Dette øyeblikket har jeg gledet meg til i mange år. Endelig skal jeg til byen som regnes som renessansens krybbe, og til og med i bobil. Ja, jeg har reist til mange byer rundt i Europa i sommer, men det er sjelden jeg har opplevd at alt stemmer så fantastisk bra for oss med bobil som da jeg kommer til Camping Firenze.
Italia høsten 2016
Fra fine dager i Pisa, Lajatico, San Gimignano og Volterra går turen videre til Firenze. Gleder meg stort. Og siden jeg kanskje er over gjennomsnittet interessert i kunst blir nok dette reisebrevet preget av det.
Det regner da Globia og jeg reiser fra Pisa, men da vi svinger over elva Arno i Firenze litt sent på ettermiddagen titter sola frem. Valget faller på Camping Firenze. Og takk for det! For det viser seg at denne plassen er en av de beste på turen til nå. Store romslige bobilplasser med eget vann, og overlegent bra sanitæranlegg.
Fra campingplassen og inn til sentrum av Firenze er det kun 4 kilometer, og hele turen går langs elva Arno på en promenade som er smellvakker fra start til slutt. Her rusler det folk i alle aldre, og her møter jeg svette joggere og glade syklister da jeg tar meg en rask tur innover til Firenze sentrum for å titte litt før det blir mørkt.
Ved Basilica de Santa Croce parkerer jeg sykkelen, låser den med en solid lås og går innover i gatene.
Og for hvert skritt jeg tar ser jeg stor kunst og fantastisk arkitektur, og jeg fornemmer storheten til denne byen fra første øyeblikk. Byen er imponerende mektig på mange plan, men også sjarmerende og liten på samme tid.
Les mye mer om Firenze her på reisdit.no
Siden jeg kom til Firenze sent på ettermiddagen var det fristende å ta sykkelen inn for å tyvtitte litt. Planen var egentlig at jeg skulle inn til byen først i morgen. Men jeg har nå en gang denne geniale elsykkelen, så jeg tenker…skitt au. Tar meg en snartur allerede i dag. Fire kilometer på sykkel er ingen ting. Og skitt blir det. For da jeg skal hjem igjen er sykkelen borte. Solid lås var tydeligvis ingen hindring! Den fine sykkelen. Jeg blir lei meg så det holder, og går trøstesløst hjemover. Fire kilometer føles som fire mil akkurat ikveld.
Dagen etter er humøret tilbake, og jeg tar sekken på ryggen for å gå den vakre promenaden inn til byen. Og det å gå har jeg god trening på, etter over 40 mil til fots på Eurupa-turen min i sommer.
Først inn til sentrum, så over brua for å se Firenze fra høyden oppe på Piazza del Michelangelo.
Fantastisk utsikt over hele byen, der alle de kjente bygningene er godt synlig. Jeg forlater David og går ned til Ponte Vecchio, den kjente gullsmedbrua i byen.
Her myldrer det av folk, og jeg tenker på en kommentar jeg hørte om at byen er ødelagt av turisme.
– Hm, sterke ord, tenker jeg, og nyter hver millimeter av de storslagne skattene alle turistene reiser hit for å oppleve. Og det er fantastiske bygninger, overveldende arkitektur, skulpturer og kunst i verdensklasse fra renessansen rundt hvert eneste gatehjørne.
Ødelagt? Jeg bare nyter!
Stor og mektig – og liten og sjarmerende…
Og det blir en deilig lunsj på plassen foran Firenzes Duomo – en Crostini Misti Toscani…
…før jeg går for å se Leonardo da Vinci Experience, utstillingen som viser arbeidene til den geniale oppfinneren, forskeren, vitenskapsmannen og kunstneren.
Jeg må innrømme at det er fristende å «låne» denne sykkelen av Leonardo, nå som min er stjålet. Men jeg tar beina fatt og vandrer hjem, som så mange ganger før.
Overveldende kunstopplevelser i nye sandaler…
Nok en dag i fantastiske Firenze, og turen går innover til byen igjen langs den vakre promenaden. Og idag med nye sandaler i deilig varmt høstvær.
Siste dagen i Firenze har jeg satt av til blant annet å se Uffizi-galleriene, der de aller største klassiske malerne og skulptørene kan oppleves i sal etter sal.
Det blir mye og mektig for en sart sjel, og etter to timer omgitt av de aller største renessansekunstnerne er det godt med en kunstpause i sola på uteterrassen til muséet.
Etter en Focaccia med skinke og ost og en kopp Americano er jeg klar for å se mer. Blant annet de to store – Michelangelo og Leonardo Da Vinci…Michelangelo
Og da jeg skal titte nærmere på maleriet til Michelangelo utløser jeg alarmen. Hehe…litt for ivrig, og litt for nært, tydeligvis.
God og mett av sterke inntrykk forlater jeg byen og nyter hjemveien for siste gang – for denne gangen.
Fra vakker bylarm til fredfull Toscana-idyll
Etter anbefaling fra Anita, min gode venn og personlige guide reiser jeg mot Certaldo og Camping Panorama del Chianti. Og her finner jeg roen til lyden av fallende løvblader og fuglekvitter.
En nydelig plass som gjør godt for sinn, kropp og sjel. Hvor jeg skal i morgen er åpent, bortsett fra at jeg vil besøke en typisk Chianti vingård i nærheten her.
Se filmene fra turen gjennom Europa sommeren 2016 og turen til Italia høsten 2016 her.
Her kan du se reiseruta sydoversommeren 2016, del 1.
Her kan du se reiseruta nordover sommeren 2016, del 2.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
