Etter en ufattelig fjellopplevelse i Meteora er Athen og Akropolis neste reisemål. For er det noe jeg har hatt lyst til å se i mange år er det den berømte høyden midt i Athen. Og når vi endelig er her med bobil var ikke den ekstreme varmen med i planene. Heller ikke sponanturen videre til strandparadiset Elafonisos.
Sommeren 2019
Ja, det er varmt når vi setter kursen sørover mot Athen, og turen skal ta drøye fire timer. Det er godt å ha aircondition i bilen.
Det blir mye motorvei, og på veien er det mengder med bomstasjoner. Ikke all verden å betale hver gang, men på 35 mil blir det penger av det.
Vi peiler oss inn på Camping Athens for natta, og har vel egentlig ikke andre valg i Athen, så tett på selve byen.
Her blir vi møtt av en dame i resepsjonsbua som ikke akkurat stråler av lykke. Tvert imot. Hun spør meg hvor mange netter vi tenker å bli, og jeg sier én, men at vi vil bestemme i morgen om vi blir en natt eller to til.
– Nei, det går ikke, sier damen med en stram og sur tone. – Jeg må vite om dere blir her mer enn en natt i kveld, fordi andre kan reservere plassen din til morgen!
At man kan bli gretten i varmen er jeg den første til å forstå, men der og da bestemmer jeg meg vel egentlig for at en natt er nok. Hadde hun bare forstått effekten et smil har på folk. Men når det er sagt skal det bli flere grunner enn henne til at oppholdet blir så kort her i Athen.
– Raskeste veien til Akropolis, takk!
Vi finner oss til rette, og er raskt ute av campingplassporten. Og i den gloheite varmen velger vi å ta en taxi med aircondition i stedet for fullstappa buss, som visstnok går fra et sted ute i den travle gata rett utenfor campingplassen.
11 euro senere er vi ved Akropolis, og rusler oppover den brosteinsbelagte, brede veien mot Akropolis.
Vi betaler inngangsbillettene og går umiddelbart mot den verdenskjente scenen, der Sivert Høyem hadde sin magiske konsert høsten 2016. Jeg så konserten for andre gang i går kveld på mac’en min. Og med disse kulissene – gåsehud!
Og nå er vi her. Sterkt!
Etter å ha betraktet den imponerende amfien, rusler vi opp de bratte trappene til tempelet Pathenon.
Akropolis betyr «høyeste punkt», og Athens historie begynte egentlig her oppe på denne høyden som en borg allerede i jernalderen. Beviselig har denne høyden vært bosatt så langt tilbake som fjerde millennium før vår tidsregning.
På toppen av Akropolis finner vi det dominerende Parthenon-tempelet fra ca 440 år før vår tidsregning.
Idag ser dette ut som en byggeplass, med stillaser og kraner. Sånn har det vært i mange år, og sånn kommer det til å være så lenge det svært omfattende gjenoppbygginsarbeidet pågår. Jobben som gjøres med å bevare disse skattene er viktig. Så kraner og stillaser – dere er tilgitt.
Etter et par timer blant de historiske ruinene rusler vi nedover mot bydelen Plaka for å få oss noe i magen. På veien passerer vi Akropolismuseet.
Det er så varmt at jeg virkelig sliter. Puh! Ikke et vindpust, og det koker i både byen og topplokket mitt. Jeg har fortsatt friskt i minne Europaturen min i 2016, da jeg fikk heteslag i Madrid.
Litt mat og et glass med noe leskende hjelper godt, så lenge vi sitter her i den avkjølende dusjen fra dampmaskinen til restauranten. Men snart skal vi bevege oss videre.
Det er mørkt når vi går mot loppemarkedsplassen Monastiraki. Og her er det folkeliv!
Jeg kjenner at grensa er nådd for meg når det gjelder varmen, så vi bestemmer oss der og da for å forlate Athen allerede i morgen tidlig, og sette kursen ut mot havet igjen. Denne gangen må til og med den ihuga byvandreren Vie kaste inn håndkleet.
