Som lidenskapelig fricamper er det ekstra gøy å kunne fortelle at jeg ikke har plugget meg på 230 volt en eneste gang i løpet av mine åtte bobiluker på veien i sommer. Og det mest utrolige; jeg har på det meste brukt bare 35% av batterikapasiteten. En liten kjøretur, og jeg har hatt fulle batterier igjen. Slå den! Ikke rart jeg slenger rundt meg med utropstegn!!!
24. september 2020.
«Vie Energi, værsågod!»
Ja, jeg kunne solgt strøm! Og jeg må si at det har vært en åpenbaring å kunne parkere bilen akkurat der jeg vil, og bare rusle avgårde på mine sandalvandringer i trygg forvissning om at jeg har mer enn nok strøm til at belysning, kjøleskap og dieselvarmer er i full drift, selv om jeg skulle gå meg vill og bli borte fra bilen noen dager. Dette har gitt meg en enorm følelse av frihet, en følelse som anbefales på det sterkeste, folkens!
Så har jeg også en genial inverter i bilen, som sørger for at jeg raskt kan lade opp mac’en min, det viktigste verktøyet jeg har som aktiv reiseblogger. Selvforsynt med strøm, og aldri mer ladeangst. Deilig!
Gass nok til enda en langtur
Som du sikkert har fått med deg er jeg ingen overivrig kokk når jeg er på tur alene. Og siden det kun er matlaging jeg har brukt gass til har jeg mer enn nok gass igjen til enda en langtur. Alt annet, inkludert mitt kompressorkjøleskap (som har stått på fra den dagen jeg kjøpte bilen i november ifjor), går på strøm fra mine fire gode lithiumkamerater bak i bilen.
Her kan du ta en nærmere titt på batteripakka jeg har i bobilen min.
Og apropos mat…
En glede å se gleden
Etter nitriste uker med coronastengte dører har det har vært en fornøyelse å oppleve gleden restauranteiere, servitører og kokker har vist over igjen å kunne stelle godt med sine sultne og tørste gjester. Og jeg har forsynt meg godt av matfatene rundt omkring på denne turen. Tror ikke jeg har gått ned i vekt, nei!
Om jeg ikke har diska opp med de beste matrettene i bobilen har jeg til de grader kost meg med knallgod mat og godt å drikke på kaféer og restauranter rundt i landet. Håper de fleste av dem klarer seg gjennom denne beintøffe tiden.
500 mil og 80 prosent fricamping på åtte uker
Det ble faktisk 500 mil på veien innen jeg var hjemme igjen mot slutten av august, hvorav 80 prosent av overnattingene ble fricamping. Samtlige overnattinger på turen uten å koble meg på landstrøm en eneste gang.
Oj, oj, oj, for et land vi bor i!
Her er reiseruta denne sommeren:
Og her er hele turen fra A til Å:
Reisebrev 1
På tur for å treffe frodige damer i Ekebergparken
Reisebrev 2
Fra hetesommer i Oslo til vintersommer på Haukelifjellet
Reisebrev 3
Vestlandet på sitt flotteste? Bli med til Rosendal og Bømlo!
Reisebrev 4
Hold deg fast! Bli med på bobilturen mellom Bømlo og Balestrand.
Reisebrev 5
To bobildager i Balestrand, kunstnerbygda ved Sognefjorden
Reisebrev 6
Fra vakre Sognefjorden til nye perler i Møre og Romsdal
Reisebrev 7
Bergtatt av marmor og øyriket Smøla. Dette må du bare oppleve!
Reisebrev 8
Kan man øyhoppe med bobil fra Møre og Romsdal til Trøndelag? Nesten.
Reisebrev 9
Bli med til Vega og få gåsehud i ærfuglenes rike
Reisebrev 10
Ta plass og bli med på tur langs vakre Helgelandskysten
Reisebrev 11
Hamarøy og Steigen – reiseglede fra ende til annen!
Reisebrev 12
Endelig tilbake til Lofoten!
Reisebrev 13
Joda, det er sant. Dette er Lofoten!
Reisebrev 14
Fra campingidyll på Rognan til høye svev i Mosjøen
Reisebrev 15
Takk for nå, Nordland. Heisann, Trøndelag!
Reisebrev 16
Bli med på bobiltur til Bergstaden!
Reisebrev 17
Fra Røros til Rondane og Jontunheimen, en kjøretur for minneboka
Reisebrev 18
Å nyte Norge på kryss og tvers i bobil er ingen kunst. Kistefos derimot…
Så ble det en herlig sensommertur til Flåm i begynnelsen av september.
Her er reisebrevet fra turen til Flåm.
Nå starter en ny og spennende bobilperiode for fricamper Vie, nemlig høst- og vintersesongen. Og sannelig min hatt tror jeg at Pia blir med på en tur eller tre også.
Så da er det bare å følge med!
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!