Med de gode bobilopplevelsene i Polen fra ifjor friskt i minne, blir det en liten avstikker til byen Wroclaw på veien mot Hellas. Og avstikkeren skal vise seg å betale seg, for dette er en av de fineste og mest sjarmerende byopplevelsene jeg noen gang har hatt. Og det sier ikke lite!
Sommeren 2019
Etter spennende opphold i storbyen Berlin setter jeg kursen mot den polske grensa. Jeg vil titte nærmere på en by Pia og jeg ikke rakk å besøke på turen rundt i Øst-Europa sist sommer.
Og det går unna nedover på fine tyske veier.
En liten kaffepause, og så videre sydøstover.
Det går veldig fint, inntil vi kommer til grensa. For maken til «humpetitten» har jeg ikke opplevd siden jeg satt på i hestekjerra med Blakken og bestefar på Hedmarken da jeg var liten gutt.
I 5-6 mil hopper og spretter Globia og jeg innover i Polen. Tofelts motorvei. Rettelse følger: Tofelts kjerrevei, med anbefalt fartsgrense på 70. Enten gir du full gass, og nærmest flyr over dumpene, eller du rusler avgårde i 50.
Heldigvis blir det bedre veier etter noen små mil, og siste del inn til Wroclaw går nærmest silkemykt.
Bobilparkering nær byen, som vanlig.
Som seg hør og bør har jeg plukket meg ut et sted nær byens sentrum, Camping Wroclaw Nr. 126. Her blir Globia og jeg tatt godt imot av en ung og trivelig resepsjonsdame, som forklarer meg alt, også hvordan jeg kommer meg inn til byen.
Et kvarter senere strener jeg mot trikkeholdeplassen rett ved bobilparkeringen, og etter drøye kvarteret er jeg i sentrum på vei mot markedsplassen i byen.
Wroclaw – nok et polsk under!
«Vrotswaf» er en meget godt bevart middelalderby i det sydvestlige Polen, som ligger på flere øyer i elven Odra. Dette er en by med sjel og bøttevis med sjarm. Her myldrer det av glade folk, og da jeg runder hjørnet og ser dette skjønner jeg veldig godt hvorfor det bare er smil rundt meg:
Jeg hører meg selv si det: Wow! Et slitt ord, men det funker. Godt å få det ut!
På reisdit.no kan du lese: «Markedsplassen i Wroclaw har en kjerne av bygninger midt på, som blant annet omfatter det staselige gotiske rådhuset fra 1200-tallet, og bolighus for de velstående, i middelalderen som i dag. Byens 300 år gamle universitet har også gjort Wroclaw til et senter for kunnskap og kultur.»
Jeg smiler fra øre til øre mens jeg rusler rundt og tar inn stemningen, atmosfæren, detaljene, fasadene, menneskene, lyset, lukta. Alt. Og dette er bare starten på en vandring rundt i en av de mest sjarmerende bykjernene jeg noen gang har besøkt.
Kjære Norges ordførere. Se her!
Kan ikke vi også få det sånn foran rådhusene våre? Dette er rådhusplassen sin. Ta dere en studietur hit til Wroclaw, alle ordførere i landet vårt!
Linselus og roser – en bra kombinasjon.
En litt sen lunsjpause i vandringen gjør susen, og jeg får nye ruslekrefter.
Jeg gir den feiende flotte damen et bredt norsk smil som takk for poseringen og rusler ned til elvebredden for å ta en titt på båtlivet.
Byens 11 øyer, som forbindes av hele 112 broer, gjør at mange betegner Wroclaw som Polens uoppdagede Venezia.
Så passerer jeg Panorama Raclawice, dette særegne huset som inneholder et maleri på 120 x 15 meter. Det nærmest tredimensjonale maleriet viser slaget ved Raclawice 4. april 1794.
Maleriet er malt av Wojciech Kossak og Jan Styka i 1894, 100 år etter det berømte seiersrike slaget mellom bondehæren og den polske opprørshæren. Imponerende verk!
Og utenfor høres slagfaste trommer, som om soldatene masjerer mot frontlinjen. Se og hør det i filmen nederst i reisebrevet.
Og jammen i meg er det en plass for bobiler rett nedenfor Panorama Raclawice.
Så rusler jeg tilbake til rådhuset og markedsplassen. Denne delen av byen har en magnetisk effekt på meg. Og tydeligvis på veldig mange andre også, for her er det en fantastisk stemning i solnedgangen.
Så litt påfyll av væske i den heite sommervarmen, mens mørket sakte siger på.
Nesten to dager i denne vidunderlige byen er selvfølgelig for lite. Skulle gjerne vært her flere dager og sett mye mer, for dette er en by å kose seg glugg ihjel i.
Utover kvelden blir stemningen, om mulig, enda mer magisk rundt rådhuset, der folk elsker å være.
Det er tungt å ta trikken hjem i kveld. Byen har en energi som bare gir påfyll, og det er så merkbart at folk trives både med å bo her og være på besøk. Nok en sommerforelskelse er over for denne gang.
Takk for meg, deilige «Vrotswaf»!
Få med deg masse spennende info om denne vidunderlige byen ved å klikke her!
Nå går turen videre mot Tsjekkia. Bli med!
En stor takk til Ferda, som holdt meg med knallgode bobiler fra 2015 til 2019.
Se reiseruta til og fra Hellas her.
Se alle filmene fra turen til og fra Hellas her.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
