Etter et hett tips går bobilturen så absolutt ikke raskeste veien sørover når jeg svinger av fergen i Rostock i Tyskland. Neida, den går både østover og litt nordover. Hvorfor? For å oppleve øya Rügen, som skal vise seg å være et ferieparadis av de sjeldne for oss med bobil!
Sommeren 2019
Endelig er dagen her. Nå har ventetiden vart lenge nok, og det går unna langs Oslofjorden sørøver på E6’en.
Det er småkaldt når vi reiser, og den lettere varianten av boblejakke sitter på fra starten av.
Og selvfølgelig er Globia med, som på alle turene mine siden 2016.
Etter sju timer bak rattet, med en nødvendig liten pause, kommer vi til Trelleborg. Vi skal nemlig ta ferge over til Rostock i Tyskland.
Klokka er halv ti på kvelden når vi kommer til fergekaia, og båten skal gå klokka 22.50. Selvfølgelig er det forsinkelser. Jeg gleder meg stort til å innta en god seng for natta, når vi endelig entrer båten.
Jeg har skjønt at jeg har blitt tildelt en «pod», men aner ikke hva det er. Men det skal jeg fort få erfare. En «pod» er nemlig en hylle på en stor vegg bestående av mange hyller folk skal sove i. Det er bare å krype inn og dra ned rullgardina!
Denne natta vil jeg og ryggen min glemme raskest mulig. En tynn og hard madrass gjør natta nærmest søvnløs.
Før vi endelig klapper til kai i Rostock hjelper det godt på både kropp og humør å få i seg litt frokost. Og før klokka slår sju triller Globia og jeg ut av båten.
Neida, jeg fyrer ikke i peisen, selv om det ser sånn ut på bildet. Her i Rostock er det nemlig solid sommervarme.
Øya Rügen – en aldri så liten omvei mot Hellas.
Jeg har bestemt meg. Globia og jeg skal til Rügen, Tysklands største øy, helt nordøst i Tyskland. Dette er øya som er kjent for både kritthvite kalkfjell og en kystnatur av en annen verden. Gleder meg stort!
Etter halvannen time nærmer vi oss Rügen – og Bergen! Hehe. Bergen auf Rügen er en slags «hovedstad» her på øya, og byen har en gang i tiden tilhørt svenskene. Men nå er forhåpentligvis byen full av bergensere.
Vakkert er det, med de gamle reisverksbygningene og brosteinsgatene. Og vi har ikke mer enn kommet gjennom den lille sjarmerende byen før de vakre alléene pakker oss godt inn på turen innover på øya.
Målet er Königsstuhl, et velkjent turiststed i Jasmund nasjonalpark, helt nordøst på øyene. Jeg må selvfølgelig se de kritthvite kalkfjellene jeg har sett bilder av på nettet
Vi kommer til stedet Hagen og parkerer på Parkplatz Zum Königsstuhl. Så starter vandringen i splitter nye sandaler innover i den trolske nasjonalparken. Dette lover bra!
Sandalvandringen går gjennom vakker skog, og etter drøye halvtimen kommer jeg til et utsiktspunkt som av alle ting kalles Victoria-utsikten. Her ser du over til selveste Königsstuhl.
Utsiktsplassen jeg står på er oppkalt etter kronprinsesse Victoria av Storbritannia, svigerdatteren til King Wilhelm I, som på en morgenpromenade 10. juni 1865 ble så fascinert av utsiktsplassen at han kalte den opp etter sin svigerdatter. Kjekt å vite.
Så rusler jeg selvfølgelig over til Königsstuhl, og her er det et museum, en kinosal og en restaurant, visstnok med knallbra mat. Og nasjonalparken står selvfølgelig på UNESCOs verdensarvliste.
Jeg hopper over maten, selv om restauranten var innbydende, og jeg vandrer gjennom den vakre skogen tilbake til bobilen.
Herfra går turen videre til en liten by jeg bare må se!
Sellin – en liten hvit byperle ved havet.
Jeg parkerer hjemmet mitt ved en idyllisk park her i Sellin, og rusler innover mot bygatene.
Etterhvert kommer jeg til en tydelig hovedgate, som går fra parken og over til sjøsiden. Gata består av vakre hvite hus med gallerier, kaféer, restauranter, hoteller, vertshus og butikker.
I enden av den sjarmerende gata åpenbarer dette seg…
Det er nærmest folketomt på denne fantastiske sandstranda, noe som sikkert skyldes at sola og sommervarmen nettopp har ankommet. Sammen med Vie. Har som vanlig med meg godværet hvor jeg enn reiser.
