Ikke alle reisebrev blir som planlagt. Og dette er et av dem. Et reisebrev som ene og alene skulle handle om fantastiske Piemonte og Barolo, vinenes konge. Og en overraskende konsert med Elton John som holder meg i Barolo et ekstra døgn. Så da jeg våkner fredag morgen til nyhetene fra Nice blir min emosjonelle verden totalt snudd på hodet. Kunne vært der den kvelden. Lørdag ettermiddag er jeg der.
Sommer 2016
De siste dagene har for meg handlet om kjærligheten. Kjærligheten til det gode liv, til vinen, til nytelsen, til roen, til tilstedeværelsen og til øyeblikkene vi har sammen. En emosjonell reise jeg ikke ville vært foruten.
Torsdag setter jeg min kjære, lille, gode reisepartner Globia på sin faste plass på dashbordet og vi reiser fra de fantastiske turistmagnetene på den italienske rivieraen til en helt annen type idyll. Og jeg merker når jeg kommer inn i dette området av Italia at det skjer noe med meg.
Piemonte. Barolo, La Morra – Ah!
Jeg kjenner en ro inni meg av å møte disse åsene og dalene her i Piemonte, med sine vinmarker, slott og vakre vingårder.
Jeg kommer til La Morra, og da jeg svinger inn porten til Cascina Ballarin er det som å komme til en helt annen verden. Jeg parkerer bilen nærmest mellom vinrankene hos den trivelige vinprodusenten Giovanni Viberti på en fredelig plass uten annen lyd en fuglene. Og for noen omgivelser! Her er det ingen fornemmelse av campingplass.
Dette er utsikten fra bilen min…
Og da Giovannis nevø Alessandro tilbyr meg vinsmaking av husets Barolo og Barbera nærmest før jeg har tatt nøkkelen ut av tenningslåsen, da er jeg solgt. For denne herlige unggutten kan sitt fag. Han forteller at det er hans bestefar, far og bror som driver stedet, og at han har lært seg alt han kan om vin, både på skolen og av sin familie.
Han gir meg en innføring i vindistriktet Barolo, og jeg får smake på tre varianter av Barolo før vi går over til husets Barbera. Og jeg smaker og nyter villig vekk. For dette er stort for en enkel kar fra Lambertseter, som ikke er spesielt bevandret i vinens verden. Jeg smaker, lytter og lærer, og Alessandro gir meg en flaske med Cascina Ballarins Barbera d’Alba Pilade 2013 i gave fra huset.
Giovanni, sjefen på gården og onkelen til Alessandro, forteller meg at han driver gården sammen med sin far og sin bror, og at det var hans bestefar, som også het Giovanni Viberti, som en gang startet vinproduksjon her. De produserer nå 50.000 flasker i året, hovedsakelig rødvin, og Giovanni forteller at de også leverer vin til Norge.
Jeg har kommet til himmelen, og tenker at jeg trenger denne roen og disse beroligende omgivelsene etter turistracet jeg kommer fra.
Collisioni Festival
Dagen etter tar jeg på meg sandalene og går de tre kilometerne inn til den lille byen Barolo. Er nysgjerrig, og tenker å handle litt mat. Da jeg nærmer meg byen ser jeg på et skilt at det er en ”Collisioni Festival” på gang, og at det er like før festivalen åpner. Et norsk par jeg treffer oppi bakken mot byen forteller meg at selveste Elton John skal ha konsert her på parkeringsplassen dagen etter. Og hit, til denne lille byen med kun 679 innbyggere, kommer popkongen! Til Barolo, vinenes konge. Byen venter besøk av over 100.000 mennesker festivaldagene, får jeg høre.
Jeg hadde planer om å reise til Frankrike, og vurderte Nice denne torsdagen, men slår det fra meg. Å feire franskmennenes nasjonaldag i Frankrike var tanken. Og kanskje også Nice. Takk Elton John for at jeg ikke reiste. Jeg går til slottet i byen og kjøper meg en billett til fredagens konsert, og utsetter reisa fra vidunderlige Piemonte helt til lørdag.Her ser du plassen jeg bor på sett fra Giovannis vinranker oppe i åsen…
Jeg våkner til nyhetene fra Nice, og blir helt slått ut og lei meg. Hva gjør jeg nå? Reiser jeg til Frankrike i det hele tatt på lørdag? Jeg bestemmer meg for å reise. Til Nice. Frykten skal ikke vinne over gleden av å reise fritt rundt i Europa og oppleve vakre steder og treffe enda vakrere mennesker. Jeg vil dit, og jeg vil legge en rose fra oss alle på stedet der tragedien skjedde. En rose plukket i vakre Piemonte.
Jeg sier takk for meg til Alessandro og Giovanni, og flytter meg fra denne vidunderlige vingården til en campingplass nærmere konserten. Camping Sole Langhe. En fin plass, med alt man kan ønske seg, som kafé og swimmingpool med utsikt over til alpene.
Og da jeg har funnet med vel til rette treffer jeg en familie fra Sannes som har mange gode tips å komme med om Frankrike og mulige reisemål. Takk, Kjersti og Eskild, for trivelig selskap og nyttige råd og tips på veien for en fersking som meg.I denne lille vinbyen skal Elton John holde konsert på en parkeringsplass. Fantastisk!
