Til Kutná Hora for å se en lysekrone du ikke får på IKEA

Når jeg reiser fra Wroclaw, en av de fineste og mest sjarmerende byopplevelsene jeg noen gang har hatt, er det for å se en kirke som ikke direkte kan kalles sjarmerende. Så bli med på noe helt spesielt i den tidligere tsjekkiske storhetsbyen Kutná Hora. Litt grøss og gru, men også kunst av den helt særegne sorten.

Sommeren 2019

Byen Kutná Hora ligger bare 7 mil unna, Praha, og i følge Google Maps skal turen ta snaue fire timer. Men på grunn av veiarbeid underveis blir det en time ekstra.

Det som overrasker Globia og meg er at det endelig er vakkert landskap å se rundt oss langs veien. Lenge siden sist, faktisk ikke siden vi besøkte Rügen langt der oppe i nord i Tyskland.

Vi kruser nedover med lokal tsjekkisk musikk på radioen. Koser oss!

Litt utpå ettermiddagen ankommer vi denne praktfulle plassen som oser av fred, stillhet og harmoni. Autocamp Transit.

Bare fuglekvitter å høre. Herlig! Jeg tar en liten rusletur på området, og ser at her har noen lagt ned sjel og hjertevarme for å gjøre det trivelig for gjesten sine.

Jeg betaler til damen i resepsjonen, som nærmest ikke kan et eneste engelsk ord, finner meg en fin plass i skyggen, og rusler avgårde innover mot byen.

Jeg hadde vel ikke drømt om at jeg skulle få oppleve nok et hodeskallekapell, som det jeg besøkte i Èvora i Portugal i november i fjor. Men så dukker det opp en variant som om mulig er enda mer spektakulær og ekstrem her i byen Kutná Hora.

Sedlec-ossuaret – beinkirken i Kutná Hora, værsågod!

Hva man gjør når man har en haug med hodeskaller, bein og knokler fra 40.000 mennesker liggende? Hvorfor ikke lage kunst av det, tenkte den tsjekkiske treskjæreren og billedkunstneren Frantisek Rint, da han i 1870 fikk i oppdrag å rydde opp i beinhaugen under Allehelgenskirken. Dette er blant annet hodeskallene og beinrestene fra krigere fra hussittkrigen 1421-1424, med tydelige skader forårsaket av sverd og piler.

Se på dette! Ikke rart mange snur i døra når de kommer hit!

Mektig, vakkert og ekkelt på sammme tid, ikke sant?

Den godeste Frantisek lagde blant annet en enorm lysekrone og våpenskjoldet til Schwarzenberg-familien av knokler. Det sies at lysekronen inneholder minst en av hver knokkel som finnes i det menneskelige skjelett.

Jeg rusler rundt i denne beinkirken en halvtimes tid, og jeg tenker at dette både er en heder til det evige liv, og en makaber ting å gjøre på samme tid.

Denne beinkirkens historie, og byen Kutná Hora, kan du lese mye mer om på kalinkatours.no.

Nei, nå må jeg ut i frisk luft og se mer av denne pittoreske middelalderbyen, som selvfølgelig også står oppført på UNESCO’s verdensarvliste.  Nå vil jeg blant annet se hva annet byen har å by på.

En fredelig vandring i en tidligere Europeisk storhet.

Og dette skal bli en vandring i fred og fordragelighet, for her er det nærmest folketomt i gatene. En sterk kontrast til folkelivet jeg reise fra i den polske byen Wroclaw.

Murhus, kraftige kirkevegger og brosteinsbelagte trange smug preger byen jeg beveger meg gjennom.

Og etterhvert kommer jeg opp på høyden av byen, og får se dette., nemlig Jesuitt-universitetet og den mektige katedralen St. Barbara.

St. Barbara – for et katedralbygg! 

Det viser seg at denne byen en gang i tiden ble styrtrik av sølvgruvedrift, og at de derfor bygde disse mektige katedralene og palassene. På 1400-tallet var denne byen faktisk blant Europa mest velstående. I en periode fra år 1400 var Kutná Hora også kongelig residens.

På kalinkatours.no kan du lese: Kutna Hora oser av gammel storhet, og det ikke uten grunn. Byen konkurrerte med Praha om å være den viktigste byen i Bøhmen, både politisk og kulturelt i perioden mellom 1300 og 1600 tallet. Det var Praha som vant, mens Kutná Hora bevarte mye av det gamle, og er en by vel verdt å få med seg. 

Som du ser består byen av fantastisk vakre kirker, katedraler og historiske bygninger, og har en veldig spesiell atmosfære. Her er mange spennende kaféer og barer, og jeg fikk fred i sjelen av oppholdet her. Selv etter besøket i beinkirken. Egentlig rett og slett en «dødsfin» opplevelse. For livet!

Nå går turen videre mot en kanskje enda mektigere byopplevelse i Østerrike. Følg med!

Se reiseruta til og fra Hellas her.
Se alle filmene fra turen til og fra Hellas her.

Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!

Følg meg gjerne på Facebook!

Close Menu