Dette er Seebrücke Sellin. Jeg får øyeblikkelig flashback på Sopot, den polske byen Pia og jeg besøkte i fjor, med Europas største molo. Et spektakulært syn, der ute på sine påler i havet.
Denne brygga ble bygget i 1901, og ble raskt påbygget i 1906 på grunn av et sterkt økende antall besøkende. Her ute på brygga har det gjennom tidene vært konserthus og dansesal, og idag er det flere restauranter her.
Her er et bilde fra 1906:
Som vanlig blir jeg sulten av å se noe vakkert, så på en av de sjarmerende bryggerestaurantene inntar jeg en deilig kyllingsalat, før jeg motvillig forlater brygga.
Litt oppe i trappa må jeg snu meg og ta en siste titt. Wow – igjen!
Så rusler jeg opp trappa fra Seebrücke Sellin. Det slår meg at alt er så vakkert og vedlikeholdt her i denne byen. Også parken jeg går gjennom på vei til bobilen.
Jeg forsøker å få plass på bobilcampen i byen, men det er dessverre fullt. Derfor blir det i stedet Wohnmobil-oase Rügen, som ligger like ved Prora, rett borte i veien. I Prora er det et eksepsjonelt bygningskompleks som jeg må se nærmere på i morgen tidlig.
Det blir en grei natt på en ikke spesielt sjarmerende plass, og idag reiser jeg den korte stubben til det som kalles «Koloss von Rügen». Se på dette!
Koloss von Rügen
Dette bygget, som måler 4,5 kilometer (!), ble bygget fra 1936 til 1939 av 9.000 bygningsarbeidere for at 20.000 nasjonalsosialister skulle kunne reise hit på ferie.
Byggeprosjektet ble aldri helt ferdig, og bygningsmassen er i dag delvis ruiner, men deler av denne kolossen av et byggverk har blitt til ferieboliger, hoteller og også et flott ungdomsherberge. Alt dette med sandstranda rett utenfor dørene.
Og apropos sand…
Helt sandtastisk i Binz!
Så blir det en kort biltur til byen Binz for å få med meg sandfestivalen som er i byen.
Og dette er bare helt utrolig. Hold deg fast, og bli med på en tur i sandkunstens vidunderlige verden. Kanskje du ser noen kjentfolk…
Dette er helt rått! Og vel ute av teltet møter dette meg. Verdens høyeste sandskulptur, sies det.
Og her jobber kunstnerne fortsatt.
Etter denne ufattelige sandkunstopplevelsen går turen tversover og vestover mot Ummanz, der det visstnok skal være et eldorado for surfere. Jeg er vel ikke direkte en surfer, men er nysgjerrig så det holder. Og turen blir like magisk som hver meter på Rügen ha vært til nå. For et ferieparadis dette er! Her kunne jeg kjørt rundt og kost meg i ukevis.
Veien blir smalere og smalere, og i 30 graders varme kommer jeg til Ostseecamp Suhrendorf tidlig på formiddagen.
Det koker i bobilen, men jeg klager ikke, for se på plassen jeg fikk. Bare én bobil mellom meg og havet. Og dessuten har jeg med meg verdens beste stillegående vifte, som raskt gjør det svalt og godt i mitt hjem på hjul.
Her storkoser jeg meg til latter fra glade surfere i det fjerne. Jeg rusler selvfølgelig en lang tur langs den vakre turveien og sykkelstien.
Jeg passerer surfernes plass, og her gleder ungdommen seg over at sommeren endelig har kommet. Og på campingplassen, der jeg står, er det også bare smil å se blant oss litt eldre bobilcampere.
En kveld for minneboka!
Når sola truer med å gå ned tar bobilfolket med seg stoler og vinglass ned til sjøkanten for å nyte synet vi aldri blir lei.
Det blir en magisk, andektig og stille stemning når himmelen fylles av varme farger. Ingen elg å se i solnedgangen. Bare gode smil her ute på idylliske Suhrendorf.
Her ser du plassene jeg fikk oppleve. Kommer garantert tilbake for å se mer av denne vidunderlige øya.
Så kjære bobilvenner! Ta dere en tur til den vidunderlig vakre Rügen i sommer. Perfekt reisemål for oss med bobil!
I morgen går bobilturen videre sørover. Litt nærmere Hellas. Hvor jeg reiser? Tja, vi får se. Følg med!
Se reiseruta til og fra Hellas her.
Se alle filmene fra turen til og fra Hellas her.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