Monika og Jens Håkon – et veldig trivelig bekjentskap… Før konserten treffer meg det norske paret Monika og Jens Håkon, som har kommet fra Cannes for å besøke Barolo og se konserten. Jeg forteller hva jeg har opplevd og hvor jeg har bodd et par netter, og Jens Håkon er ikke sen om å fortelle om sin store lidenskap. Vin! Og helst vin fra dette distriktet.
– Ja, dette er vinenes mekka, kongenes vin eller vinenes konge. Og det er Piemonte og Barolo og Bordeaux som er de vinområdene som vininteresserte valfarter til, sier Jens Håkon ivrig, mens han og hans vakre fru nyter vært sitt glass med lokal rødvin på plassen foran scenen, som stadig fylles opp med flere folk.
– Andre vil kanskje si at Toscana er det store området for vin i Italia, men jeg vil si at Barolo i Italia og Bordeaux i Frankrike – da har du vært der! Og det som er spesielt er at her i distriktet møter du ekte vinbønder som ikke bare tenker kommersielt, men som er genuint opptatt av å lage gode vinprodukter. Ikke nødvendigvis det store salget, men de har viner de er stolte av, sier Jens Håkon.
Og han gir seg ikke med dette. Jens Håkon forteller meg inngående om druen Nebbiolo som Barolo produseres av, og hvorfor den utvikler sine helt spesielle egenskaper og karakteren.
– Bare for noen timer siden drakk jeg en Barolo fra 1954 i huset du ser bak der, forteller Jens Håkon, som smiler med hele kroppen da han kan snakke om lidenskapen sin. Og hans kjære Monika ler godt av sin manns stor hobby. Takk for praten, kjære Monika og Jens Håkon! Det var liksom meningen at vi skulle treffes.
Nå er Elton John klar for å innta scenen.
Byen Barolo har 679 innbyggere. Og besøk av Elton John!
Det gamle popidolet drar sin kjente og kjære låter, og stemningen er magisk allerede fra første låt. Men omtrent halvveis i konserten må jeg forlate det trange menneskemylderet da ryggen min sier stopp. Etter en ryggoperasjon for mange år siden er det kun da jeg står stille på hardt underlag rett opp og ned over lang tid at ryggen blir vond. Og selvfølgelig glemmer jeg det fra konsert til konsert.
Jeg tar bussen tilbake til campingplassen. Og sliten i ryggen, og med Nice-tragedien i hodet sovner jeg for natta.Innom La Morra før jeg forlater dette deilige området…
Klar for Nice
Idag har jeg ett reisemål. Nice. Og jeg sliter litt med å finne en bra plass å reise til. Jeg ender opp med å velge Camping Parc des Maurettes i Villeneuve Loubet, ca 2-3 mil utenfor Nice sentrum.
Etter en spennende tur mot kysten og Monaco, og mange bompasseringer med avgifter i alle retninger kommer jeg endelig frem til en fantastisk fin plass. Den dyreste til nå, 39 euro, men jeg er fornøyd med endelig å ha meg kommet til Frankrike.
Jeg går ned og sjekker stranda, før jeg tar bussen innover til byen.
Før jeg kommer helt inn til sentrum går jeg av bussen langs Promenade de la Plage, 20 minutters busstur før Nice sentrum.
Her ser jeg yrende badeliv og glade mennesker over alt, og jeg rusler på promenaden og tenker på hva som skjedde like i nærheten. Så blir det buss videre inn til strandpromenaden i Nice, der det forferdelige skjedde. Jeg merker det idet jeg går av bussen. En energi av sorg og fortvilelse preger hele stedet. Men også masse kjærlighet og dyp medfølelse fra alle som er tilstede langs promenaden.
Ved den første blomstermarkeringen kommer tårene, og jeg gråter meg gjennom over 80 tilsvarende markeringer på stedet det hver enkelt ble drept. Og over de godt synlige blodflatene ligger det bilder, personlige hilsninger, kjærlighetserklæringer og blomster langs hele promenaden. For meg er det uvirkelig at det kun er snaue to dager siden dette skjedde.
Planen var å også få med meg Vieux Nice, den gamle vakre bydelen, men jeg blir på promenaden sammen med alle som i stillhet viser sin medfølelse og legger på blomster. Og jeg tror at de fleste tenker at det kunne vært en av oss.
Også våre vakre roser fra Piemonte finner sin plass. Jeg er totalt oppløst i tårer, men kjenner samtidig at det er godt å være her, på vegne av alle oss hjemme i Norge, og alle oss som liker å reise rundt i Europa uten frykt. Vi vant over frykten idag.
Etter to timer på promenaden skal jeg ta bussen hjem, men den siste bussen kommer aldri. Så da blir det en taxitur til 50 euro i stedet for en busstur til 1,5 euro. Men hva gjør vel det idag? Totalt utslitt, både fysisk og psykisk, og med all de sterke inntrykkene på netthinnen, sovner jeg langt på natt med min kjære, lille venn Globia ved siden av meg. Ekstra godt å ha henne her akkurat nå.
Det siste jeg tenker på før jeg sovner er om jeg skal reise videre i morgen, eller bli et døgn til, for å se mer av Nice. Bestemmer meg i morgen tidlig.
Her kan du se reiseruta sydover, del 1.
Her kan du se reiseruta nordover, del 2.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
Følg meg gjerne på Facebook!FORRIGENESTE
