utleiehytter og rikelig med vogn- og bobilpasser. Og flere skal det bli, sier Manne, som har planene klare for utvidelser av plasser og oppgraderinger av servicehuset.
Hjort er hjort!
Utover kvelden gjør Manne meg oppmerksom på at jeg vil høre noe jeg kanskje vil tro er kuer som rauter. Da skal jeg bare vite at det jeg hører er hjortebukker som roper og kommuniserer med hverandre mellom fjellene på hver side av Lovatnet.
Jeg hørte rautinga runge mellom fjellene. Wow! For en opplevelse!
Nå går turen videre mot Bergen, Stavanger og Ålgård…
Se filmene fra turene i 2017 her.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
