Fra lille Kutná Hora i Tsjekkia til mektige Wien i Østerrike. Det blir ufattelig spennende. Jeg har nemlig aldri vært i denne byen jeg har hørt skal være en kulturby av dimensjoner, kjent for Johann Strauss, opera, teater, museer i fleng, arkitektur uten like og mengder med sjarmerende kaféer og knallgode restauranter. Så da er det bare å spenne fast sikkerhetsbeltet og komme seg avgårde. Slå følge!
Sommeren 2019
Synet at hodeskaller og knokler i Kutná Hora sitter fortsatt i hodet, når Globia og jeg setter kursen mot Østerrike.
Og det skal ta drøye tre og en halv time før vi er fremme på bobilparkeringen.
Mottakelsen er hjertelig her på Motorhome – parking space Vienna. Jeg finner en brukbar plass og tar på meg rusleskoa, for her er det ingen grunn til å vente. Undergrunnsbanen går rett borte i veien, og 25 minutter senere går jeg av banen her på Karlsplatz.
Umiddelbart er det fantastiske bygninger å titte på. Som Karlskirche.
Wien – mektig og vakkert fra første øyeblikk!
Jeg rusler oppover mot sentrum av byen, og kjenner jeg har en dragning mot gågata Graben, som jeg har lest litt om på nettet.. I utgangspunktet er jeg ikke spesielt glad i å vite og være forutinntatt, men liker heller å «kommer over» stedene selv.
På St. Stephansplatz møter jeg dette, Haas Haus og St. Stephansdomen. Wow!
Denne mektige romersk-katolske katedralen ble påbegynt i 1137 og ferdigstilt og innviet i 1147. Kirketårnet er 136, 4 meter høyt.
Så må jeg jo se Pestsøylen fra barokken i gågata Graben.
Siden jeg mest sansynlig ikke får med meg en opera i det storslåtte operahuset, er det perfekt å få det servert her ved Pestsøylen av ei ung dame med en operastemme av en annen verden. Gåsehud! Se og hør i filmen nederst i reisebrevet.
Så passerer jeg Hofsburg, og rundt i området her er det flere spennende gallerier og museer.
Det blir noen små ettermiddagstimer her i hjertet av Wien, før jeg rusler forbi Operaen og tar banen fra Karlsplatz og hjem igjen. Skal selvfølgelig se mer i morgen.
Den glade vandrer er klar for ny dag i Wien.
En deilig kopp kaffe laget på splitter ny kaffetrakter gjør susen, før jeg rusler til banen inn til byen.
Og idag skal jeg virkelig vandre. Har store ambisjoner om å komme meg helt til Alte Donau. Og det er langt å gå! Men først blir det å spankulere gjennom vakre Stadtpark, en grønn oase midt i byen, med en idyllisk liten innsjø omkranset av skulpturer av kjente østerrikere. Og fuglene som kvitrer er alt jeg hører.
Selveste Johann Strauss med fela!
Vienna Biennale – willkommen!
Vel ute på den andre siden av parken treffer jeg på MAK, museum for anvendt kunst, direkte oversatt, med kunst og møbler fra barokken til fremtidsprosjekter for de store endringene. En virkelig spennende opplevelse. Her er noen smakebiter…
Så går turen mot Donaus bredder.
Jeg kommer til første brua, og ser umiddelbart dette stedet – Strandbar Herrmann.
Forsyn deg selv, og legg penger i boksen!
Ja, her kan du bare hente deg noe selv i baren, om du vil ha øl, vin eller en drink, legge penger i en boks og bare kose deg. Noe jeg gjør. Er god på det!
For et sted! Så langt unna den rigide, regelstyrte utelivsbransjen hjemme i Norge som det er mulig å komme.
Og turen mot Donau er pynta av gatekunstnere av klasse.
Etterhvert havner jeg tilfeldigvis i en slags fornøyelsespark.
Og brått skjønner jeg at Madame Tussauds Wien holder til her. Det blir ingen full runde der inne på meg, men jeg slår av en liten prat med Marilyn og Arnhold.
Linselusa er på plass.
Arnhold til høyre.
Så er jeg klar for en ren skjær selvfølgelighet, når man er her i Wien – en Wienersnitzel. Og det smaker «så der». Helt greit, men ingen høydare.
Og med Johann Strauss på øret krysser jeg endelig Donau.
An der Schönen blauen Donau
Donau er ikke spesielt blå idag, men vakkert er det uansett.
Men for noen avstander! Det hadde selvfølgelig vært lurt med en sykkel, eller ta en av de mange trikkene og bussene, men sta som jeg er – jeg skal GÅ!
Det tar en halv time bare å krysse Donau, og endelig kommer jeg til Alte Donau. En liten idyll midt blant høyhus og travle gater.
Jeg nyter en god stund her ved gamle Donau. Her er det glade badegjester og vaggende ender som koser seg sammen med meg her på «stranda».
Så er tiden inne for å gå den lange veien innover mot byens sentrum igjen.
Underveis legger jeg merke til den frie gatekunsten i skjønn forening med arkitektur som tar pusten fra deg. Dette er byen for fri livsutfoldelse, uansett uttrykksform. Det gamle klassiske kombinert med moderne bygg og grafitti. Elsker det. Virkelig!
Vel fremmet i sentrum igjen unner jeg meg en bedre middag bak denne skulpturen av selveste Gutenberg.
Så ender jeg selvfølgelig opp på St. Stephansplatz.
I gatene rundt her ved denne plassen nyter jeg livet, med alt det magiske som skjer i en by som Wien når lyset endrer seg fra dag til natt, og byen males av kunstig stemningslys.
For siste gang passerer jeg Operahuset.
Her kan du se vandringsruta og stedene jeg var innom på min korte visitt i denne klassiske, vakre byen:
Jeg tenker ikke et sekund på alt jeg burde sett, men minnes noen vidunderlige timer i herlige Vienna. Skal garantert tilbake for å oppleve mer.
Her på reisdit.no kan du lese mye mer om Wien.
Nå er det Slovenia neste. Håper du slår følge!
Se reiseruta til og fra Hellas her.
Se alle filmene fra turen til og fra Hellas her.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