En ting er sikkert; vi kommer tilbake for å se mer av denne flotte historiske byen, men da på en annen tid av året.
Les mye mer om Athen her på reisdit.no.
Elafonisos – her kommer vi!
Det er dette som er så unikt og herlig med livet i bobil. Når noe skurrer er det bare å kjøre avgårde til et annet sted. Vi bråbestemmer oss for å reise langt sør i Hellas, faktisk helt ned til øya Elafonisos utenfor kysten av Kapp Malea. Vi har nemlig fått med oss at øya skal ha en av de aller fineste strendene her i Hellas. Og det sier ikke lite. Da er det verdt å reise noen timer.
Dette er stranda vi skal til. Er det rart jeg trykker litt ekstra på gasspedalen på vei sørover?
Det skal ta nærmere fem timer, men jeg tror ikke Google Maps har regnet med alle stoppene på bomstasjonene. Det hagler nemlig av dem.
Og prisen vi betaler er på linje med svære lastebiler og busser, nesten tre ganger så mye som for personbiler. Det er ikke all verden pr bom, men mellom fire og åtte euro for hver bompassering – det blir fort penger av det.
Det hjelper godt på humøret at den siste delen av motorveien er blomsterdekorert i midtrabatten. Vakkert til å være motorvei!
Vi kjører gjennom små landsbyer og vakkert landskap, og etterhvert kommer vil til ferga som skal frakte oss den korte stubben over til Elafonisos, som faktisk først ble en øy etter et jordskjelv på 900-tallet.
Det er deilig å kjenne den svale vinden i håret, og vite at det igjen skal bli behagelig å nyte tilværelsen her i dette vidunderlige landet.
Der borte ligger idylliske Elafonisos by, og der skal også ferga legge til.
Vi kjører av den særegne båten, og bare noen minutter senere svinger vi inn porten til Simos Camping Elafonisos.
Dette er en deilig uformell plass, godt tilrettelagt for både oss med bobil og for ungdom og barnefamilier i telt. Her er det også en restaurant som serverer god mat til utrolig gunstige priser.
Simos Beach – en åpenbaring!
Det blir en snau time nede ved stranda før jeg må opp på «kontoret» og jobbe litt.
Og som alltid på turen setter jeg meg til rette på utekontoret og USB-kobler på min geniale vifte, som blåser akkurat passe med luft på meg mens jeg jobber. Denne nærmest lydløse lille vifta er min aller beste venn i varmen.
Så blir det selvfølgelig en kveldstur på stranda til sola går ned. Vakkert!
En ny dag, og den tilbringes stort sett bare på stranda, kun avbrutt av et måltid eller to.
Se her. Dette er Hellas på sitt beste. Enig?
Det blågrønne krystallklare vannet får til og med meg til å dyppe kroppen i havet.
Vi forlater selvfølgelig ikke bølgene før sola har gjort det.
Siste dag på drømmestranda…
Nok en dag i dette strandparadiset, og til og med JEG bader! Her ser du «den gamle mannen og havet» – fritt etter Hemingway – rett etter en dukkert av de sjeldne.
Så lurte jeg et lite øyeblikk på å bestille en R.I.P. levert ved solsenga her på stranda, men jeg tar ikke sjansen. Det blir heller ingen Porn Star eller Death.
Det blir vann i stedet – med isbiter. Mye vann. Litervis i varmen.
En ny magisk kveld her på Simos Beach.
For noen er ikke det deilige strandlivet over før det er bekmørkt.
Ny dag og nye reisemål
Etter tre praktfulle dager her på Elafonisos er vi klare for å reise videre.
Vi takker for oss, og setter snuta mot ferga rett borti veien.
Takk for nå, herlige Elafonisos! Nå reiser vi nordover langs kysten. Og det skal vise seg at undrenes tid ikke er forbi. Eventyret her i Hellas bare fortsetter.
Bli med videre!
Se filmene fra turen til Portugal her.
Se kjøreruta i Portugal her.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
